Få opp farta, Erna! Det er kravet fra fire hovedorganisasjoner som vil ha svar om delingsøkonomi
For nesten fire måneder siden skrev fire hovedorganisasjoner brev til statsministeren om delingsøkonomi. Svaret lar vente på seg.
De representerer 1,7 millioner arbeidstagere. Men får ikke svar fra statsministeren.
Ole Palmstrøm
helge@lomedia.no
– Det er en arrogant holdning når vi ikke en gang har fått bekreftelse på at brevet er mottatt. Vi representerer til sammen 1,7 millioner arbeidstagere som sammen har gitt uttrykk for våre bekymringer i forhold til et arbeidsliv i endring. Dette sier med tydelighet hva regjeringen egentlig mener om trepartssamarbeidet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til LO-Aktuelt.
En samlet norsk arbeidstakerside mener flertallet i delingsøkonomiutvalget, som la fram sin innstiling i begynnelsen av februar, tar for lett på sentrale utfordringer som følger av delingsøkonomien.
Derfor sendte LO, Unio, YS og Akademikerne et felles brev til statsminister Erna Solberg der de ber om et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om delingsøkonomien.
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
«Delingsøkonomiutvalget peker på mange muligheter som følge av den teknologiske utviklingen. Flere av de mest sentrale utfordringene knyttet til delingsøkonomien er imidlertid ikke godt nok belyst av utvalget. Vi vil understreke behovet for fornuftige reguleringer av delingsøkonomien. Dette handler om å ta vare på og videreutvikle det velorganiserte arbeidslivet og velferdssamfunnet som vi har i Norge», heter det i brevet.
Fire måneder
Fire måneder senere venter organisasjonene fortsatt på svar.
– Det er ikke holdbart å oppføre seg slik mot en så stor gruppe arbeidstagere. Vi må selvsagt se på om vi skal foreta oss en ny henvendelse. Men når statsministeren ikke gidder svare, vet vi ikke om det er noen vits, sier Tinnlund.
Det største ankepunktet mot utvalgets innstilling, er at flertallet i utvalget gjemmer seg bak at delingsøkonomien ikke har kommet så langt i Norge.
– Eksemplene fra utlandet viser hvor ille det kan gå. Vi må ta tak før problemet blir for stort og uhåndterlig. Dette handler i bunn og grunn om hva slags samfunn vi vil ha. Det handler om et organisert arbeidsliv, om begrepene i arbeidsmiljøloven, HMS, og sosiale rettigheter for den stadig økende gruppen med løsere tilknytning til arbeidslivet, påpeker Tinnlund.
• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale
Vil ha lovutvalg
«Delingsøkonomien kan gi muligheter, men disse må ikke være basert på at sosiale rettigheter og sikkerhetsnett blir salderingspost. Det bekymrer hele den norske arbeidstakersiden at disse forholdene ikke tas på alvor av delingsøkonomiutvalgets flertall», mener de fire hovedorganisasjonene.
LO, Unio, YS og Akademikerne foreslår at det nedsettes et lovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat. Arbeidsrettslige verneregler må gjelde hvis avtalen forventer eller stiller krav om arbeidsplikt. En definisjon av arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet må avklares.
«Vilkårene må være like for alle som driver i en næring, enten de er tradisjonelle bedrifter eller basert på apper og nye teknologiske løsninger. Regelverket må være teknologinøytralt», mener de.
Fra Statsministerens kontor får LO-Aktuelt opplyst at brevet fortsatt er til behandling.
– Når det gjelder delingsøkonomiutvalget har partene i arbeidslivet vært invitert til å delta der. Partene har også sendt inn høringssvar til utvalgets innstilling. Høringsfristen har akkurat gått ut, heter det i en mail fra Statsministerens kontor.
• Følg oss på Facebook
