NTB

Forhandlingene om ny domstolsstruktur er helt i sluttfasen mellom Frp og regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF på Stortinget.

– All denne spekulasjonen og litt konspirative fremstillingen om at dette handler om sniknedleggelse av domstoler, avviser vi totalt. Vi skal ha tydelige forsikringer om at så ikke skjer, sier Frps justispolitiker Per-Willy Amundsen til NTB.

– Vi er opptatt av tydelige formuleringer som garanterer for en slags minstebemanning i alle rettssteder.

• Kommentar: Regjeringens reform for domstolene er likevel ikke død.

– Skal ligge fast

Dagens struktur består av 60 tingretter, med 69 rettssteder og 34 jordskifteretter. De fleste rettsstedene utgjør samtidig en rettskrets – et geografisk område som domstolen dekker.

Regjeringen vil redusere antall rettskretser fra 60 til 23 for tingrettene og fra 34 til 19 for jordskifterettene.

For å sikre regjeringspartiene flertall for den foreslåtte strukturen vil Amundsen ha uttrykkelig slått fast at bare Stortinget kan endre strukturen når den først er vedtatt.

– Det skal ikke være mulig at domstolsadministrasjonen eller regjeringen gjør endringer. Man skal ikke formelt kunne nedlegge noen av disse rettsstedene i ettertid eller gjøre endringer i kretsene, sier Frp-politikeren.

• Kutt i domstolene: Hvor mange tingretter skal Norge ha? Ansatte i domstolene vil kjempe for hver eneste av dem

Sp-bråk

Men Senterpartiet er sterkt kritisk til reformen. Partiet frykter endringene innebærer at 400–500 arbeidsplasser på sikt står i fare, og at folks tilgang til rettsstaten blir dårligere.

Reformen vil medføre at advokatmiljøer minsker og sentraliseres, og at politiadvokater forsvinner fra steder uten tingrett, frykter partiet.

– Vi kan lure på om Høyre og også statsråden mener at sorenskrivere, dommere og advokater rundt om i hele landet driver med desinformasjon når de forteller om konsekvensene av sentralisering og klart sier at domstoler faktisk kommer til å bli nedlagt? spurte Sps justispolitiker Jenny Klinge nylig i Stortinget.

– Legges ikke ned

Justisminister Monica Mæland (H) slo i Stortinget hardt tilbake mot uttalelsene.

– Vi foreslår en endring som ikke medfører at noen domstoler legges ned. Vi foreslår ikke at noen mister jobben. Tvert imot foreslår vi en historisk økning av ansatte i domstolene i neste års budsjett, sa hun.

Mæland understreket at saker fra domstoler med lang saksbehandlingstid nå kan flyttes til domstoler med ledig kapasitet i distriktene.

– Vi foreslår mer aktivitet i de minste domstolene, ikke mindre aktivitet. Det betyr økt rettssikkerhet, og vi får ned saksbehandlingstiden, sa statsråden.

• Regjeringen vil beholde alle landets domstoler, men halvere antall sorenskrivere

– Distriktsreform

Amundsen i Frp sier hele forutsetningen for den nye strukturen er at det ikke skal være en reform på bekostning av de lokale domstolene, men for å ta vare på dem.

– For oss skal dette være en distriktsreform. Er det noe som truer de minste tingrettene i dag, så er det sakstilfang og at man har liten kapasitetsutnyttelse, sier han.

– Hvis vi ikke gjør noe med rettskretsene, går det sakte, men sikkert mot nedleggelse av de minste domstolene, frykter Amundsen.

Samtidig avhenger forhandlingene på Stortinget om ny domstolsstruktur av at de fire borgerlige partiene klarer å komme fram til en budsjettavtale. Forhandlingene er nå flyttet opp til partiledernivå.

Domstolsreformen skal avgis 1. desember, men kan bli utsatt i påvente av en budsjettenighet.