Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Kvinnen er fylkestillitsvalgt i et LO-forbund og har kontorplass i Alta, men jobber også en del på hjemmekontor. Resten av arbeidstiden brukes stort sett til møter og besøk rundt omkring i fylket.

Arbeidsstedet flyttes altså hver dag til det stedet der hun har en jobb å gjøre. Morgenen da uhellet skjedde, skulle kvinnen i et møte på universitetet på formiddagen.

For å utnytte arbeidstiden mest mulig effektivt, brukte hun timen før møtet til å ta unna noe arbeid på hjemmekontoret. Dette sparte henne også for en del kilometer og tid brukt i bil.

Sklir på isen og får varige skader

Kalenderen viser februar 2018, og ute er det glatt. På vei ut til bilen sklir kvinnen på en issvull og faller. Håndleddet må opereres, og hun får etter hvert konstatert varige skader.

Likevel mener både Nav, Trygderetten og lagmannsretten at hun ikke har krav på erstatning for yrkesskade.

Hadde hun falt på vei fra kontoret til bilen for å reise til et jobbmøte, ville saken vært en helt annen.

LO-advokat Alexander Lindboe slår fast at slik jobbing i realiteten skjer på den enkelte arbeidstakers egen regning og risiko.

– Dagens rettstilstand er tilsynelatende slik at man kun har krav på erstatning når jobbing hjemme er nødvendig og hensiktsmessig den dagen ulykken skjer. Altså må arbeidstakeren spørre seg selv i forkant om de samme oppgavene kunne vært utført på kontoret, sier juristen til FriFagbevegelse og føyer til:

– Dette betyr at det er langt dårligere yrkesskadedekning på hjemmekontor en om man skader seg på arbeidsplassen. Selv med skriftlig avtale om hjemmekontor, er man ikke garantert noen dekning for yrkesskade.

Ingen avklaring i Høyesterett

Etter å ha kommet til kort i Hålogaland lagmannsrett, bestemte kvinnen seg for å anke til Høyesterett.

Advokaten hennes mente saken var prinsipiell og at det var behov for en rettsavklaring. Derfor ble han både overrasket og skuffet da Høyesterett avviste kvinnens sak.

– Jeg er svært kritisk til at de ikke tar saken inn når man ikke tidligere har behandlet kriteriteriet om at jobben må utføres «på arbeidsstedet». Jeg skjønner ikke at de kan mene at saken ikke er prinsipiell nok! Særlig siden både Trygderetten og lagmannsretten la til grunn av kvinnen var i arbeid da ulykken skjedde, og at det var i arbeidstiden. I tidligere saker har Høyesterett lagt avgjørende vekt på om man er «i arbeid», sier Lindboe.

Mye delt: Rune ble tilkjent millioner for sin yrkesskade. Etter 13 år får han omsider pengene

– Praksis fra 70-tallet!

Dommen i lagmannsretten ble avsagt med dissens, to dommere mot én.

Flertallet mente at man bare har krav på yrkesskadeerstatning dersom det var helt nødvendig å jobbe hjemmefra akkurat den dagen skaden skjedde. Altså at arbeidet ikke like gjerne kunne være utført på arbeidsplassen.

Alexander Lindboe mener dommerne forholder seg til en forståelse som ikke er i tråd med tiden vi lever med. Han påpeker at tidligere dommer som ble framhevet i retten, stammer fra 70-tallet og er foreldet siden de stammer fra en analog tidsalder.

Den ene gjelder en hjemmesykepleier som ikke hadde egen kontorplass, og derfor måtte skrive rapporter hjemme etter endt vakt. Det ble fra rettens side vurdert at dette var «nødvendig og hensiktsmessig».

Men dette skjedde i en tid der man verken hadde PC, nettbrett eller mobil, understreker Lindboe og føyer til:

– Retten har ikke tatt innover seg den utviklingen som har skjedd i samfunnet. Nå kan man gjøre kontorjobber nærmest hvor som helst.

Den andre saken som er med å danne rettspraksis, stammer fra 1973.

Arbeidslederen i et entreprenørselskap fikk kontoret flyttet til boligen sin i forbindelse med et prosjekt. Fasttelefonen ble også flyttet til boligen.

Skaden mannen pådro seg, ble godkjent fordi kontoret reelt sett var i hjemmet hans.

Jobbing fra hjemmekontor skjer i realiteten på den enkelte arbeidstakers egen regning og risiko, mener LO-advokat Alexander Lindboe.

Sissel M. Rasmussen

Ingen sikkerhet fra skriftlig avtale

På den tiden var det sjelden ansatte jobbet hjemmefra. Nå antar man at minst en million arbeidstakere gjør dette ofte eller en gang iblant.

Enkelte steder har man innført generelle retningslinjer på jobben, som at man kan velge å jobbe hjemmefra en eller to dager i uken.

Andre steder kan det foreligge skriftlige kontrakter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hvor mye arbeid som kan uføres hjemme.

Det siste vil for mange virke som en bedre garanti dersom skader skulle oppstå, men en er heller ikke da garantert yrkesskadedekning, understreker LO-advokat Lindboe.

Han minner om at Alta-kvinnene han har bistått, hadde en såkalt fri stilling. Hun kunne jobbe når hun ville og fra hvor hun ville ut fra hva hun selv mente var hensiktsmessig. Hun hadde ikke skriftlig avtale om hjemmekontor, men Lindboe understreker at vervet som tillitsvalgt på fulltid forutsetter utstrakt bruk av hjemmekontor.

– Rammene rundt vervet er likestilt med avtale etter hjemmekontorforskriften, mener han.

Likevel avviste retten kravet hennes om erstatning for skaden som skjedde mellom to oppdrag. Normalt er man yrkesskadedekket når skaden skjer under reisen på vei fra et oppdrag til et annet.

Det var NRK som først omtalte dommen i Hålogaland lagmannsrett.

Innsikt: Borte bra eller hjemme best? Slik er hjemmekontor-reglene

Felles brev fra arbeidstakersiden

I dommen gjentas et argument som ble brukt i Trygderetten; faren for at det skal bli for mange som har krav på dekning av yrkesskade.

Man frykter at det skal være nok å sjekke e-post ved kjøkkenbordet før man reiser til kontoret, for å kunne hevde at skader som oppstår på reisen, skal utløse erstatning.

Flere hovedorganisasjoner mener det er behov for tydeligere regler. Og at man er sikret erstatning også når man skades på hjemmekontor.

LO, Unio, YS og Akademikerne har sammen med arbeidsgiverorganisasjonen Virke sendt et brev til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Der tar de til orde for at loven må endres.

Regjeringen har tidligere selv lovet å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring gjennom Hurdalsplattformen.

Mye lest: Nav strammet inn bruken av hjemmekontor etter pandemien. Da byttet Elise jobb

Stortinget vil utrede videre

I brevet skriver organisasjonene blant annet at det ikke er «tatt høyde for samfunnsutviklingen i dagens yrkesskaderegelverk. I flere avgjørelser fra Trygderetten oppstilles et nødvendighetsvilkår for at arbeid på hjemmekontor skal være omfattet av regelverket om yrkesskader. Det betyr i praksis at ansatte ikke kommer inn under regelverket dersom man velger å arbeide hjemmefra av praktiske årsaker. Trygderetten har uttalt at det er en lovgiveroppgave å ta stilling til om man ønsker å endre dette.»

Svaret fra departementet er at siden våren 2020, er regelen at man skal være dekket av forsikringen dersom arbeid på hjemmekontor skjer etter oppfordring eller pålegg fra arbeidsgiver.

Departementet vedgår samtidig at praksis kan gjøres mer tydelig.

De er i gang med å følge opp et vedtak i Stortinget i år om at de skal hente inn kunnskap og utviklingstrekk for «hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser, samt en vurdering av ytterligere tiltak.»