Stian Fyen, ANB

ARENDAL: Det viser årets arbeidslivsbarometer laget av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus (AFI) på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Barometeret legges fram tirsdag morgen under Arendalsuka.

• Følg oss på Facebook

Til sammen 39 prosent sier de tror roboter kan ta over hele eller deler av jobben deres. 57 prosent sier de ikke ser for seg at deres nåværende arbeidsoppgaver kan utføres av en maskin. Til sammenlikning var tilsvarende tall i fjor 68 prosent. Det er en markant nedgang, sier instituttdirektør i AFI Arild Henrik Steen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Bevisstheten og refleksjonsnivået rundt dette øker. Arbeidslivet er selvsagt i endring, men det er ikke sånn at robotene kommer og snur opp ned på arbeidslivet over natta. Det norske arbeidslivet har vært preget av automatisering gjennom mange tiår. Men det er noen nye dimensjoner ved dette nå fordi flere yrkesgrupper berøres, sier Steen.

• Få nyhetsbrevet vårt

Jobber forsvinner

YS-leder Jorun Berland mener tallene viser at norske arbeidstakere nå merker at digitaliseringen og automatiseringen er på full fart inn i det norske arbeidslivet.

– Noen vil nok merke at jobben deres forsvinner. Å legge til rette for at disse kan omstille seg til andre yrker og jobber vil bli en viktig oppgave for samfunnet fremover. Vi må også sørge for at det generelle kompetansenivået i arbeidsstyrken er i takt med den teknologiske utviklingen og satse enda sterkere på digital kompetanse i skolen og etter- og videreutdanning i arbeidslivet, sier Berland til ANB.

Samtidig understreker YS-lederen at hun er teknologioptimist, og mener robotiseringen og digitaliseringen gir flere muligheter enn den gir ulemper.

– For de fleste vil digitale hjelpemidler og automatiserte prosesser føre til at de kan frigjøre arbeidstid til andre oppgaver: I helsevesenet vil bedre digitale systemer og roboter frigjøre tid til mer og bedre omsorg for pasientene. I NAV vil de ansatte får bedre tid til å følge opp brukerne. Private tjenesteytende næringer kan gi oss bedre tilbud og bedre service, sier hun.

Berettiget frykt

Av de spurte svarer 32 prosent at de tror roboter kan gjøre litt av deres arbeid som de gjør i dag. Fem prosent tror robotene kan gjøre halve jobben, mens to prosent tror robotene kan gjøre mesteparten av jobben. Steen ved AFI tror det først og fremst skyldes at folk er blitt mer bevisste, ikke at utviklingen har skutt voldsomt fart det siste året.

– Noen ser dette som en positiv forventning, andre ser på det som en trussel, mens andre ser ikke legger noe spesielt i det. Noen tenker nok at vi kan bli kvitt noen av de kjedelige jobbene, og heller konsentrere oss om de mer interessante aspektene ved jobben, sier instituttdirektøren.

Han mener at mange har en helt berettiget frykt for at jobben deres forsvinner i framtida.

– Det er åpenbart at en del oppgaver kommer til å fases ut. Bensinstasjonsoperatøren er borte, og nå har han blitt serveringspersonale av hurtigmat. Det samme kommer til å skje på norske sykehus, i norske medieredaksjoner og mange andre plasser. En del yrker basert på erfaringsbasert kunnskap vil snart erstattes av intelligente systemer som kan oppsummere kunnskapen på en bedre måte, sier Steen.

YS' arbeidslivsbarometer er gjennomført av Arbeidsforsknningsinstituttet på oppdrag fra YS. Undersøkelsen er gjennomført som web-panel med et utvalg på 3000 personer.

• I disse yrkesgruppene sover de ansatte dårligst

• Dette er snittlønna i over 300 yrker