Databriller:
Flere trenger briller i jobben: Her er grunnene til at du bør sjekke synet
Behovet for briller på jobb har økt i takt med den digitale og teknologiske utviklingen. Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år, sier synsforsker.
MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
aurora@lomedia.no
– Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt synsproblemer og behovet for briller både blant folk flest, blant ledere og også i bedriftshelsetjenesten, sier Hanne-Mari Schiøtz Thorud, som er forsker ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, til FriFagbevegelse.
Dette er viktig, og ikke spesielt vanskelig, ifølge forskeren.
– Man har rett på synsundersøkelse når man begynner med skjermarbeid, og man har krav på å få synet fulgt opp jevnlig og få databriller betalt dersom man har behov for det, sier hun.
• Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite
Mange flere sliter
I dagens samfunn og arbeidsliv er dette noe som angår mange av oss.
– Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier Bjørg Hegdal, som er seniorrådgiver i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk, til FriFagbevegelse.
Hun får støtte fra Thorud:
– Behovet for briller har økt i takt med den digitale og teknologiske utvikling, sier forskeren og fortsetter:
– Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år. Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen, eller tidligere hvis du har plager som rennende og slitne øyne, uklart syn, hodepine og stiv nakke.
Disse plagene kan være tegn på at du trenger å korrigere synet i jobbsammenheng.
Plagene vil komme fortere jo mer du anstrenger synet, og jo dårligere syn du har. Og behandlingen kan være så enkel som et par briller, forklarer Thorud.
– Ved å få korrigert synet, kan man forebygge disse plagene, eller behandle plagene hvis de allerede er der.
Saken fortsetter under bildet.
Det er for lite kunnskap og bevissthet rundt behovet for databriller, mener forsker Hanne-Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Universitetet i Sørøst-Norge
Krevende for øyet
Hvordan du jobber, lever og bruker synet, vil påvirke behovet ditt for briller. Om du sitter foran en skjerm eller ser på mobilen, bruker du omtrent 20 øyemuskler for å få et klart bilde. Over tid er det slitsomt for øynene.
For å fokusere må også hodet holdes stille, og det krever mye av stabiliserende muskulatur i nakke og rygg. Øynene slapper av når du ser på noe som er på lang avstand, forklarer synsforskeren.
– Alt som innebærer å se på detaljer over lang tid, er slitsomt. Hvis du ikke har helt perfekt syn, blir det enda mer slitsomt. Du må ha et syn som er tilpasset det du gjør, sier Thorud og fortsetter:
– Slik som samfunnet er i dag, ser vi veldig mye på ting som er nært. Tidligere brukte vi mer tid utendørs, og det var ikke nærarbeid som var i fokus.
Du blir alderslangsynt
Grunnen til at alderen er en viktig faktor for om du trenger briller på jobb, er at vi alle får aldersforandringer i øynene, akkurat som vi alle får aldersforandringer andre steder i kroppen, forklarer synsforskeren.
– Det er med synet som med resten av kroppen. Og det er en helt naturlig prosess. Men fordi vi sitter mye foran små detaljer i større grad enn før, er det ekstra aktuelt.
Du merker det kanskje ved at du må holde mobilen litt lenger unna for å lese for eksempel en tekstmelding.
– Du får problemer med å se ting skarpt på nært hold. Du bli alderslangsynt. For noen skjer det tidligere og for andre senere, men for de fleste begynner det rundt 40 år og så går det bratt nedover til du er 50. Jo eldre du er, jo større er behovet for briller.
Hvis du i jobbsammenheng sitter foran skjerm hele tiden, og må konsentrere seg om detaljer som tall og bokstaver, vil kravet til å ha optimalt syn være ekstra stort. Dette er ikke lenger jobbhverdagen bare for kontorarbeidere.
I 2017 kom Arbeidstilsynet med en presisering som gjorde det klart at alle yrker der man jevnlig bruker en dataskjerm, har krav til å få dekket utgifter til arbeids/databriller av arbeidsgiver.
Blant annet gjelder dette butikkarbeidere som jobber med moderne kassaapparat.
– Du kan se forskjell på fem- og tikroner og de ulike sedlene uten å ha helt optimalt syn, men nå foregår det meste på en skjerm og da er du mer avhengig av å ha et optimalt syn.
Les også: Butikkansatte får rett til gratis synsundersøkelse og databriller
Egne databriller er viktig
Fordi man blir alderslangsynt, er det mange som etter hvert begynner med progressive briller. De er laget med tanke på denne aldersforandringen, ved at den nederste delen av brilleglasset gjør det enklere å fokusere på nært hold.
Men disse brillene er ikke laget for at du skal sitte store deler av dagen og fokusere på en skjerm på jobb, understreker Thorud.
– For å se tydelig på skjermen med et par progressive briller vil mange måtte sitte med en bratt vinkel i nakken, som ikke er heldig over lengre tid.
– Derfor er det viktig å huske på at du må ha egne databriller, som er tilpasset arbeidsoppgaven.
Det er også viktig at man sitter og jobber på en ergonomisk tilpasset arbeidsplass, understreker forskeren.
– Skjermen skal ha passe avstand, den skal ikke være for høy eller for lav. Du skal kunne hvile armene dine på pulten når du skriver på tastaturet, for å nevne noe.
Pass på å beskrive arbeidsplassen din godt når du skal få nye briller. Og har du fått deg databriller, men opplever at de ikke fungere som de skal, ta det opp med optikeren, råder hun.
– Gi det litt tid, for hjernen skal tilpasse seg brillene. Men hvis det likevel ikke er helt som det burde være, er det viktig at du går tilbake og får justert brillene.
Plagene kan komme fort
Det er godt dokumentert at databriller kan forebygge ulike helseplager når store deler av arbeidsdagen foregår foran en dataskjerm, forklarer seniorrådgiver Bjørg Hegdal i Arbeidstilsynet.
– Det er dokumentert at risikoen for å utvikle muskel- og skjelettplager øker ved syn-/øyeplager. Mange blir slitne og trøtte i øynene, og noen får problemer med nakke- og skuldermuskulaturen.
Forskning viser at skjermarbeid i over fire timer per arbeidsdag kan medføre symptomer som øye- og nakkeplager.
– Plagene vil kunne opptre raskere og allerede innen 30 minutter hos personer med ukorrigerte synsfeil, ved intenst skjermarbeid uten pauser, og ved skjermarbeid som utføres under ugunstige synsforhold som dårlig belysning, sier Hegdal.
Lite effektivt med ansatte som sliter med synet
Slike plager kan føre til mindre effektivitet i jobben, og at man får helseplager, som igjen kan medføre kortere eller lengre sykefravær. Derfor er det behov for økt oppmerksomhet rundt syn på arbeidsplassen, mener synsforsker Thorud.
– Til syvende og sist er det lite effektivt med ansatte som sliter med synet. De får ikke jobbet like godt, og plagene som følger kan gi mer sykefravær. Så det er viktig for alle parter at man er mer bevisst på noe så grunnleggende som å se godt, sier hun.
For å forebygge er det viktig å se på hele arbeidssituasjonen når tiltak skal vurderes, understreker Hegdal i Arbeidstilsynet.
– Databriller et nødvendig tiltak ved synsplager. I mange tilfeller vil synskorrigering alene bidra til at ulike muskel- og skjelettplagene og hodepine bedres. Samtidig er det en utfordring at muskel- og skjelettplager har sammensatte årsaksforhold.
Hegdal viser til at for eksempel høye arbeidskrav, lav selvbestemmelse, lite støttende ledelse, rollekonflikter og hode bøyd framover også er risikofaktorer i arbeidsmiljøet for nakke- og skulderplager.
– Å være bevisst disse risikofaktorene er viktig i en helhetlig vurdering av arbeidssituasjonen. Ikke minst for å unngå at disse kan bidra til å forsterke allerede eksisterende helseplager som har sammenheng med synet, og som lett vil kunne bli bedret ved tilpasset databrille, sier hun til FriFagbevegelse.