Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver, ifølge Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14–4.

Databriller, også kalt skjermbriller og terminalbriller, var tidligere mest aktuelt for typiske kontorarbeidsplasser. Men i 2017 kom en avklaring fra Arbeidstilsynet, om at også andre yrkesgrupper som forholder seg mye til dataskjermer gjennom arbeidsdagen, er omfattet av forskriften. Dermed var det klart at flere hundre tusen butikkarbeidere, som jobber på kassaapparater der en skjerm er koblet til en datamaskin, har rett til synsundersøkelse og databriller dekket av arbeidsgiver.

Aldersforandringer i øynene gjør at alle som nærmer seg 40 år og driver med skjermarbeid, bør få sjekket syne sitt, ifølge synsforsker Hanne-Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Universitetet i Sørøst-Norge.

– Veldig mange som jobber foran en skjerm, vil ha behov for databriller fra de er rundt 40 år. Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen, eller tidligere hvis du har plager som rennende og slitne øyne, uklart syn, hodepine og stiv nakke, sier hun til FriFagbevegelse.

• Flere trenger briller i jobben: Her er grunnene til at du bør sjekke synet

Større frittstående skjerm, ikke mobiltelefon

En dataskjerm tolkes i denne sammenheng som en større, frittstående skjerm som er koblet til en datamaskin. Det er ikke avgjørende hva slags programvare som finnes på maskinen, så det kan også dreie seg om dataskjermer som er koblet til industrimaskiner.

Små skjermer, som på mobiltelefoner, blir ikke regnet som dataskjerm.

Disse utgiftene skal arbeidsgiver dekke

Det er arbeidsgiver som skal dekke utgiftene knyttet til synsundersøkelse, skjermbrille og tilpassing av briller, som er gjort av en øyelege eller optiker. Arbeidsgiver skal også dekke kostnader for oppfølging hos spesialist og andre nødvendige synshjelpemidler, dersom det er behov for det.

Det er ikke fastsatt noe beløpsgrense, men dersom du ønsker en mer kostbar løsning enn det som er nødvendig, for eksempel når det gjelder glass eller innfatning, har ikke arbeidsgiveren plikt til å dekke dette. Slike ekstrautgifter kan du betale av egen lomme.

Dekning av databrille krever skriftlig dokumentasjon fra øyelege eller optiker. Det er to vilkår:

1. Brillen som skal brukes ved skjermarbeid, må være ulik brillen du eventuelt bruker til vanlig, slik at du ikke kan bruke den vanlige brillen til arbeidet.

2. Du trenger særskilt korreksjon fordi du er svakt langsynt og/eller har skjeve hornhinner eller lignende, som kan gi problemer ved skjermarbeid.

Arbeidsgiver har ikke plikt til å dekke briller eller kontaktlinser som du trenger utenom jobben.

• Omorganisering, nedbemanning og permitteringer kan gi langvarig psykisk knekk

Kan gi plager innen 30 minutter

Det er godt dokumentert at databriller kan forebygge ulike helseplager når store deler av arbeidsdagen foregår foran en dataskjerm, forklarer Bjørg Hegdal som er seniorrådgiver i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk.

– Det er dokumentert at risikoen for å utvikle muskel- og skjelettplager øker ved syn/øyeplager. Mange blir slitne og trøtte i øynene, og noen får problemer med nakke- og skuldermuskulaturen, sier hun til FriFagbevegelse.

Forskning viser at skjermarbeid i over fire timer per arbeidsdag kan medføre symptomer som øye- og nakkeplager. Plagene vil kunne opptre raskere og allerede innen 30 minutter hos personer med ukorrigerte synsfeil, ved intenst skjermarbeid uten pauser, og ved skjermarbeid som utføres under ugunstige synsforhold som dårlig belysning, forklarer hun.

Les hele saken: – Alle bør sjekke synet rundt 40-årsalderen

Kan få dekket progressive briller

Databriller vil som regel være enstyrke-briller som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Men om det kan dokumenteres at arbeidsoppgavene dine krever skarpt syn både på nært hold og på avstand, kan du få progressive eller flerstyrke-briller som skjermbriller.

For eksempel kan du om du jobber i et kontrollrom, der du må skifte fokus og synsavstand jevnlig, og det ikke går an å unngå store avstandsvariasjoner, ha krav på synsundersøkelse og få tilbud om progressive briller.

Det er uansett en forutsetning at arbeidet ved dataskjerm skjer jevnlig og som en stor del av arbeidet. Sporadisk eller rent unntaksvis arbeid foran dataskjerm vil ikke være omfattet, ei heller

Ifølge Arbeidstilsynet betyr det for eksempel at en sikkerhetsvakt som jobber med gjennomlysning av bagasje i sikkerhetskontrollen på en flyplass og fokuserer intensivt på sin skjerm, kan ha krav på databrille, mens en bartender som for hver kunde ser på dataskjermen for å sjekke at bestillingen og summen er riktig, ikke har krav på databriller.

Det finnes også mange andre typer arbeidsoppgaver enn skjermarbeid som er synskrevende, der det kan være behov for egen arbeidsbrille. For eksempel kan det være aktuelt for tannteknikere, urmakere og kirurger, men i slike tilfeller må behovet for brille vurderes med utgangspunkt i at arbeidsplassen skal være tilrettelagt for arbeidstakeren, ifølge Arbeidsmiljøloven § 4–2 (2).

Les også: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd