Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Regjeringen har nå fremmet fem forslag i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Forslagene har vært kjent en stund, men nå blir de fremmet slik at de kan bli behandlet i Stortinget før sommeren og bli regjeringsammunisjon inn i valgkampen.

LO har lenge vært på regjeringen om å få straffebestemmelser om lønnstyveri inn i straffeloven. Når de nå får dette ønsket oppfylt bør det føles som en seier. Så seint som på Arbeiderpartiets og LOs nettmøte om et seriøst arbeidsliv tidligere denne uka gjentok LO dette kravet.

Bedre balanse

Motargumentene mot forslaget har vært at lønnstyveri allerede er forbudt, og dekket opp av andre lover. En del høringsinstanser mente at det også fantes gode grunner til å holde tilbake lønn for eksempel hvis en bedrift holdt på å gå konkurs. At det ville være urimelig å gjøre dette straffbart.

Departementet avviser ikke dette, men mener at en straffebestemmelse vil gi en bedre balanse mellom hvordan samfunnet behandler arbeidsgivere som «stjeler» fra sine arbeidstakere og arbeidstakere som stjeler fra sin arbeidsgiver.

Aktuelt: Ap og LO lover storrengjøring i arbeidslivet

Seks års fengsel

I forslaget til lovtekst er det to typer lønnstyveri. Vanlig lønnstyveri skal kunne straffes med inntil to års fengsel. Grovt lønnstyveri vil få en strafferamme på seks år. Om lønnstyveri er grovt eller ikke vil avgjøres om hvor systematisk eller organisert dette er.

De andre forslagene som regjeringen kommer med nå, er et forslag om muligheten til å straffe arbeidsgivere som ikke har opprettet obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. Fra 1. januar 2006 har alle bedrifter hatt plikt på seg til å opprette en tjenestepensjon for sine ansatte. Men det har ikke vært noen straff for de arbeidsgiverne som ikke har meldt sine ansatte inn i en pensjonsordning. Nå ønsker regjeringa å gjøre dette straffbart. Regjeringen foreslår en strafferamme på to år.

Torbjørn Røe Isaksen: Her er våre viktigste tiltak mot kriminelle i arbeidslivet

Arbeidstilsyne kan gi pålegg om lønn

Til nå har Arbeidstilsynet bare hatt hjemmel til å pålegge en arbeidsgiver å betale rett lønn i framtida. I dag har ikke Arbeidstilsynet noen mulighet til å hjelpe ansatte som ikke har fått det de har krav på. Nå vil regjeringen endre dette ved at Arbeidstilsynet også kan gi pålegg til en arbeidsgiver om å betale den lønna han skulle ha betalt.

Regjeringen foreslår også forbud mot kontant lønnsbetaling. En arbeidsgiver skal ha plikt til å utbetale lønningene via bank. Ved å forby kontant lønnsutbetaling vil utbetalingene være sporbare og gjøre det vanskeligere å unndra skatt. Et påbud om å betale lønn via bank også vil kunne hindre uenighet om utestående lønn.

A-krimsenterets årsrapport: Mer enn 4000 er ansatt i bedrifter drevet av kriminelle

Kriminell bransje

Det femte forslaget regjeringen fremmer nå er forslaget om en godkjenningsordning for bilbransjen. Bakgrunnen for forslaget er at spesielt innen bilvask er det avdekket mye kriminalitet. Departementet mener at en godkjenningsordning vil være med bedre arbeidsmiljøet for de ansatte, og også motvirke sosial dumping, useriøsitet og kriminalitet i bilbransjen. Departementet mener en godkjenningsordning er egnet til å oppnå disse hensynene. Godkjenningsordningen og et register over hvem som er godkjent, vil gi kundene mulighet til å identifisere seriøse aktører i markedet samtidig vil offentlige myndigheter få et bedre verktøy for å kunne føre effektivt tilsyn.

Mye delt: En lov mot lønnstyveri kan bli et slag i lufta, tror Økokrim-sjefen