TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Andelen virksomheter som svarer at arbeidslivskriminalitet er vanlig i byggebransjen, har sunket fra 37 prosent i 2015 til 27 prosent i 2018. Dette skriver sentrene mot arbeidslivskriminalitet i sin årsrapport som nå er offentlig. Det er Skatteetaten som har gjennomført undersøkelsen hvert år siden 2015.

Undersøkelsen viser at bedriftene opplever at det er færre konkurrenter som driver med andre lovbrudd knyttet til arbeidslivskriminalitet.

ph

Forskjeller mellom bransjer

Det er ganske store forskjeller fra bransje til bransje. Innenfor malerbransjen svarer tre av fire virksomheter at de konkurrerer mot firmaer som jobber svart. I næringslivet som helhet er gjennomsnittet litt over 30 prosent.

Rapporten tegner et ganske positivt bilde av det arbeidet som blir nedlagt i a-krimsentrene. Det er godt samarbeid og samarbeidet fører til mer effektivt arbeid i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Men fortsatt er det ikke fri flyt av informasjon mellom etatene på a-krimsenterne.

«Nødvendige hjemler for deling av informasjon mellom etatene, er fremdeles ikke på plass», heter det i rapporten. Ulike regler for taushetsplikt i de forskjellige etatene er problem når en skal utveksle informasjon. Å gjøre noe med dette problemet har vært en prioritert oppgave for regjeringen.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Seks fylker uten a-krimsentere

Det er til sammen sju a-krimsentere i landet. De fylkene som ikke har slike sentere er Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Østfold, Troms og Finmark.

Tradisjonelt har mye av arbeidet på a-krimsenterne vært rettet mot byggebransjen, men årsrapporten viser at flere bransjer har havnet i akrimsenternes søkelys. A-krimsenteret i Oslo har i 2018 hatt mye oppmerksomhet rettet mot kriminalitet i transportbransjen. Andre aktuelle bransjer er landbruk, bilverksteder, fiskeri og serveringsbransjen.

A-krimsenterne er i utgangspunktet bemannet av Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Nav og politi. I tillegg er skatteoppkreverne, kemnerne representert på de fleste senterne. Men de samarbeider også med andre kontrolletater der det er nødvendig. Dette kan være Mattilsynet, el-tilsynet eller Brannvesenet.

ph

Brannvesenet kontrollerer

A-krimsenterne kontrollerer også innkvartering som arbeidsgiveren stiller til disposisjon. De har kommet over flere tilfeller der næringslokaler er tatt til bruk som bolig for arbeidere. I disse tilfellene har både brannvesenet og el-tilsynets kompetanse vært viktig for å få stengt disse boligene.

I rapporten kommer det fram at antallet virksomheter har gått ned fra 2017 til 2018. I 2017 ble 2.100 virksomheter kontrollert, mens tallene for 2018 er 2.000. Antallet arbeidsplasskontroller har derimot økt.

Kampen om sannheten er i gang. Arbeidsminister Anniken Hauglie skriver i en e-post til FriFagbevegelse at «Arbeidstilsynet har det siste året gjennomført flere tilsyn og gitt flere bøter enn året før.»

Følg oss på Facebook

Skurkene i arbeidslivet

Stortingsrepresentant Arild Grande fra Arbeiderpartiet sier til FriFagbevegelse at antallet tilsyn går ned, og at det er en metode for regjeringa å skjule effekten av de såkalte «ostehøvelkuttene».

I årsrapporten fra Arbeidstilsynet som FriFagbevegelse omtalte torsdag, oppgir Arbeidstilsynet at antall tilsyn har sunket for hvert år, fra nesten 18.000 i 2015 til 13.400 i fjor.

Arbeidsminister Anniken Hauglie er fornøyd med det rapporten viser:

– Tallene viser at regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet lykkes med å stoppe mange av skurkene i arbeidslivet. Arbeidstilsynet har det siste året gjennomført flere tilsyn og gitt flere bøter enn året før. Nå ser vi at arbeidslivskriminaliteten går ned. Det er bra for de ansatte, for bedriftene som driver lovlydig og for samfunnet – som hvert år taper milliarder som følge av arbeidslivskriminalitet, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

ph

Svartmaling av tilstanden

Hun er fornøyd med arbeidstaker- og arbeidsgiversiden som gir meget gode og konstruktive bidrag til kampen mot arbeidslivskriminalitet.

– Det er kun sammen vi kan stoppe dem som prøver å ødelegge for alle de seriøse i norsk arbeidsliv. Dette er et godt eksempel på hvor viktig et organisert arbeidsliv er, og en seier for den norske modellen.

Men hun er ikke like fornøyd med opposisjonen.

– Opposisjonen, med Ap i spissen, driver utstrakt svartmaling av tilstanden i norsk arbeidsliv. De får det til å høres ut som om vi er på vei mot løsarbeidersamfunnet. Det virker litt desperat, for fakta forteller en annen historie. Undersøkelser viser at ni av ti trives på jobben, og vi ser nå at ledigheten fortsetter å falle og at andelen folk i jobb stiger, skriver hun til FriFagbevegelse.

Ikke foten av pedalen

Stortingsrepresentant Arild Grande mener at det er færre tilsyn og for Arbeidstilsynets del er det også en nedgang i tallet for veiledninger.

– Dette er svært alvorlig fordi det betyr at det skader det forebyggende arbeidet.

Grandes forslag er at regjeringen lager en opptrappingsplan for Arbeidstilsynet og gir tilsynet også rett til å kontrollere innleie. Statens Vegvesen må gis utvidet rett til å kontrollere sjåførenes arbeidsvilkår. Det bør opprettes a-krimsentere over hele landet. Politiets etterforskning i a-krimsaker må effektiviseres. Taushetsplikten mellom etatene i a-krimsenterne må oppheves. I tillegg må det kunne gis strengere reaksjoner.

Men statsråden er utålmodig:

– Vi kan ikke ta foten av pedalen. Vi skal fortsette å jage de kriminelle fra skanse til skanse, med hyppige tilsyn og høye bøter. De som ikke følger lover og regler skal sove dårlig om natten, og de skal få svi på pengepungen. I tillegg skal vi gjøre det lettere for folk ikke å støtte opp under arbeidslivskriminalitet, blant annet ved å gjøre det lettere å handle hvitt.

ph

Fagforeningene fortjener ros

Hun mener at det er behov for tiltak. Det er store utfordringer i deler av overnattings- og serveringsnæringen, så Arbeidstilsynet øker størrelsen på gebyrene. Nå kan tilsynet gi gebyrer på godt over 100.000 kroner til de som heretter nekter å innrette seg etter lover og regler ment å ivareta arbeidstakerne risikerer gebyrer på godt over 100.000 kroner.

Forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet har fått lest rapporten.

– Det er bra om omfanget av a-krim er redusert, slik rapporten gir inntrykk av. Etatene, og ikke minst fagforeningene, fortjener ros for den innsatsen som er lagt ned, sier Andersen i en kommentar til FriFagbevegelse.

– Rapporten må ikke bli en sovepute for regjeringen. Den må føre til at trykket holdes oppe, og at etatene får ressurser til flere tilsyn og kontroller. I tillegg må innsatsen for et organisert arbeidsliv og mulighetene for å stoppe ulovlig innleie må styrkes, sier han.