Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Vi mener det er sunt at man lokalt har en noe større fleksibilitet, slik at man på den måten kan ta hensyn til lokale forhold og de enkelte bedriftenes bæreevne, sier nestleder Hans Andreas Limi til FriFagbevegelse.

I forslag til nytt arbeidsprogram, tar Frp til orde for å endre norske lønnsoppgjør.

Partiet går til valg på mindre sentrale lønnstillegg. I stedet vil partiet at lønnstillegg skal bestemmes i hver bransje eller bedrift.

Dette strider med den norske tradisjonen, med sentrale forhandlinger som løfter store grupper av ansatte uavhengig av hvor de jobber.

Frp er det eneste partiet som har programfestet at norske lønnsoppgjør må endres.

– Liten forståelse

– Det er bare å holde seg unna, Frp. Lønnsoppgjøret er opp til partene.

Slik svarer nestleder Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet på spørsmål om hva hun synes om formuleringen i Frp-forslaget.

– Dette viser hvor lite forståelse de har om norsk lønnsdannelse, legger hun til.

Nestleder i LO, Steinar Krogstad, synes det er svært spesielt at Fremskrittspartiet har en klar formening om hvilke krav som skal stilles i tariffoppgjøret.

Men det overrasker ham ikke.

– Det er tross alt et parti som tidligere har vært mot kollektive landsomfattende tariffavtaler. Og som mener at alt skal avtales på den enkelte arbeidsplass, sier Krogstad.

Årets forhandlinger

I begynnelsen av neste uke er det mekling mellom partene i arbeidslivet, etter at forhandlingene i frontfagsoppgjøret endte med brudd.

I år er det et mellomoppgjør. Det vil si at det kun forhandles om penger.

For to år siden, da det ble en historisk streik i et mellomoppgjør, skyldtes det nettopp at det sentrale tillegget ikke var høyt nok, og at mange av LOs medlemmer ikke ville klart å få ut store nok lokale tillegg til at det hadde gitt en kjøpekraftforbedring.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, er det nettopp spørsmål knyttet til fordeling av potten som er årsaken til bruddet i årets forhandlinger, i tillegg til spørsmål knyttet til lavlønnstillegg.

Beste måten

LO mener at gode sentrale tillegg i lønnsoppgjøret er den beste måten å sikre mer lønn til alle, og for at lavtlønte skal få sin del av kaka.

NHO, på sin side, mener en større del av lønnstilleggene må fastsettes lokalt.

Fremskrittspartiet tar dermed arbeidsgiverens side i sitt forslag til nytt partiprogram, som skal behandles på landsmøtet i begynnelsen av mai.

Partiet er også det eneste partiet som omtaler lønnsoppgjøret i sine partiprogrammer.

Det er en uskreven politisk regel at lønnsoppgjørene hører til partene i arbeidslivet – ikke politikerne.

For to år siden, da det ble en historisk streik i et mellomoppgjør, var det nettopp fordelingen av den lokale og sentrale potten som var stridens kjerne.

– Hvis NHO hadde fått det som de ville, ville de lavtlønte fått et dårlige resultat, mener Steinar Krogstad.

Frontfaget ikke i fare

Krogstad mener Frps tariffmetode er en trussel mot dagens frontfagsmodell. Dette avviser nestleder i partiet, Hans Andreas Limi overfor FriFagbevegelse.

– Frp stiller seg bak frontfagsmodellen, sier han til FriFagbevegelse.

Krogstad mener imidlertid at lønnsoppgjør med hovedsakelig lokale tillegg, helt klart gagner de som tjener mest fra før, og vil være en politikk for økte forskjeller.

Han kjenner holdningen til Frp igjen i det som skjer i Finland, med en borgerlig regjering – hvor det legges opp til at det aller meste skal avtales i den enkelte virksomhet.

– Frontfagsmodellen har fungert veldig bra i Norge, som et system hvor mye avtales sentralt og med en pott som avtales lokalt. Slik har vi blant annet fått en ekstra ferieuke, AFP og 37,5 timers uka, sier Krogstad.

Fire år siden

At Frp blander seg inn i lønnsdannelsen i Norge, er imidlertid ikke noe nytt fenomen.

I 2021, rett før Siv Jensen ga seg som finansminister, uttalte hun på hennes siste landsstyremøte som Frp-leder at man må glemme frontfaget, og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere.

Det fikk både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og toppene i de to største LO-forbundene til å rase.

Mest av alt poengterte de at tariffoppgjørene er partenes ansvar og aldri har hatt noe i Stortinget å gjøre.

Samme år vedtok landsmøtet til Fremskrittspartiet enstemmig resolusjon, hvor det heter at «Lønna til sykepleiere og helsefagarbeidere må økes, og det må lages en opptrappingsplan for å sikre rekrutteringen i årene framover».