Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Seier i det tyske valget for et parti som lover en minimumslønn på 12 euro er et stort løft for kampanjen for å få slutt på fattigdomslønnen i hele Europa, mener den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS).

– Det må få som konsekvens at EUs direktiv om minstelønn forbedres, er budskapet.

Tyskland er for tiden blant to av tre EU-land hvor minstelønnen er satt under EUs risiko for fattigdomsgrense (60 prosent av den nasjonale medianlønnen) samt under 50 prosent av gjennomsnittslønnen.

Oversikt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

– Det tyske valgresultatet er en klar stemme for anstendig minstelønn fra Europas største medlemsland, sier visegeneralsekretær i DEFS, Ester Lynch i en pressemelding.

– Arbeidstakere bør aldri måtte velge mellom å varme opp hjemmet sitt, gi familien ordentlig mat eller betale husleien. Men det er akkurat det valget millioner av arbeidere står overfor i to tredjedeler av EUs medlemsland, inkludert Tyskland, der minstelønnen for øyeblikket er for lav, sier hun.

Hun mener tyske velgere har sagt høyt og tydelig at minstelønn inn lenger kan våre fattigdomslønn og at Europa nå må få foran og sikre at minstelønn garanterer en anstendig levestandard i alle medlemslandene.

– Hvis ikke, vil den allerede alvorlige sosiale og økonomiske ubalansen mellom EUs medlemsland bare bli verre. Det som er bra for en tysk arbeider, er bra for en spansk, rumensk, irsk eller estisk arbeider, poengterer hun.

Mer om minstelønn: Her er den nye lovfesta minstelønna i ni bransjar

– Gledelig valg

Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) er Tyskland-kjenner og styreleder i den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen. Han kan bekrefte at økt minstelønn har vært en kjernesak for det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) lenge.

Aktuelt: Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten

Partiet har vært en forkjemper for at minstelønnen i det hele tatt er så høy som den er, selv om 9,60 Euro i timen bare er 48 prosent av medianlønnen og 43 prosent av gjennomsnittslønnen i Tyskland.

Sverre Myrli, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet.

Tri Nguyen Dinh

– Da SPD kom inn i storkoalisjonen igjen i 2013 var det blant de viktigste kravene til partiet å øke minstelønnen. Det fikk de også Angela Merkel og det kristendemokratiske partiet (CDU) med seg på, sier Sverre Myrli til FriFagbevegelse.

Stor oversikt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Etter en kampanje fra den tyske fagforeningen, ble en minimumslønn på 12 euro et overordnet valgløfte for det tyske sosialdemokratiske partiet SPD ved årets valg. Partiet signaliserer å vedta dette neste år.

Det vil i så tilfelle føre Tysklands minstelønn opp til 60 prosent av den nasjonale medianlønnen og resultere i en lønnsøkning på 25 prosent for 10 millioner arbeidstakere.

Myrli har vært på alle valgvakene til SPD i Berlin de siste 20 årene, men var forhindret denne gangen.

– Det var jo synd, siden det ble valgseier. Det var en gledelig seier. Du må huske at SPD bare for et halvt år siden lå nede på 12–13 prosent på meningsmålingene, og har altså doblet oppslutningen bare på et halvt år, sier Sverre Myrli.

Det er ikke avklart hvem som blir ny forbundskansler i Tyskland, men mye tyder på at det nettopp er Olaf Scholz (SPD) som kan overta etter Angela Merkel.

Kim Tomas har en av Norges dårligst betalte jobber: – Lønna gjør noe med stoltheten vår

Representerer 45 millioner

DEFS representerer 45 millioner medlemmer fra 89 fagforeningsorganisasjoner i 39 europeiske land.

De nordiske landene er motstandere av minstelønn og har ikke innført det i sine land. Bakgrunnen er at høy verdiskapning, lav arbeidsledighet og jevn inntektsfordeling oppnås best ved tarifforhandlinger.

LO er helt tydelig på at lønn skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

I land med lavere organisasjonsgrad og lavere tariffavtaledekning enn i Norge er partene imidlertid avhengig av at minstelønn fastsettes i lovgivning. Et eksempel er Tyskland, der fagbevegelsen lenge var sterkt imot lovgivning om minstelønn. Da organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen stadig ble lavere, ble likevel minstelønnslovgivning en ønsket løsning, også av fagbevegelsen.

En annen årsak til behovet for den tyske minstelønnsloven er at antallet lavtlønte økte kraftig fra slutten av 1990-tallet. I 2001 hadde 17 prosent av alle fulltidsarbeidende en lønn lavere enn to tredjedeler av medianlønnen. I 2010 hadde tallet steget til 22 prosent.

Når minstelønn fastsettes i kollektive avtaler, som i Norge, slipper staten å regulere minstelønn samtidig som lønnsdannelsen fortsatt kan være partenes domene. I dette arbeidet har LO og andre organisasjoner en avgjørende rolle. Allmenngjøring skal være unntaket som bekrefter hovedregelen om at lovgivning om nivået på lønn ikke er nødvendig.