MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
Databriller:
Flere trenger briller i jobben: Her er grunnene til at du bør sjekke synet
Behovet for briller på jobb har økt i takt med den digitale og teknologiske utviklingen. Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år, sier synsforsker.
aurora@lomedia.no
– Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt synsproblemer og behovet for briller både blant folk flest, blant ledere og også i bedriftshelsetjenesten, sier Hanne-Mari Schiøtz Thorud, som er forsker ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, til FriFagbevegelse.
Dette er viktig, og ikke spesielt vanskelig, ifølge forskeren.
– Man har rett på synsundersøkelse når man begynner med skjermarbeid, og man har krav på å få synet fulgt opp jevnlig og få databriller betalt dersom man har behov for det, sier hun.
• Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite
Mange flere sliter
I dagens samfunn og arbeidsliv er dette noe som angår mange av oss.
– Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier Bjørg Hegdal, som er seniorrådgiver i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk, til FriFagbevegelse.
Hun får støtte fra Thorud:
– Behovet for briller har økt i takt med den digitale og teknologiske utvikling, sier forskeren og fortsetter:
– Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år. Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen, eller tidligere hvis du har plager som rennende og slitne øyne, uklart syn, hodepine og stiv nakke.
Disse plagene kan være tegn på at du trenger å korrigere synet i jobbsammenheng.
Plagene vil komme fortere jo mer du anstrenger synet, og jo dårligere syn du har. Og behandlingen kan være så enkel som et par briller, forklarer Thorud.
– Ved å få korrigert synet, kan man forebygge disse plagene, eller behandle plagene hvis de allerede er der.
Saken fortsetter under bildet.
Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt behovet for databriller, mener forsker Hanne-Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Universitetet i Sørøst-Norge
Krevende for øyet
Hvordan du jobber, lever og bruker synet, vil påvirke behovet ditt for briller. Om du sitter foran en skjerm eller ser på mobilen, bruker du omtrent 20 øyemuskler for å få et klart bilde. Over tid er det slitsomt for øynene.
For å fokusere må også hodet holdes stille, og det krever mye av stabiliserende muskulatur i nakke og rygg. Øynene slapper av når du ser på noe som er på lang avstand, forklarer synsforskeren.
– Alt som innebærer å se på detaljer over lang tid, er slitsomt. Hvis du ikke har helt perfekt syn, blir det enda mer slitsomt. Du må ha et syn som er tilpasset det du gjør, sier Thorud og fortsetter:
– Slik som samfunnet er i dag, ser vi veldig mye på ting som er nært. Tidligere brukte vi mer tid utendørs, og det var ikke nærarbeid som var i fokus.
Du blir alderslangsynt
Grunnen til at alderen er en viktig faktor for om du trenger briller på jobb, er at vi alle får aldersforandringer i øynene, akkurat som vi alle får aldersforandringer andre steder i kroppen, forklarer synsforskeren.
– Det er med synet som med resten av kroppen. Og det er en helt naturlig prosess. Men fordi vi sitter mye foran små detaljer i større grad enn før, er det ekstra aktuelt.
Du merker det kanskje ved at du må holde mobilen litt lenger unna for å lese for eksempel en tekstmelding.
– Du får problemer med å se ting skarpt på nært hold. Du bli alderslangsynt. For noen skjer det tidligere og for andre senere, men for de fleste begynner det rundt 40 år og så går det bratt nedover til du er 50. Jo eldre du er, jo større er behovet for briller.
Hvis du i jobbsammenheng sitter foran skjerm hele tiden, og må konsentrere seg om detaljer som tall og bokstaver, vil kravet til å ha optimalt syn være ekstra stort. Dette er ikke lenger jobbhverdagen bare for kontorarbeidere.
I 2017 kom Arbeidstilsynet med en presisering som gjorde det klart at alle yrker der man jevnlig bruker en dataskjerm, har krav til å få dekket utgifter til arbeids/databriller av arbeidsgiver.
Blant annet gjelder dette butikkarbeidere som jobber med moderne kassaapparat.
– Du kan se forskjell på fem- og tikroner og de ulike sedlene uten å ha helt optimalt syn, men nå foregår det meste på en skjerm og da er du mer avhengig av å ha et optimalt syn.
Les også: Butikkansatte får rett til gratis synsundersøkelse og databriller
Egne databriller er viktig
Fordi man blir alderslangsynt, er det mange som etter hvert begynner med progressive briller. De er laget med tanke på denne aldersforandringen, ved at den nederste delen av brilleglasset gjør det enklere å fokusere på nært hold.
Men disse brillene er ikke laget for at du skal sitte store deler av dagen og fokusere på en skjerm på jobb, understreker Thorud.
– For å se tydelig på skjermen med et par progressive briller vil mange måtte sitte med en bratt vinkel i nakken, som ikke er heldig over lengre tid.
– Derfor er det viktig å huske på at du må ha egne databriller, som er tilpasset arbeidsoppgaven.
Det er også viktig at man sitter og jobber på en ergonomisk tilpasset arbeidsplass, understreker forskeren.
– Skjermen skal ha passe avstand, den skal ikke være for høy eller for lav. Du skal kunne hvile armene dine på pulten når du skriver på tastaturet, for å nevne noe.
Pass på å beskrive arbeidsplassen din godt når du skal få nye briller. Og har du fått deg databriller, men opplever at de ikke fungere som de skal, ta det opp med optikeren, råder hun.
– Gi det litt tid, for hjernen skal tilpasse seg brillene. Men hvis det likevel ikke er helt som det burde være, er det viktig at du går tilbake og får justert brillene.
Plagene kan komme fort
Det er godt dokumentert at databriller kan forebygge ulike helseplager når store deler av arbeidsdagen foregår foran en dataskjerm, forklarer seniorrådgiver Bjørg Hegdal i Arbeidstilsynet.
– Det er dokumentert at risikoen for å utvikle muskel- og skjelettplager øker ved syn-/øyeplager. Mange blir slitne og trøtte i øynene, og noen får problemer med nakke- og skuldermuskulaturen.
Forskning viser at skjermarbeid i over fire timer per arbeidsdag kan medføre symptomer som øye- og nakkeplager.
– Plagene vil kunne opptre raskere og allerede innen 30 minutter hos personer med ukorrigerte synsfeil, ved intenst skjermarbeid uten pauser, og ved skjermarbeid som utføres under ugunstige synsforhold som dårlig belysning, sier Hegdal.
Lite effektivt med ansatte som sliter med synet
Slike plager kan føre til mindre effektivitet i jobben, og at man får helseplager, som igjen kan medføre kortere eller lengre sykefravær. Derfor er det behov for økt oppmerksomhet rundt syn på arbeidsplassen, mener synsforsker Thorud.
– Til syvende og sist er det lite effektivt med ansatte som sliter med synet. De får ikke jobbet like godt, og plagene som følger kan gi mer sykefravær. Så det er viktig for alle parter at man er mer bevisst på noe så grunnleggende som å se godt, sier hun.
For å forebygge er det viktig å se på hele arbeidssituasjonen når tiltak skal vurderes, understreker Hegdal i Arbeidstilsynet.
– Databriller et nødvendig tiltak ved synsplager. I mange tilfeller vil synskorrigering alene bidra til at ulike muskel- og skjelettplagene og hodepine bedres. Samtidig er det en utfordring at muskel- og skjelettplager har sammensatte årsaksforhold.
Hegdal viser til at for eksempel høye arbeidskrav, lav selvbestemmelse, lite støttende ledelse, rollekonflikter og hode bøyd framover også er risikofaktorer i arbeidsmiljøet for nakke- og skulderplager.
– Å være bevisst disse risikofaktorene er viktig i en helhetlig vurdering av arbeidssituasjonen. Ikke minst for å unngå at disse kan bidra til å forsterke allerede eksisterende helseplager som har sammenheng med synet, og som lett vil kunne bli bedret ved tilpasset databrille, sier hun til FriFagbevegelse.
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes