Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Det er dystre tall i denne undersøkelsen, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen om det siste forventningsbarometeret til Finans Norge.

Frykten for krig, uro og global usikkerhet og virkningen på lommeboka brer om seg blant norske husholdninger. Framtidstroen har fått et tydelig tilbakeslag i undersøkelsen for andre kvartal.

Forventningsbarometeret er tatt opp før Norges Bank satt opp styringsrenta i forrige uke, men Moen mener tendensen likevel bærer et tydelig budskap:

– Tallene tyder på at husholdningene merker både at prisene stiger bredt og ikke minst det klare stemningsskiftet fra Norges Bank: fra rentenedgang til antatt flere renteøkninger, sier hun. 

Klart omslag

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen tas opp av Finans Norge og Verian Group og er laget hvert kvartal siden 1992.

Etter en periode med gradvis bedring for husholdningenes økonomiske fremtidstro, har pessimismen kommet sterkt tilbake de to siste kvartalene, ifølge undersøkelsen. 

Målingen markerer et klart omslag etter en periode med gradvis bedring fra bunnivåene i 2022. Den gangen ble pessimismen i hovedsak ble tilskrevet den kraftige prisveksten som skjøt fart under pandemien og som fortsatt preger det norske samfunnet. 

Nedgangen i framtidstroen gjelder begge kjønn, alle aldre, alle utdanningsnivåer bortsett fra ett, alle inntektsnivåer og i alle geografier. 

Mot historiske bunnivåer

Undersøkelsen setter et tall på folks vurdering av landets og egen økonomi. Det tallet kommer man fram til ved å summere hva folk svarer på fem spørsmål om inneværende og neste år.

Hvis det er like mange positive som negative vil indikatoren være 0. Er det flere som er pessimistiske, blir tallet negativt og hvis optimistene er i flertall, vil indikatorene være positive.

Vurderingen av «landets økonomi siste år» er nå på -47,1 og «landets økonomi neste år» på -34,9. Dette er nivåer som nærmer seg historiske bunnivåer, ifølge Finans Norge.

Husholdningene ser derimot mer positivt på sin egen økonomi, men også her er tendensen fallende.

Folk takler det godt

Mens det i august i fjor var en klar overvekt som ventet at økonomien skulle bli bedre i år, venter nå et lite flertall at den bli svakere det kommende år.

– Samtidig er det få indikasjoner på at det brede laget av husholdningene ikke håndterer sine økonomiske forpliktelser, understreker Moen.

Hun mener det samlede bildet tyder på at «den jevne husholdning» har taklet det siste årets uro godt.

– Det er åpenbart grupper som har det svært tøft, men samtidig gir klassiske tegn som indikerer store problemer, som tap på utlån, inkassotallene og forespørsler om avdragsfrihet foreløpig ikke sterke faresignaler, sier Moen.