Frp svarer fortvilte bønder med kald skulder: – Nå er det andres tur
Staten tilbyr bøndene under halvparten av det de ba om i jordbruksoppgjøret. Senterpartiet kaller det en hån, mens Frp mener bøndene har fått mer enn nok.
Landbrukspolitisk talsmann Sivert Bjørnstad i Frp mener bøndene har fått mer enn nok i statens tilbud. (Arkivfoto)
Frp
Tirsdag ble det klart at bøndene blir tilbudt en ramme på 962 millioner kroner i jordbruksforhandlingene, når de egentlig hadde krevd 2,1 milliarder kroner.
Bøndene fortviler, men Fremskrittspartiet mener tilbudet fra staten er mer enn raust nok.
– Frontfagene får 2,7 prosent vekst. Landbruket skal ikke få mer. Tilbudet fra staten gir en vekst på 4,5 prosent. Etter flere år med god inntektsutvikling i landbruket, mener vi det nå er andres tur, sier landbrukspolitisk talsmann Sivert Bjørnstad i Frp til NTB.
Dermed vil neppe Frp høyne regjeringens tilbud med ett øre når saken går videre til Stortinget.
Bjørnstad viser for øvrig til at Frp har bedt NHO og LO om å prioritere lærere og helsepersonell i årets lønnsoppgjør.
– Hån
Senterpartiets Geir Pollestad mener tilbudet er en hån mot det pågående bondeopprøret, hvor rundt 25.000 personer har signert på et opprop om at den økonomiske situasjonen til bøndene må løftes.
–Tilbudet vil ikke redusere det store inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, sier Pollestad.
Han mener regjeringen ser helt bort fra føringene som Stortinget har gitt.
– Stortinget har gitt klare føringer for hvilken jordbrukspolitikk vi vil ha, blant annet ved å tette inntektsgapet, sier han.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes reagerer også på at regjeringen etter hans mening bryter med stortingsvedtaket om at lønnsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper skal minskes.
– Det er ganske utrolig, i en tid hvor nettopp evnen til å forsyne egen befolkning med mat fra norske arealressurser blir kritisk viktig, sier han.
Mye lest: Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist
Skuffet
Bondeorganisasjonene har gitt uttrykk for stor skuffelse over det de er blitt tilbudt, og mener det trengs et skikkelig løft for å få inntektene opp på et anstendig nivå.
– Tilbudet gir ikke noen tetting av inntektsgapet opp til andre grupper. Vi blir holdt like langt etter. Regjeringen bør tenke seg om en gang til og spørre hvordan man ønsker å bygge norsk landbruk framover, sier leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til NTB.
Leder i Norges Bondelag, Las Petter Bartnes, mener at det nytter lite med 4,5 prosent inntektsvekst fordi de starter på et altfor lavt utgangspunkt.
– Vi hører at staten sier at dette er 18.700 kroner mer i inntekt per årsverk. Det er det samme som vi har beregnet at trengs for å ha lik inntektsutvikling som andre grupper. Vi trenger mer. Vi har krevd 30.000 kroner for å redusere inntektsavstanden, sier han.
Innsikt: AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak
– Stor avstand
Han mener tilbudet fra regjeringen ikke tar inn over seg alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket.
– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bartnes.
Bondelaget og Småbrukarlaget skal nå sette seg ned og se på tilbudet de har fått, og vurdere om de skal gå i forhandlinger med staten.
Alternativet er brudd, og at tilbudet går rett til Stortinget i sin nåværende form.
Mye delt: Kommer du tilbake i jobb etter 8. juni, får du ikke feriepenger i sommer. Dette svarer regjeringen
– Må ses over flere år
Statens forhandlingsleder Viil Søyland mener at statens tilbud gir økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk.
– Inntektsutviklingen i sektoren fra 2014–2021 har vært god, men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sier Søyland.
Hun peker overfor NTB på at jordbruket har klart seg bedre enn veldig mange andre sektorer under koronaen.
– Når vi skal legge fram et tilbud fra staten, må vi se jordbruk opp mot andre samfunnsområder. Sett i lys av dette mener vi det er et godt tilbud, sier hun.
Søyland vil ikke kommentere hvorvidt staten har mye mer å legge på bordet i eventuelle forhandlinger, men gjør det helt tydelig at bøndene ikke vil få kravet om 2,1 milliarder kroner innfridd.
– Det er åpenbart, sier hun.