Sunniva Hestenes

sunniva@lomedia.no

– De har et stort ansvar med å sikre rettferdig og seriøse arbeidsforhold.

Det sier seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Dag Selsjord.

Arbeidstilsynet har gitt ti kommuner overtredelsesgebyr, eller bot, for ikke å ha fulgt opp lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter bra nok.

Når kommuner kjøper tjenester av bedrifter har de et ansvar for å sjekke at alt er som det skal.

– At arbeidstakerne får riktig lønn, at arbeidstidsbestemmelsene blir fulgt, at de har HMS-kort og får offentlig tjenestepensjon, sier Selsjord.

Det gjelder alle bransjer som har avtaler med kommuner, som renhold, transport eller bygg- og anlegg.

Men det er ikke alle kommuner som har rutiner for å sjekke opp i dette, og ti av dem har nå fått bot.

Kommunene har enten ikke risikovurdert godt nok, eller i det hele tatt, om bedriftene de inngår kontrakt med følger lønns- og arbeidsvilkår, ifølge Selsjord:

– Eller at de setter i gang tiltak, som kontroller, for å finne ut av det. Det har kommunene et ansvar for å gjøre, sier han.

Melhus, Øygarden og Bodø kommune har klaget på boten. Sistnevnte fikk den største boten på en halv million kroner.

– Vi har klaget på vedtaket fra Arbeidstilsynet og ønsker derfor ikke kommentere noe før klagen er avgjort, sier Anna Welle, assisterende kommunedirektør i Bodø kommune, til FriFagbevegelse.

– Et særskilt ansvar

Seksjonsleder Selsjord mener det er alvorlig at kommunene ikke sjekker godt nok om regelverket blir fulgt.

– Kommunene har et særskilt ansvar i og med at de forvalter skattebetalerne sine penger. De har blitt gitt et ekstra ansvar med å følge opp at de leverandørene de har inngått en avtale med, er seriøse. Det er der alvorligheten ligger når dette blir brutt.

Ifølge tilsynet kjøper kommunesektoren hvert år varer og tjenester for mellom 250 og 300 milliarder kroner. Det er rundt 45–40 prosent av alle offentlige anskaffelser i Norge.

Han mener kommunene derfor har en mulighet til å bidra til et seriøst arbeidsliv, og det er viktig at de tar denne rollen på alvor.

– Samfunnet er tjent med at skattebetalerens penger går til bedrifter som følger regelverket.

– Forskriften om lønns- og arbeidsvilkår kan kalles for totalforsvar mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, mener Selsjord.

Arbeidstilsynet

Nytt tilsyn

Arbeidstilsynet gjennomførte det første tilsynet på dette i 2019. Da undersøkte de 85 kommuner.

– Vi fant da at mange kommuner ikke etterlevde den forskriften. Derfor bestemte vi oss for å følge det opp med et nytt tilsyn i 2025.

På våren i fjor startet de en ny runde og førte tilsyn med 35 kommuner.

Ti av dem hadde fortsatt ikke på plass rutiner eller gjennomførte kontroller for å sjekke om selskap de hadde kontrakt med, fulgte lønns- og arbeidsvilkårene.

Derfor fikk de bot.

– Vi ga mye veiledning til de kommunene vi gjennomførte tilsyn hos i 2019. Vi fant at det var skjerpende at de fortsatt ikke hadde klart å følge regelverket i den siste runden, og ga derfor overtredelsesgebyr.

Likevel er det noe som er positivt her.

Selsjord og kollegaene fant nemlig at flere kommuner fulgte regelverket i runde nummer to.

– Tilstanden opplevdes nok som verre i 2019 enn i 2025. Sånn sett har det vært en positiv utvikling.