Vaktordning på ambulansene
Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben
Ansatte i ambulansetjenesten i Steigen i Nordland sa opp sine stillinger da de fikk beskjed om å gå tilbake til hjemmevakt.
NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.
Ambulansetjenesten Steigen
ola.tommeras@fagbladet.no
Det siste halvannet året har de ti ansatte i ambulansetjenesten i Steigen møtt til vakt på ambulansesentralen som ligger sentralt i distriktet, men det var bare på grunn av koronasituasjonen. Steigen er ett av flere distrikter der helseforetakene lar ansatte sitte hjemme i påvente av utrykning.
Etter sommerferien fikk ansatte i ambulansetjenesten beskjed om å gå tilbake til gammel ordning. Det er uaktuelt.
Rekrutterer nye
– Vi erfarte hvor mye mer effektivt det er å være på vakt på sentralen framfor å sitte i hvert sitt hjem, sier sykepleier og paramedisiner Ingebjørg Schrøder, som er verneombud for staben i Steigen. Hun var den første som reagerte og sendte inn oppsigelse da de fikk beskjed fra Nordlandssykehuset. I ukene etter har seks av ti ansatte i tillegg til soneleder sagt opp.
Siden har de ikke hørt noe fra ledelsen ved Nordlandssykehuset. Til NRK har sykehuset opplyst at de jobber med å finne nytt personell til ambulansetjenesten på Steigen.
Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene
Dreier seg om penger
– Det dreier seg om penger. Det finnes ingen faglige argumenter for å ha ambulansepersonellet på hjemmevakt, sier Kurt Rønning i styret for Yrkesseksjon Helse og sosial i Fagforbundet.
– Tilsvarende ordninger er utbredt i flere distrikter, og ambulansepersonell har flere ganger kjempet for å få bedre vaktordninger, som ivaretar både ansatte og innbyggere bedre. I Trøndelag ble en tilsvarende ordning endret tidligere i år og i Arendal seiret nylig ambulansepersonell i en lignende sak, sier han.
Rønning har fulgt ambulansearbeiderne som protesterer mot slike vaktordninger. Han har ennå ikke hørt ett eneste faglig argument for den gamle ordningen.
Ingen betviler at de har rett
– Jeg har ikke møtt noen som betviler at det faglige tilbudet er sterkere med slik vaktordning som de ansatte i Steigen nå kjemper for, men helseforetakene skal ha budsjettene til å gå opp. Nå håper jeg politikere kan være tydelige på at ambulansetjenesten skal være av høy kvalitet over hele landet, sier Rønning.
To stortingspolitikere fra Nordland, Mona Fagerås (SV) og Willfred Nordlund (Sp), har bedt helse- og omsorgsminister Bent Høie svare på hva han vil gjøre med situasjonen for ambulansepersonell i Steigen, og om slike ordninger er trygt. Svaret er ventet en av de nærmeste dagene.
Fagbladet har bedt om kommentar fra Bent Høie, men han vil ikke kommentere før han har gitt svar til Stortinget. Det vil trolig skje onsdag.
Slutt på gratis-timene: Nå får ambulansefolkene full lønn for den tida de er på jobb
På sikkerheten løs
Ingebjørg Schrøder er verneombud i Steigen ambulansetjeneste. For henne er også manglende trygghet for de ansatte viktig når de ble bedt om å gå tilbake til den gamle ordningen.
– En slik ordning rammer faglig utvikling, responstider, pasientsikkerhet og vår egen trygghet, sier Schrøder og beskriver en typisk utrykning med hjemmevakt:
– Vi operer i et stort distrikt med lange avstander mellom bostedene. Det betyr at også de ansatte bor i lang avstand til hverandre, med ofte en halvtimes reise for å hente makkeren. Da må vi vurdere å rykke ut alene framfor å vente. Vi må velge mellom plikten å redde liv og plikten vi har til å følge arbeidsgivers prosedyrer om alltid å være to ansatte sammen når vi gir medisinsk hjelp. Et uakseptabelt og unødvendig stress i kritiske situasjoner! Ved stasjonsvakt rykker vi ut samtidig, får felles situasjonsforståelse og kan planlegge oppdraget på tur ut til pasient.
(Fra tettstedene på Steigen er det mellom 210 og 240 kilometer og mer enn tre timer kjøretid til Nordlandssykehuset i Bodø. Red. anm.)
Ambulansearbeidere: – Folk har tatt ansvar for det som burde være myndighetens ansvar å finansiere
Ikke aktuelt å jobbe på den måten
Spesielt i Nordland, Troms og Finnmark er hjemmevaktordninger mye brukt. De er omdiskutert og uønsket. Helseforetaket har fjernet hjemmevaktordninger for ambulansetjenesten i Vesterålen og Lofoten, som nå er stasjonert på sentral. Steigen og Hamarøy skulle stå for tur denne høsten, ifølge opplysninger Nordlandssykehuset har gitt ambulansepersonellet.
– Dersom de skal fjerne ordningen, så er det jo enda mer meningsløst å sende oss tilbake på hjemmevakter for en kort periode nå, sier Schrøder.
Hun og kollegaene er tindrende klare:
– Det er ikke aktuelt å gå tilbake til gammel ordning. Vi er ferdig med å jobbe på den måten.
De tok opp kampen
Nå er alles øyne rettet mot ambulansepersonellet i Steigen.
– All honnør til ambulansepersonellet i Steigen. De har tatt opp kampen og brukt det mest drastiske virkemiddel, nemlig å si opp sine stillinger. Hjemmevaktordninger må bort. Vi har en altfor god tjeneste med høye kvalifikasjonskrav og forventninger til de ansatte. Da må vi lytte til dem når de ønsker å sikre kvalitet, sier Rønning.
Han er spent på hvordan Steigen-saken vil påvirke vaktsystemene i framtiden.
– Politikerne kan ikke godta at helseforetakene sparer penger med hjemmevaktordning for ambulansepersonell. Det er å gå baklengs inn i framtida, sier han.