Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, hadde store forventninger til stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

Men ble dyktig skuffet.

– Nok en gang er det fagre ord. Men ingen oppfølging av formuleringene vi hører i festtaler, sier Henriette Westhrin til FriFagbevegelse.

Den siste tiden har hun hatt møter med de fleste partiene i justiskomiteen på Stortinget. Hun ønsker mer på bordet. Mer politikk. Og mer penger.

Sliter under pandemien: Frivillige i Folkehjelpa frykter at lokallaget kan bukke under – nå krymper inntektene for hver dag

Snakker ofte

Westhrin mener denne regjeringen gang på gang på gang har snakket om hvor viktig den frivillige beredskapen er, men gjør dessverre ikke noe annet enn å snakke.

– Dette trodde vi var stedet hvor vi kunne få svar på hvordan beredskapen skal styrkes. Det står svart på hvitt at vi er bærebjelken i beredskapen, men ingen ting om hvordan denne bærebjelken skal bli sterkere og tåle mer. Nivået på støtten bare opprettholdes, sier Henriette Westhrin.

Må være beredt: Folkehjelpa-lederen frykter flere katastrofer som i Gjerdrum

Norsk Folkehjelp mener støtten må tredobles – til 75 millioner kroner fordelt på alle organisasjoner. I stedet ligger den på samme nivå som tidligere: 23 millioner kroner, som skal fordeles på alle. I tillegg kommer midler til nødnett.

Norsk Folkehjelp har blant annet bidratt stort under redningsaksjonen i Gjerdrum. Men det er ikke under selve redningsaksjonen det koster penger for organisasjonen, som ikke betaler ut lønn til sine mannskaper.

– Det som koster penger, er å sikre mannskapene tilstrekkelig med utstyr og framfor alt kunnskap og kompetanse. Slik at vi er klare når krisen er der. Derfor må grunnstøtten økes, poengterer Westhrin.

Dette vil Folkehjelpa kreve:

Norsk Folkehjelp stiller i tillegg tre hovedkrav til forbedringer:

1. Samhandling og øvelser mellom offentlige redningsetater og frivillige ressurser må sikres. Dette varierer veldig mellom politidistrikter og kommuner i dag.

– Vi skal jobbe godt sammen når vi er i en krise. Da må vi være forberedt på det også før krisen oppstår. Statsforvalteren, politidistriktene og kommunene må ta oss med når det øves, er kravet fra Norsk Folkehjelp.

2. Nødnett (abonnement og radioer) må fullfinansieres av staten. Digitalisert samhandlingsverktøy må eies, driftes og utvikles av staten.  

–  Norsk Folkehjelp leverte alt av karttjenester og styrte dette på Gjerdrum. Vi er selvsagt stolte av å være i front, men mener dette burde være et offentlig ansvar, sier Henriette Westhrin.

3. Staten må fjerne moms og avgifter på redningskjøretøy, på samme måte som for offentlige utrykningskjøretøy i dag.

– Ambulanser og brannbiler har ikke engangsavgifter. Men det må vi betale. I Gjerdrum hadde vi 10 beredskapsambulanser i drift. Alle var i flittig bruk. Det koster. Vi har i tillegg bruk for ATV-er og snøscootere for å komme fram der biler ikke kommer fram, forklarer hun.

Det koster Norsk Folkehjelp 10.000 kroner å utdanne et mannskap. Et mannskap trenger i tillegg utstyr for 40.000 kroner.

– Vi har i overkant av 2000 tilgjengelige mannskap. Målet er at de skal kunne være på plass hvor som helst i landet i løpet av en time. Der er vi ikke ennå. Vi trenger derfor flere lokallag og mannskap. Men det krever ressurser, poengterer Westhrin.

Sentralt element

I meldingen heter det at «Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Det kan ofte være langt mellom ressursene. Det er derfor helt avgjørende at det finnes frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner som kan organisere det lokale engasjementet som finnes rundt i landet. De frivillige ressursene i den norske redningstjenesten er anerkjent som et sentralt element – ofte beskrevet som selve bærebjelken. De er til stede i lokalsamfunnet med kunnskap, kompetanse og rett utstyr. Frivillige bidrar med en rekke ressurser som redningsskøyter, mindre fly, terrenggående transportmidler, redningshunder, mv. De kjenner til lokal risiko og sårbarhet, vær og føre, folk og vaner. De frivillige ressursene i redningstjenesten har kort vei når alarmen går».

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Lars Jacob Hiim (H), kjenner seg ikke igjen i påstandene om at regjeringen ikke gjør annet enn å snakke.

– I samfunnssikkerhetsmeldingen som ble lagt fram i fjor, blir det understreket at regjeringen legger til rette for at frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner skal være en sentral del av grunnberedskapen i Norge. Staten tilrettelegger blant annet for de frivilliges innsats gjennom årlige økonomiske tilskudd, og sørger for refusjon av faktiske utgifter under redningsaksjoner, sier han til FriFagbevegelse.

– Fordi de frivillige har en så viktig rolle i redningstjenesten, har de fått tilgang til Nødnett og får dekket utgiftene til dette. Justis- og beredskapsdepartementet har satt av 58.637 millioner kroner til en rekke frivillige organisasjoner i redningstjenesten i 2021. En del av disse midlene er øremerket abonnementsutgifter til Nødnett. I tillegg ble det i fjor bevilget 10 millioner for å understøtte arbeidet til de frivillige organisasjonene og det økte utstyrsbehovet organisasjonene fikk som følge av pandemien. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redningsselskapet fikk tildelt tre millioner hver av disse midlene. Restbeløpet på bevilgningen ble fordeler den frivillige redningstjenesten i Norge. De frivillige fått mellom tre mindre organisasjoner i Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF), som er paraplyorganisasjonen for i tillegg momskompensasjon på utstyr de kjøper inn gjennom å søke på en kompensasjonsordning for merverdiavgiften, sier Hiim.

Han poengterer at det også er slik at det er i statsbudsjettene bevilgninger til de frivillige presenteres.