JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny avklaring: 370.000 nordmenn får rett til gratis briller

370.000 butikkansatte får rett til gratis synsundersøkelse og databriller. Det har Arbeidstilsynet bestemt.
SPRETTER CHAMPAGNEN: Butikkmedarbeider Wenche Mattson jubler over at også hennes yrkesgruppe har fått rett til databriller.

SPRETTER CHAMPAGNEN: Butikkmedarbeider Wenche Mattson jubler over at også hennes yrkesgruppe har fått rett til databriller.

Martin Guttormsen Slørdal

lene.svenning@lomedia.no

Det er mer enn to år siden butikkmedarbeider Wenche Mattson spurte om arbeidsgiveren hennes kunne dekke databrillene hun trengte på jobben ved Coop Obs Amanda i Haugesund. Det sa arbeidsgiveren hennes nei til, og begrunnet det med at butikkmedarbeidere i utgangspunktet ikke var omfattet av forskriften om databriller. Mattson påpekte at kasseapparatet hennes var utrustet med en dataskjerm, og slo seg ikke til ro med svaret. Hennes tillitsvalgte spurte Arbeidstilsynet om dette kunne være riktig.

Nå har Arbeidstilsynet endelig konkludert: Butikkansatte som jobber i kassa er omfattet av forskriften, og har rett til gratis synsundersøkelse og databriller.

– Da er det bare å finne fram champagnen, da, jubler Wenche Mattson når HK-Nytt ringer og forteller om avgjørelsen.

– Det er kjempebra at dette har blitt avklart, og at også butikkansatte har rett til databriller, sier hun.

Selv orket ikke Mattson å vente på avklaringen fra Arbeidstilsynet, hun har selv kjøpt og betalt sine egne databriller.

Så lenge lever folk i ditt yrke

Teknologisk utvikling

Alle arbeidstakere som jevnlig og i en betydelig del av arbeidstida si jobber ved en dataskjerm, har rett til å få dekket databriller av arbeidsgiveren sin. Det slås fast i en forskrift, men ansatte som jobber ved kasseapparater har vært unntatt denne forskriften. Nå har Direktoratet for Arbeidstilsynet slått fast at retten til gratis synsundersøkelse og databriller også gjelder butikkansatte.

– Vår konklusjon er at frittstående skjermer av en viss størrelse koblet til en datamaskin i for eksempel et moderne kasseapparat, kan være omfattet av begrepet dataskjerm, sier Trude Vollheim Webb, direktør i Arbeidstilsynet.

Årsaken til at butikkansatte også har rett til databriller, er at kasseapparatene har endret seg. Nå har de dataskjermer. «Den teknologiske utviklingen, spesielt innen kasseapparat, har medført at flere arbeidstakere enn tidligere nå jobber foran dataskjermer. Dette innebærer at arbeidsgivere som tidligere ikke var omfattet av plikten til å tilby synsundersøkelse med mer, nå har kommet inn under regelverket, gjennom at de har gått til anskaffelse av mer moderne arbeidsutstyr med dataskjerm», heter det i beslutningen fra Arbeidstilsynet.

Tilsynet har også vurdert om bruk av mobiltelefoner og nettbrett også utløser rett til databriller. Det gjør de ikke, såfremt de ikke er en del av en arbeidsstasjon.

Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Jevnlig og i en betydelig del av arbeidstida

Direktoratet for Arbeidstilsynet peker på at det er visse vilkår som må være oppfylt for at ansatte har rett til databriller betalt av arbeidsgiveren. Ett vilkår som må være oppfylt for butikkansattes del er at de jobber jevnlig i kassa. Sporadisk eller unntaksvis befatning med kassearbeid vil ikke gi rett til gratis databriller. Arbeidet ved dataskjerm må også utgjøre en betydelig del av arbeidstida. De samme kravene gjelder også for alle andre arbeidstakere. Arbeidstilsynet definerer ikke hvor lang tid de mener «en betydelig del» av arbeidstida er. I arbeidet med å vurdere om butikkansatte rett til gratis databriller, har Arbeidstilsynet bedt om råd fra en ekspertgruppe fra Høgskolen i Sør- Norge. I ekspertgruppens vurdering pekes det på at arbeid foran en dataskjerm i mer enn fire timer om dagen kan føre til øye- og nakkeplager. Det gir en viss pekepinn på hva som anses som en betydelig del av arbeidstida, mener Arbeidstilsynet, men understreker at det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Gratis briller i Coop Orkla Møre

Den nye prinsipielle avklaringen fra Arbeidstilsynet kan få stor betydning for mange butikkansatte som ikke har hatt fått databriller av arbeidsgiveren sin. Andre har ikke hatt det problemet. Det gjelder for eksempel de ansatte i Coop Orkla Møre. Her får alle ansatte databriller om de trenger det, uavhengig av om de jobber på kontoret eller i kassa.

Arbeidstilsynet tør ikke å anslå hvor store økonomiske konsekvenser det vil ha for arbeidsgiverne i varehandelen å innrette seg etter regelverket.

Glad for likebehandling

HK-leder Trine Lise Sundnes er glad for Arbeidstilsynets avgjørelse.

– Dette er en avgjørelse som følger en god logikk og tankegang. Det er jo ingen forskjell på en dataskjerm som står i en butikk og dataskjermer som står i andre typer arbeidsplasser. Dette er et skritt videre i likebehandlingen av butikkmedarbeidere og andre arbeidstakere, sier hun.

Sundnes peker på at det nytter å forfølge saker.

– Dette er en anerkjennelse til våre tillitsvalgte som har tatt opp saken, og et godt eksempel på at våkne tillitsvalgte kan endre folks hverdag, sier hun til HK-Nytt.

Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere

Dette sier forskriften:

• Arbeidstakere som jevnlig og som i en betydelig del av sitt arbeid arbeider ved dataskjerm, skal få tilbud om undersøkelse av øyne og syn foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:

• Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt i første ledd gjør det nødvendig.

• Dersom utfallet av prøven eller undersøkelsen gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.

• Utgifter til spesielle synskorrigerende hjelpemidler skal dekkes av arbeidsgiver.

Kilde: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, paragraf 14.4., Arbeids- og sosialdepartementet

Warning
Annonse
Annonse