Inkluderende arbeidsliv
Fortsatt ikke enighet om ny IA-avtale. Forhandlingene fortsetter neste uke
Dagens møte endte uten en avgjørelse.
Arbeidsminister Tonje Brenna har fortsatt et håp om enighet om en ny IA-avtale.
Jan-Erik Østlie
serina@lomedia.no
frode@lomedia.no
torgny@lomedia.no
I 23 år har Norge hatt en avtale om inkluderende arbeidsliv.
I ettermiddag har fagbevegelsen sittet i møte med arbeidsgiverne og staten i et forsøk på å redde avtalen.
Fagbevegelsen frykter at et sammenbrudd for avtalen vil føre til at man mister vetoretten mot kutt i sykelønna.
Forhandlerne forlot møtet i dag etter å ha blitt enige om én ting: De skal møtes igjen neste onsdag.
Bakgrunn: Siste sjanse for IA-avtalen. Dette skiller motpartene
Fakta om IA-avtalen
• Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
• Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
• Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
• Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
• I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
NTB
Vil bli enige
– Alle har et ønske om å bli enige, forteller arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Utsettelsen skjer etter møter både mandag og tirsdag for å redde avtalen.
Neste forhandlingsmøte skjer først onsdag neste uke. Logistikk er årsaken til at det ikke skjer før, ifølge Brenna.
I mellomtiden vil partene opprettholde kontakten og jobbe videre for å finne en løsning. Slik håper Brenna at staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene til slutt vil oppnå enighet.
– Jeg tar det som et godt tegn at alle møtte opp her i dag, og at vi er enige om å fortsette å møtes for å forsøke å bli enige, sier Brenna.
Vanskelig samarbeid
Heller ikke LO-nestleder Steinar Krogstad har gitt opp håpet om enighet.
– Så lenge vi ikke har gått fra hverandre og det er et brudd, så er det håp, mener han.
Han legger imidlertid ikke skjul på utfordringene LO har i samarbeidet med NHO og resten av arbeidsgiverorganisasjonene.
– De er litt vrange og vanskelige å ha med å gjøre, sier Krogstad.
Står om én setning
Det er bare én eneste setning som står i veien for at det blir en ny IA-avtalen.
Men setningen de strides om har stor betydning:
«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»
Slik står det i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)
Gerd-Liv Valla
IA-avtalen ble inngått første gang i 2001, da Gerd-Liv Valla var LO-leder.
Hun fryktet sykelønnskutt da en borgerlig regjering overtok makta, men fikk en avtale med staten og arbeidsgiverne om å frede sykelønna mot at sykefraværet skulle senkes betydelig.
Sykefraværet gikk ikke like mye ned som man hadde avtalt, men sykelønna har ikke blitt rørt i de 23 årene avtalen har virket.
Økt fravær
I juni ble det klart at sykefraværet for 2023 hadde økt med 17,5 prosent siden 2018, stikk i strid med planene fra den oppdaterte IA-avtalen, skriver NTB.
Dette har utløst en diskusjon om behovet for å gjøre noe med sykelønnsordningen, men det er omstridt om, hvordan og når dette skal gjøres.
Korona-plager
FriFagbevegelse har tidligere skrevet at luftveisinfeksjoner og det som trolig er senskader etter covid 19 står for halvparten av økningen i sykefraværet, ifølge Navs forskningsavdeling.
