Integrering av flyktninger
Flere ukrainere får jobb i Norge
Antallet ukrainere som har kommet seg ut i jobb, har ligget lavt i Norge sammenliknet med andre land. Men nå ser Nav en økning.
VIL JOBBE: Oleksandr Klievtsov tilhører gruppen som ikke har fått seg jobb ennå. Det til tross for at han har lang erfaring som bussjåfør, og Norge trenger mange nye sjåfører.
Erlend Tro Klette
merete.jansen@lomedia.no
I starten av oktober hadde Nav registrert at 5150 ukrainere som har kommet til Norge etter at krigen brøt ut, har fått seg en jobb. Økningen er på 3380 personer siden nyttår.
Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte mener å se en positiv trend.
– For tredje måned på rad har antallet ukrainere som har begynt i jobb, økt betydelig. Nå ser vi en positiv trend som vi forventer at fortsetter framover, sier han i en pressemelding fra Nav.
Nær 64 000 personer fra Ukraina hadde i midten av september søkt om asyl i Norge, 19 700 av disse er barn.
Nav forklarer det relativt lave antallet som har funnet seg arbeid, med at mange har valgt å delta i introduksjonsprogrammet der de blant annet lærer seg norsk.
– Nå er det stadig flere som avslutter programmet og er motivert for arbeid, sier Holte.
2000 ledige
Ifølge Nav er nå i overkant av 2000 ukrainere registrert som helt ledige og klare for jobb.
Nataliya Yeremeyeva, nestleder i Den ukrainske forening i Norge, mener enda flere kunne tatt del i arbeidslivet dersom forholdene lå bedre til rette. Hun er LOs representant i en regjeringsoppnevnt prosjektgruppe som ser på hvordan man kan styrke arbeidet med å få ukrainske fordrevne sysselsatt.
Yeremeyeva sier at mange møter på problemer når de har avsluttet introduksjonsprogrammet.
– Det handler blant annet om at arbeidsgivere ikke vet nok om hvor de kan få tak i den kompetansen de trenger, og at ukrainerne selv ikke føler de kan nok norsk til å begynne å jobbe.
Nataliya Yeremeyeva er nestleder i Den ukrainske forening i Norge.
Ole Palmstrøm
Etterlyser mer norskundervisning
Også Nataliya Mohn som jobber som bussjåfør i Bergen, tror at landsmennene hennes trenger å lære seg bedre norsk enn det de gjør gjennom introduksjonsprogrammet.
– Mange har hatt undervisning to dager i uken, og ofte har timene blitt avlyst av ulike årsaker. Da blir det altfor lite, sier hun.
I tillegg ønsker Mohn seg endringer i regelverket for hvor lenge man må være i Norge for å få lov til å kjøre buss eller utføre andre jobber som krever vandelsattest.
Som FriFagbevegelse tidligere har skrevet om: Samtidig som det er stor mangel på bussjåfører i Norge, får ukrainske flyktninger ikke lov til å sette seg bak rattet. En av dem er Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut, som har europeisk førerkort for buss og tidligere har jobbet som sjåfør i Tyskland.
Mohn sier det er svært tungt for flyktninger som sitter på en reell og ettertraktet kompetanse, å måtte sitte hjemme og være avhengig av hjelp fra Nav.
Må tenke nytt
Flyktningene fra Ukraina deltar i en forkortet versjon av det ordinære introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Dette er et grep myndighetene har tatt fordi det var forventet at ukrainerne ikke skulle bli værende lenge i Norge.
Nå ser myndighetene at de må tenke nytt, for krigen drar ut, og antall nye flyktninger fra Ukraina som tar seg til Norge, har ifølge Utlendingsdirektoratet økt sterkt de siste månedene.
Samtidig har ukrainske flyktninger registrert hos Nav økt med 692 personer bare i september.
Norge er det landet i Norden som klart flest ukrainske flyktninger søker seg til.
Nav-direktør Hans Christian Holte sier at det trengs en kraftfull og bred mobilisering for å skaffe arbeid.
– Nav har en viktig rolle, men vi trenger flere arbeidsgivere med oss, sier Holte.