Inkluderende arbeidsliv
Fortsatt ikke enige om IA-avtalen. Forhandlingene fortsetter tirsdag
De store organisasjonene i arbeidslivet møtte mandag arbeidsminister Tonje Brenna.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) etter et møte med partene i IA-forhandlingene mandag.
Heiko Junge / NTB
aslak@lomedia.no
torgny@lomedia.no
frode@lomedia.no
Mange fryktet dette kunne bli det siste møtet i forhandlingene om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det var stor fare for at enigheten kunne sprekke i dag.
Arbeidsgiverne vil ikke være med på ønsket fra LO og regjeringen om å frede sykelønna i fire nye år.
Etter møtet fortalte arbeidsminister Tonje Brenna at det fortsatt er mulig å bli enige om en avtale.
Alle åtte avtalepartene skal møtes igjen tirsdag klokka 15.00 i Tonje Brennas departement.
Fakta om Inkluderende arbeidsliv (IA)
• Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
• Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
• Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
• Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
• I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
NTB
99 prosent av innholdet skal være ferdigforhandlet. Det eneste punktet som gjenstår er sykelønn.
Ordninga, som ble kjempet fram av fagbevegelsen og LO i 1978, betyr at vi kan få full lønn under sykdom i ett år.
Fornøyd med Brenna
LO-nestleder Steinar Krogstad påpekte etter møtets slutt at det er viktig at LO har regjeringen og stortingsflertallet i ryggen.
– Har arbeidsgiversida kommet dere i møte når det gjelder full lønn under sykdom fra første dag?
– Arbeidsgiversida er tydelig på at de har et annet standpunkt enn oss, svarer Krogstad.
LO ønsker en fredning av sykelønna i fire år. Arbeidsgiversida tilbød forrige uke å frede sykelønna i 18 måneder. Etter det, er det opp til Stortinget å bestemme.
Etter møtet svarte Krogstad på spørsmål om arbeidsgiverne har endret på sitt standpunkt om å frede sykelønna i 18 måneder:
– Jeg vil si nei. Men vi er jo enige om å møtes i morgen, svarer Krogstad.
Fakta om sykelønn
Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er Nav som avgjør om sykmeldingen gir rett til sykepenger.
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.
Forslaget fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO om å endre sykelønna, blir blankt avvist av LO.
Tidlig mandag meldte NRK er det mye som tyder på at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) jobber for det LO tar til orde for. Nemlig å frede sykelønna i ytterligere fire år.
Aktuelt: Hvorfor er det full krangel om sykelønna nå?
Hellig for fagbevegelsen
De som er med på denne avtalen er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke).
Målet med avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Og å få ned sykefraværet.
Retten til full lønn under sykdom er hellig for fagbevegelsen, men NHO står hardt på at også kutt i sykelønna må kunne være tema i forhandlingene om IA-avtalen.
Alternativet er at NHO ikke blir med på en ny IA-avtale. Den første ble inngått i 2001 og er senere blitt fornyet fire ganger.
Åpner for utredning
LO og nestleder Steinar Krogstad har tidligere uttalt at LO kan være med på en utredning av sykelønnsordningen dersom arbeidsgiverne freder sykelønna de neste fire årene.
YS, Unio og Akademikerne – de tre andre arbeidstakerorganisasjonene – er åpne for NHOs ønske om å utrede ulike modeller for å redusere sykelønna.
Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO har flere ganger tidligere uttrykt at det viktigste er å bruke forhandlingsrommet til å finne løsninger.
– Vi vil snu hver stein og se på alt fra arbeidsmiljø og rollen til bedriftene og sykmelder til hva arbeidstaker selv kan bidra med, men vi må også være villig til å se på sykelønnsordningen, har hun uttalt.
Ifølge Melsom ønsker NHO å jobbe kunnskapsbasert og se på insentiver både hos arbeidsgiver og arbeidstaker for å bidra til mer jobbnærvær og mindre jobbfravær.
Kan bli avgjort i Stortinget
Da dagens IA-avtale ble undertegnet i 2018, var målet å snu utviklingen og kutte fraværet med 10 prosent. Fasiten er at fraværet har økt med nærmere 20 prosent.
Norske arbeidstakere har nå et sykefravær som er det høyeste på 15 år.
Uten en IA-avtale som freder sykelønnsordningen, kan altså ikke LO være med på en utredning.
I ytterste konsekvens kan trepartssamarbeidet falle sammen, og Stortinget må selv bestemme innretningen på sykelønnsordningen uten en bred enighet med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene
I forslaget til nytt program går Venstre inn for å kutte sykelønna med 20 prosent etter et halvt års fraværsperiode.
Høyre har gjort det klart at de ikke ønsker å gå til valg neste år på å kutte i sykelønnsordningen – til tross for at Oslo Høyre er uenige og vil kutte i ordningen.
