JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Databriller:

Flere trenger briller i jobben: Her er grunnene til at du bør sjekke synet

Behovet for briller på jobb har økt i takt med den digitale og teknologiske utviklingen. Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år, sier synsforsker.



12.10.2020
08:42
12.10.2020 14:04

aurora@lomedia.no

– Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt synsproblemer og behovet for briller både blant folk flest, blant ledere og også i bedriftshelsetjenesten, sier Hanne-Mari Schiøtz Thorud, som er forsker ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, til FriFagbevegelse.

Dette er viktig, og ikke spesielt vanskelig, ifølge forskeren.

– Man har rett på synsundersøkelse når man begynner med skjermarbeid, og man har krav på å få synet fulgt opp jevnlig og få databriller betalt dersom man har behov for det, sier hun.

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

Mange flere sliter

I dagens samfunn og arbeidsliv er dette noe som angår mange av oss.

– Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier Bjørg Hegdal, som er seniorrådgiver i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk, til FriFagbevegelse.

Hun får støtte fra Thorud:

– Behovet for briller har økt i takt med den digitale og teknologiske utvikling, sier forskeren og fortsetter:

– Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år. Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen, eller tidligere hvis du har plager som rennende og slitne øyne, uklart syn, hodepine og stiv nakke.

Disse plagene kan være tegn på at du trenger å korrigere synet i jobbsammenheng.

Plagene vil komme fortere jo mer du anstrenger synet, og jo dårligere syn du har. Og behandlingen kan være så enkel som et par briller, forklarer Thorud.

– Ved å få korrigert synet, kan man forebygge disse plagene, eller behandle plagene hvis de allerede er der.

Saken fortsetter under bildet.

Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt behovet for databriller, mener forsker Hanne-Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt behovet for databriller, mener forsker Hanne-Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Universitetet i Sørøst-Norge

Krevende for øyet

Hvordan du jobber, lever og bruker synet, vil påvirke behovet ditt for briller. Om du sitter foran en skjerm eller ser på mobilen, bruker du omtrent 20 øyemuskler for å få et klart bilde. Over tid er det slitsomt for øynene.

For å fokusere må også hodet holdes stille, og det krever mye av stabiliserende muskulatur i nakke og rygg. Øynene slapper av når du ser på noe som er på lang avstand, forklarer synsforskeren.

– Alt som innebærer å se på detaljer over lang tid, er slitsomt. Hvis du ikke har helt perfekt syn, blir det enda mer slitsomt. Du må ha et syn som er tilpasset det du gjør, sier Thorud og fortsetter:

– Slik som samfunnet er i dag, ser vi veldig mye på ting som er nært. Tidligere brukte vi mer tid utendørs, og det var ikke nærarbeid som var i fokus.

Du blir alderslangsynt

Grunnen til at alderen er en viktig faktor for om du trenger briller på jobb, er at vi alle får aldersforandringer i øynene, akkurat som vi alle får aldersforandringer andre steder i kroppen, forklarer synsforskeren.

– Det er med synet som med resten av kroppen. Og det er en helt naturlig prosess. Men fordi vi sitter mye foran små detaljer i større grad enn før, er det ekstra aktuelt.

Du merker det kanskje ved at du må holde mobilen litt lenger unna for å lese for eksempel en tekstmelding.

– Du får problemer med å se ting skarpt på nært hold. Du bli alderslangsynt. For noen skjer det tidligere og for andre senere, men for de fleste begynner det rundt 40 år og så går det bratt nedover til du er 50. Jo eldre du er, jo større er behovet for briller.

Hvis du i jobbsammenheng sitter foran skjerm hele tiden, og må konsentrere seg om detaljer som tall og bokstaver, vil kravet til å ha optimalt syn være ekstra stort. Dette er ikke lenger jobbhverdagen bare for kontorarbeidere.

I 2017 kom Arbeidstilsynet med en presisering som gjorde det klart at alle yrker der man jevnlig bruker en dataskjerm, har krav til å få dekket utgifter til arbeids/databriller av arbeidsgiver.

Blant annet gjelder dette butikkarbeidere som jobber med moderne kassaapparat.

– Du kan se forskjell på fem- og tikroner og de ulike sedlene uten å ha helt optimalt syn, men nå foregår det meste på en skjerm og da er du mer avhengig av å ha et optimalt syn.

Les også: Butikkansatte får rett til gratis synsundersøkelse og databriller

Egne databriller er viktig

Fordi man blir alderslangsynt, er det mange som etter hvert begynner med progressive briller. De er laget med tanke på denne aldersforandringen, ved at den nederste delen av brilleglasset gjør det enklere å fokusere på nært hold.

Men disse brillene er ikke laget for at du skal sitte store deler av dagen og fokusere på en skjerm på jobb, understreker Thorud.

– For å se tydelig på skjermen med et par progressive briller vil mange måtte sitte med en bratt vinkel i nakken, som ikke er heldig over lengre tid.

– Derfor er det viktig å huske på at du må ha egne databriller, som er tilpasset arbeidsoppgaven.

Det er også viktig at man sitter og jobber på en ergonomisk tilpasset arbeidsplass, understreker forskeren.

– Skjermen skal ha passe avstand, den skal ikke være for høy eller for lav. Du skal kunne hvile armene dine på pulten når du skriver på tastaturet, for å nevne noe.

Pass på å beskrive arbeidsplassen din godt når du skal få nye briller. Og har du fått deg databriller, men opplever at de ikke fungere som de skal, ta det opp med optikeren, råder hun.

– Gi det litt tid, for hjernen skal tilpasse seg brillene. Men hvis det likevel ikke er helt som det burde være, er det viktig at du går tilbake og får justert brillene.

Plagene kan komme fort

Det er godt dokumentert at databriller kan forebygge ulike helseplager når store deler av arbeidsdagen foregår foran en dataskjerm, forklarer seniorrådgiver Bjørg Hegdal i Arbeidstilsynet.

– Det er dokumentert at risikoen for å utvikle muskel- og skjelettplager øker ved syn-/øyeplager. Mange blir slitne og trøtte i øynene, og noen får problemer med nakke- og skuldermuskulaturen.

Forskning viser at skjermarbeid i over fire timer per arbeidsdag kan medføre symptomer som øye- og nakkeplager.

– Plagene vil kunne opptre raskere og allerede innen 30 minutter hos personer med ukorrigerte synsfeil, ved intenst skjermarbeid uten pauser, og ved skjermarbeid som utføres under ugunstige synsforhold som dårlig belysning, sier Hegdal.

Lite effektivt med ansatte som sliter med synet

Slike plager kan føre til mindre effektivitet i jobben, og at man får helseplager, som igjen kan medføre kortere eller lengre sykefravær. Derfor er det behov for økt oppmerksomhet rundt syn på arbeidsplassen, mener synsforsker Thorud.

– Til syvende og sist er det lite effektivt med ansatte som sliter med synet. De får ikke jobbet like godt, og plagene som følger kan gi mer sykefravær. Så det er viktig for alle parter at man er mer bevisst på noe så grunnleggende som å se godt, sier hun.

For å forebygge er det viktig å se på hele arbeidssituasjonen når tiltak skal vurderes, understreker Hegdal i Arbeidstilsynet.

– Databriller et nødvendig tiltak ved synsplager. I mange tilfeller vil synskorrigering alene bidra til at ulike muskel- og skjelettplagene og hodepine bedres. Samtidig er det en utfordring at muskel- og skjelettplager har sammensatte årsaksforhold.

Hegdal viser til at for eksempel høye arbeidskrav, lav selvbestemmelse, lite støttende ledelse, rollekonflikter og hode bøyd framover også er risikofaktorer i arbeidsmiljøet for nakke- og skulderplager.

– Å være bevisst disse risikofaktorene er viktig i en helhetlig vurdering av arbeidssituasjonen. Ikke minst for å unngå at disse kan bidra til å forsterke allerede eksisterende helseplager som har sammenheng med synet, og som lett vil kunne bli bedret ved tilpasset databrille, sier hun til FriFagbevegelse.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.10.2020
08:42
12.10.2020 14:04



Mest lest

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

Emmie Olivia Kristiansen

Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

Tri Nguyen Dinh

Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge

Martin Guttormsen Slørdal

Støre holder løftet om å doble fagforeningsfradraget

Debatt

Per Flakstad

«Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt», skriver Rødt-medlem Erik

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

Terje Pedersen / NTB

Alle AAP-mottakere får beholde stønaden ut året

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Colourbox

Disse får minimum 10.000 kroner i lønnsøkning

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Tri Nguyen Dinh

Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

NY ARBEIDSGIVER: De siste fem årene har renholderne  Nina Karlsen (f.v.), Lise Paulsen og Cecilie Myrland jobbet i ISS, men vasket for Forsvaret. Nå har den påtroppende regjeringen vedtatt at de skal bli ansatt i staten.

NY ARBEIDSGIVER: De siste fem årene har renholderne Nina Karlsen (f.v.), Lise Paulsen og Cecilie Myrland jobbet i ISS, men vasket for Forsvaret. Nå har den påtroppende regjeringen vedtatt at de skal bli ansatt i staten.

Katharina Dale Håkonsen

400 renholdere kan få staten som arbeidsgiver: – Vill gjetting om vi får det bedre

Børge Sandnes/Colourbox

Flere permitterte eldre må tilbakebetale dagpenger

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

Leif Martin Kirknes

MDG, Rødt og SV fremmer forslag om stans i tildeling av letelisenser på norsk sokkel

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Brian Cliff Olguin

Hadia Tajik er åpen for innleieforbud i Oslo-området

Jan-Erik Østlie

Ny måling: KrF i krise. Nå tviler også egne velgere på partiet

Jan-Erik Østlie

Dette er fagbevegelsens største seirer i regjeringas plattform

Helge Rønning Birkelund

Hadia Tajiks første offisielle oppdrag som arbeidsminister: – Naturlig å starte hos LO


Flere saker