TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

–Det er ikke mange medlemmer i det sittende Europaparlamentet som har en faglig bakgrunn, og blant de som nå kjemper om de 751 plassene, er det ikke stort bedre. Jeg tipper vi ender opp med 20-25 representanter som kan sies å ha en skikkelig fagforeningsbakgrunn, sier Bernadette Ségol, generalsekretær i Den europeiske faglige samorganisasjonen EFS.

EFS støtter ikke et spesielt politisk parti ved dette valget, men Ségol legger ikke skjul på at i valget mellom de to toppkandidatene, sosialdemokratenes Martin Schulz og de konservatives Jean-Claude Juncker, så er det Schulz som kommer fagbevegelsen mest i møte.

For fagbevegelsen er det sysselsetting og den økonomiske politikken som har topp prioritet. Siden 2008 har Europa tapt ti millioner arbeidsplasser. I mange av EU-landene, spesielt kriselandene i sør som Hellas, Spania, Portugal og Italia, er ledigheten helt opp i 20-25 prosent. Dramatisk er situasjonen i Spania, der langt over 50 prosent av ungdom under 25 år ikke finner noe arbeid.

Ny økonomisk politikk

For fagbevegelsen er det derfor viktig å få en fullstendig ny økonomisk politikk. Sparepolitikken med reduserte offentlige budsjetter og lave investeringer har bevist at den er feil, mener Ségol.

Hun vil ha større makt til Det europeiske parlament, og hun mener at den nye kommisjonspresidenten bør utpekes av parlamentet og ha basis i et flertall av representantene.

–Nå kan parlamentet bare gi en anbefaling når det gjelder valg av ny president. Det blir en viktig test på vårt demokrati hva som skjer etter valget. Dersom Martin Schulz skulle gå seirende ut av valget, kan likevel regjeringssjefene velge å se bort fra valgresultatet og velge en annen. Det vil være drepende for demokratiet i Europa, sier hun.

Lav valgdeltakelse

–Valgdeltakelsen har alltid vært lav og ligger an til å bli rundt 40 prosent også denne gang. Hvorfor bør fagorganiserte stemme på søndag?

–Valget er viktig fordi Europaparlamentet kan presse på for å få EU til å føre en bedre økonomisk politikk med vekt på økte investeringer, mer vekst og dermed flere arbeidsplasser, sier EFS-lederen.

På spørsmål om fagbevegelsen i noen grad blir representert i det nye parlamentet svarer både Ségol og lederen for LOs Brusselkontor, Knut Arne Sanden, at det er veldig få faglige tillitsvalgte blant kandidatene.

–Skal vi se, vi har Ole fra Danmark og Olle fra Sverige, begynner Sanden.

Det virker nesten som om han kan telle dem opp på ti fingre. Men det er nok noen flere. Ole Klæstrup Christensen fra Danmark, Olle Ludviksson fra Sverige, Claude Roland fra Belgia, Judith Darling fra Storbritannia, Ewelyn Regner fra Østerrike, 3-4 tyskere og så videre. Joda, de finnes, men Ségol og Sanden er enige om at stort flere enn 20-30 med aktiv tillitsvalgtbakgrunn blir det heller ikke.

Schulz mot Juncker

I forgrunnen i årets valgkamp står den tyske sosialdemokraten Martin Schulz og den konservative Jean-Claude Juncker fra Luxembourg. De er ikke bare kandidater for sine respektive land, men er valgt av sine europeiske fraksjoner.

Mens Juncker, som mangeårig statsminister og sentral i gjeldsforhandlingene de siste årene, står for den offisielle sparepolitikken til EU, vil Schulz ha større fart på økonomien, mindre sparing og mer investeringer.

På et møte i den østtyske byen Cottbus, tett ved den polske grensen, er han i sitt ess. Han er på valgmøte hos fagforbundet IG BCE som organiserer ansatte i bergverk, kjemi og energi. Schulz langer ut mot sin hovedmotstander som han sier i mange år har styrt et land som har gjort nyliberalisme og skatteparadis til en forretningsmodell. Schulz vil det motsatte.

Brunkull og miljø

Da lar han seg heller ikke forstyrre av at han befinner seg i en av Tysklands brunkullregioner, og at kameratene i salen ønsker forsikringer om at den miljøskadelige brunkullproduksjonen skal fortsette og helst utvides. Schulz vil ha mer vekst og han vil satse på alternative og miljøvennlige energiformer som på sikt vil kunne erstatte brunkull. Kullkameratene puster lettet ut. Applausen tyder på at de er klare til å stemme.

Ved siden av usikkerheten med en svært lav valgdeltakelse er det stor spenning knyttet til hvilken innflytelse de høyreradikale partiene får i det nye Europa-parlamentet. Fra flere øst- og søreuropeiske land kan man vente et betydelige innrykk av ytterliggående høyrepartier.

Nynazister og høyreekstreme

Kommunalvalgene i Frankrike i forrige uke tyder på at Nasjonal Front kan bli en stor gruppe, og endringene i vaglovene i Tyskland åpner for at tyske høyreekstremister og nynazister får plass i Strasbourg.

Den tyske Forfatningsdomstolen vedtok nemlig tidligere i år at den tyske ordningen med sperregrense strider mot forfatningen. Hittil har tyskerne hatt en sperregrense på fem prosent, men etter mange protester ville regjeringen nå senke den til tre prosent. Forfatningsdomstolen sier imidlertid at det ikke er lov til å ha noen sperregrense i det hele tatt. Med 96 tyske seter i parlamentet vil derfor nynazister og andre høyreekstremister kunne komme inn med en oppslutning helt nede i halvannen til to prosent.

Mange tyskere, spesielt innen fagbevegelsen, tenker med gru på at nynazister skal stå opp i Europa-parlamentet i de neste årene.