RIGGARBEIDER: Mannen har jobbet som boresjef i Saipem på Scarabeo 8. Lagmannsretten mener han ble såkalt de facto oppsagt. (Arkivfoto)
Saipem
Etter at oljearbeideren fikk benprotese, startet konflikten med arbeidsgiver. Nå får han 3,2 millioner i erstatning
Boresjefen ble urettmessig oppsagt etter at han mistet beinet i en ulykke på motorsykkel, mener en enstemmig lagmannsrett.
tonje@lomedia.no
Mannen får over 3,1 millioner kroner i erstatning for sitt økonomiske tap og 75 000 kroner i oppreisning.
– Det er interessant at lagmannsretten har kommet fram til at det er en de facto oppsigelse. Vi mener at dette er en riktig og godt begrunnet dom, og vi er åpenbart fornøyde, sier oljearbeiderens advokat, Stian With Indreiten.
Magasinet Industri Energi har ikke lyktes i å få en kommentar fra oljearbeideren. Indreiten opplyser at mannen er på jobb offshore.
– Han er orientert om dommen. Han føler at han har blitt hørt og er svært fornøyd med det, sier advokaten.
Både saksforløpet og rettsprosessen har vært lang og omfattende, og advokaten mener det skal bli godt for hans klient å få avsluttet saken.
Ankesaken var først berammet den 22. september 2020, men på grunn av sykdom ble den utsatt til mars 2021. Dommen fra Gulating lagmannsrett kom den 20. april.
Saipems advokat Merete Furesund skriver i en epost til Magasinet Industri Energi at Saipem går gjennom dommen og foreløpig ikke har konkludert på om de vil anke.
Mye lest: Maskinfører ble sagt opp etter 13 år – får over en halv million i erstatning
Mistet beinet etter ulykke på motorsykkel
Mannen ble fast ansatt som boresjef i Saipem i november 2012. To år senere ble han alvorlig skadd i en motorsykkelulykke og måtte amputere det ene beinet over kneleddet. Boresjefen var da sykemeldt fram til juni 2015, da verneperioden utløp. Han inngikk da avtale med Saipem om ulønnet permisjon i perioden fra 23. juni 2015 fram til 1. juni 2016.
Lagmannsretten har kommet fram til at Saipem brøt permisjonsavtalen ved at de ikke tilbød den ansatte lønn eller arbeid da permisjonstiden utløp, og at Saipems manglende utbetaling av lønn fra 1. juni 2016 innebærer en såkalt de facto oppsigelse.
Det følger av petroleumsloven §§ 9-1, 9–2 og 9–7 at Saipem har ansvaret for sikkerhet og beredskap. Lagmannsretten mener derfor Saipem hadde ansvaret for at boresjefen hadde de nødvendige kvalifikasjonene for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.
Retten er enige med Saipem i at en vanlig helseerklæring ikke holdt i dette tilfellet, men påpeker at arbeidsgiver hadde mulighet til å starte prosessen med å avklare nødvendige kvalifikasjoner allerede kort tid etter ulykken i september i 2014, da det var klart at arbeidstakeren måtte amputere det ene beinet over kneleddet.
Det er ikke fremlagt noe dokumentasjon for at Saipem før utløpet av permisjonstiden foretok seg noe for å avklare hvilke krav de ville stille, og boresjefen ble heller ikke kontaktet av Saipem om disse spørsmålene i permisjonstiden.
Lagmannsretten kan ikke se at boresjefen, uten nærmere anvisning fra Saipem, kunne gjøre annet enn å sørge for å dokumentere at de alminnelige kravene til helse var oppfylt.
Fikk du med deg denne? Oskar (85) jobber fortsatt på verkstedet: – Jeg har ikke tenkt på noen sluttdato
Uenighet om protesen
Etter ulykken fikk mannen en datastyrt og en manuell protese. Det er enighet mellom partene om at den datastyrte protesen ikke kunne benyttes i sone 1 på riggen uten Ex-godkjenning fordi det var usikkert om den datastyrte protesen da innebar en eksplosjonsrisiko.
Saipem har fremholdt at det var avtalt at den ansatte selv skulle sørge for sertifisering av den datastyrte protesen, og at det var først i 2019 at han gjorde dem kjent med at han hadde byttet til den manuelle protesen.
Lagmannsretten vektlegger at den ansatte i en epost fra mai 2016 gir Saipem varsel om at han hadde to alternative proteser som det kunne være aktuelt å benytte. Når det var slik mener lagmannsretten at det var Saipem som måtte klargjøre overfor sin ansatte hvilke krav selskapet mente han måtte oppfylle og hvilke tester han måtte gjennomføre og bestå for å kunne arbeide offshore.
Saipem mener boresjefen ikke sto til disposisjon for dem ved at han ikke møtte på arbeid, og at han uansett ikke var tilgjengelig blant annet fordi han gjennomførte lengre opphold på rehabiliteringsinstitusjoner i 2017.
Retten legger vekt på at arbeidstakeren ikke fikk noen innkalling til arbeid, og at den klart mest konstruktive medvirkningen fra boresjefen var «å gjøre nettopp det han gjorde, altså å trene for være best mulig rustet til å komme tilbake i arbeid.".
Vitnene fra rehabiliteringsinstitusjonene har beskrevet at oljearbeideren hadde lagt ned en innsats langt over det som var vanlig, og at han hadde vist stor fremgang.
Denne skaper debatt: Kan arbeidsgivar ta delar av tipsen til tilsette? Denne rettssaka vil påverke heile bransjen
Høyere erstatning i lagmannsretten
Boresjefen får over 3,1 million i erstatning for sitt økonomiske tap og 75 000 kroner i oppreisning. Det er vesentlig høyere enn i tingrettens dom, hvor han fikk henholdsvis 1,1 millioner kroner og 50 000 kroner.
Stavanger tingrett avsa den 3. desember 2019 en dom som sier at det ble gjort en ugyldig oppsigelse. Det var Saipem som anket saken til lagmannsretten.
Etter tingrettens dom har boresjefen gjennomført en test på NOSEFO testsenter den 27. mai 2020. Den 27. oktober 2020 inngikk partene en avtale om endrede ansettelsesvilkår der mannen er ansatt som senior borer. Han var deretter en del av ressursgruppen/vikarpoolen til Saipem, og han er nå i ordinær turnus.
Klubbleder Robert de Vries i LO-forbundet Industri Energi har nå permisjon fra vervet en periode. Men han har vært sterkt involvert i saken fram til medlemmet den 5. januar 2021 informerte om at han ville bytte advokat. Dermed forberedte Industri Energis advokat saken for lagmannsretten, men ble koblet av før den ble prosedert i lagmannsretten.
– Arbeidsgiver har gått på tap etter tap i denne saken, både i tingretten og i lagmannsretten. Vi er godt fornøyd med dommen i lagmannsretten, hvor medlemmet fikk en vesentlig høyere erstatning enn i tingretten, sier de Vries, som håper for medlemmets del at saken blir avsluttet.
Lagmannsretten har også dømt Saipem til å betale saksomkostningene.
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
36.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
I 20 av de 295 yrkene som er med i statistikken tjener kvinner mer enn menn.
Brian Cliff Olguin
I disse yrkene tjener kvinner mer enn menn
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Roy Ervin Solstad
Nytt forslag kan få fire av fem turbussjåfører til å slutte
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Se hvem som skal forhandle om din nye lønn
Det danske lønnsoppgjøret i 2023 ble godt for arbeiderne. (Arkivfoto).
Colourbox
Så mye øker lønna til danskene – mer enn LO ser for seg i Norge
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Som AUF-leder talte Ina Ap-ledelsen midt imot. Nå er det krise i partiet
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.
Bjørn A. Grimstad
Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Kommentar
Det er på tide å få tilbake mer åpne skattelister, skriver Kjell Werner.
Berit Roald / NTB
«Åpne skattelister er viktig for tilliten i samfunnet»
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
Geir Ove Kulseth fikk ni stemmer flere enn motkandidat Eystein Garberg.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp i EL og IT Forbundet
Industriarbeiderne gikk fra næringsområdet samlet og videre til et torgmøte i Raufoss sentrum.
Fellesforbundet avd. 23
500 streika mot høye strømpriser på Raufoss
Et lønnstillegg på 3.000 euro for de tyske postansatte ble oppnådd i tolvte time, etter at de DHL-ansatte organisert i fagforbundet Verdi hadde signalisert stor streikevilje og stort engasjement.
DHL
Lønnsfest for tyske postansatte – eierne blar opp for å avverge streik
Hovedtillitsvalgt for SL, Svein Olav Farstad (til venstre) og verneombud Stig Rune Lothe er begge selv lærere ved Eid ungdomsskole. Nå ber de på nytt om at basestasjonen med tre mobilantenner på taket til skolen blir fjernet.
Anders Tøsse