Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Det vil koste å ivareta våre verdier, vårt demokrati og beholde freden. Den kostnaden vil gjøre at vi må prioritere. Kanskje så sterkt at det må gå ut over andre fornuftige tiltak inntil vi har sikret grunnmuren som gjør at vi fortsatt kan være et fritt og selvstendig land, sier Nils-Ole Foshaug til FriFagbevegelse.

Han er forsvarspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og skal være svært delaktig i behandlingen av regjeringens Forsvarsplan, som presenteres fredag formiddag.

Samtidig understreker han at den store satsingen på Forsvaret også vil komme lokalsamfunn og næringsliv til gode.

Nye bygg skal reises, og eldre bygg skal renoveres.

– Dette vil også gagne lokalsamfunn og leverandørbedrifter, som for eksempel byggebransjen, poengterer han.

Stortingsrepresentanten er klar på at oppbyggingen av Forsvaret ikke er gjort på ett år eller en dag, men forventer at planen og ambisjonene for regjeringens forsvarsplan inneholder et ambisiøst og kraftig løft for Forsvaret, med en satsing det er flere tiår siden vi noen gang har sett prosentvis.

Mange milliarder ekstra

Det er varslet at det kommer et tosifret antall milliarder ekstra til Forsvaret, og at Norge nå skal innfri NATOs mål om to prosent av brutto nasjonalprodukt. Riktignok inkludert støtten til Ukraina.

Nils-Ole Foshaug forstår at det er delte meninger, også blant ansatte i Forsvaret, om at Forsvaret styrkes med et tosifret antall milliarder samtidig som deler av dette beløpet skal gå til Ukraina.

– Men det handler faktisk også om det norske forsvaret og forsvaret av Norge. Jeg kjøper ikke argumentasjonen om at det vil være bedre å bruke disse pengene på x antall stridsvogner, langtrekkende artilleri eller ubåter i stedet. Og at det ikke er forsvar av Norge, sier Nils-Ole Foshaug.

Den kalde krigen

Han blir nostalgisk når han lekser opp historien om Norge etter andre verdenskrig.

– Arbeiderpartiet var partiet som bygde opp det norske forsvaret etter andre verdenskrig. Vi fant de pengene vi trengte, og brukte mye av nasjonens ressurser til å sikre et forsvar av Norge samtidig som vi ble medlem av Nato, sier han.

Forsvarsmessig kom tidsskillet i Norge etter den kalde krigen med Willoch-kommisjonen, eller Forsvarskommisjonen av 1990, som den også ble kalt.

Både tidligere statsminister Erna Solberg (H) og nåværende generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, var med i denne kommisjonen som foreslo å redusere Forsvaret fra 326 000 mann til 215 000 fram mot 2008.

Antall brigader i Hæren ble foreslått redusert fra 13 til seks. Det ble også foreslått reduksjoner i Sjøforsvaret og Heimevernet.

SVs Stein Ørnhøi ønsket enda større reduksjoner.

Ny tid i Europa

Dette bygde naturlig nok på en ny tid i Europa. Den kalde krigen var over. Sovjetunionen var i oppløsning, og vendte seg mot vesten. Og Berlin-muren hadde falt.

– Vi hadde ikke lenger behov for det forsvaret vi hadde bygd opp. Rundt 100 milliarder kroner ble fjernet fra Forsvaret, og gikk til samferdsel, barnehager og helse. Det virket fornuftig akkurat da, poengterer Foshaug.

– Nå tar Arbeiderpartiet igjen på seg ansvaret med å bygge opp Forsvaret igjen. Derfor ser jeg fram til fredagen der man kan legge fram en helhetlig plan som strekker seg over en tidsperiode som er lengre enn vi noen gang har sett tidligere. Den er så stort at en vanlig fireårsperiode blir for kort, sier Ap-politikeren fra Troms.

Våknet for sent

Hele Europa – alle land – ser at forsvaret må styrkes.

– Det er snakk om en oppbygging som kommer til å ta tid, men det blir garantert den største satsingen etter andre verdenskrig. Den geopolitiske situasjonen er dramatisk endret etter Russlands brutale angrepskrig, sier Foshaug.

I retroperspektiv medgir han at satsingen kunne kommet enda tidligere.

– Men dette er et område som har vært neglisjert over flere regjeringsperioder. Vi har ikke klart å ta det igjen før nå, poengterer han.

Trenger flere

Foshaug mener rekrutteringen til Forsvaret er god, spesielt med tanke på førstegangstjenesten.

– Vi har mange dyktige folk i Forsvaret, men vi trenger flere. Vi må beholde og rekruttere flere av de som har forlatt Forsvaret. Mange kompetente personer som jobber andre steder, har forlatt Forsvaret i en tid med nedbygging, mener han.

– Og pensjonen må ordnes. Det er helt nødvendig, hevder han.

– Vi har et forsvar som er klar til tjeneste. Men det er for tynt, for lite. Og ikke tilstrekkelig utstyrt, mener Foshaug.

Førsteprioritet mener han må være å få det vi har til å fungere optimalt.

– I tillegg må vi se til nye kapasiteter og utviklinger, mener forsvarspolitikeren.

Samtidig irettesetter han de som mener at det norske forsvaret ikke må styrkes, og som tror – og hevder – at det ikke er så nøye hvordan det norske forsvaret er rustet fordi vi er medlem av Nato.

– Slik er det overhodet ikke. Skal vi få hjelp, må vi levere. Det handler om å gi og ta. Her er det alle for en – og en for alle, sier Nils-Ole Foshaug.