Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Et representantforslag fra Fremskrittspartiet ble behandlet i Stortinget torsdag.

Frp-leder Sylvi Listhaug og hennes partikolleger, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, foreslo at «Stortinget skulle be regjeringen medvirke i vårens lønnsoppgjør ved å gjøre bruk av statens ekstraordinære inntekter til å foreslå skatte- og avgiftslettelser som vil gi norske forbrukere økt kjøpekraft».

Null innblanding fra Stortinget

Frode Jacobsen er finanspolitiker for Arbeiderpartiet og saksordfører for saken i Stortinget. Han er klar i sin tale: Lønnsoppgjøret er og skal være partenes ansvar. Han ga også partene ros for gjennomføringen av årets hovedoppgjør.

– For tre uker siden ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i det såkalte Frontfaget. Den norske modellen fungerte. Den sikrer arbeidstakere økt kjøpekraft med et tillegg på 3,7 prosent. Samtidig som arbeidsgivere også beholder sin konkurransekraft, sa han under debatten i Stortinget.

– Vi burde både takke og gratulere partene for godt utført arbeid. Helt uten at Stortinget har blanda seg inn, la han til.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

– Trist at Frp ikke forstår

Frode Jacobsen kaller Frps forslag merkelig.

– Med Fremskrittspartiets politikk er det ikke lenger to parter som skal håndtere lønnsoppgjøret. Nå skal det, ifølge Frp, være tre: Arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne og Stortinget, poengterte han under debatten i Stortinget.

Han var glad for at alle andre partier skjønner at dette blir feil.

– Det er trist at Frp ikke forstår det og vil endre spillereglene i arbeidslivet så fundamentalt, legger han til.

Det er ikke første gang Frp har forsøkt å gripe inn i lønnsforhandlingene.

En gjentagende debatt

I mars i fjor, sa daværende Frp-leder Siv Jensen i sin siste landsstyretale som leder:

– Glem frontfaget, og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere.

Det fikk både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og toppene i de to største LO-forbundene til å rase. Mest av alt poengterte Jørn Eggum og Mette Nord at tariffoppgjørene er partenes ansvar, og aldri har hatt noe i Stortinget å gjøre.

To måneder senere, vedtok landsmøtet til Frp enstemmig en resolusjon som sa at «Lønna til sykepleiere og helsefagarbeidere må økes, og det må lages en opptrappingsplan for å sikre rekrutteringen i årene framover».

Lønnsdannelsen i Norge

Kravet vil bli lagt fram i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger fram tirsdag.

Fafo-forsker Bård Jordfald svarte følgende på om vedtaket på Frps landsmøte var vanlig eller ikke:

– Det er ikke vanlig, men det er jo opp til de politiske partiene å fatte sine vedtak. Realpolitisk sett er vel snarere regelen at jo nærmere man er en statsrådstaburett, desto mer vil politikerne poengtere at lønnsdannelsen i Norge skjer i forhandlinger mellom partene, sier Jordfald til FriFagbevegelse.

– Å mene at noen yrkesgruppe fortjener mer enn andre betyr jo også at andre arbeidstakergrupper (og velgere) fortjener mindre. Hvem det eventuelt skulle være, blir ikke kommunisert i like stor grad, legger han til.

Stortingets oppgaver

Frode Jacobsen viste i debatten til at Stortinget hvert år vedtar nivået på skatter og avgifter.

– De endringer vi gjør har selvsagt betydning for økonomien til folk i landet vårt, enten de er i arbeid eller ikke. Når stortingsflertallet øker fagforeningsfradraget betyr det skattelette for organiserte, og er et signal fra stortingsflertallet om at det er ønskelig med et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger og seriøse arbeidsgivere, sier Jacobsen.

– Når vi i forbindelse med budsjettbehandlinga i fjor satte ned både elavgiften og drivstoffavgiften er det for lette avgiftstrykket. Og når vi øker skattene for de med høye inntekter og store formuer, mens de med inntekt på 750.000 og mindre får redusert skatt, bidrar det til mindre forskjeller og økt kjøpekraft for de med lavere og middels inntekt. Det er i forbindelse med behandlingen av budsjettene, og fastsettelsen av skatter og avgifter at vi i denne sal kan gi uttrykk for og stemme for og imot forslag vi mener er riktig å prioritere, poengterte han.

Jacobsen mener regjering og storting de siste årene har vist nødvendig handlekraft for å gjøre vedtak i møte med pandemien, og i møtet med høye strømpriser der strømstøtteordningen har kommet raskt på plass for å sikre forbrukerne forutsigbarhet.

– Det har vært riktig og viktig, på samme måte som det er riktig og viktig at Stortinget ikke blir part i lønnsoppgjøret, mener Jacobsen.

– Vil gi folk dårligere, ikke bedre råd

En av forslagsstillerne, Hans Andreas Limi, avviste at forslaget er et ledd i å blande seg inn i lønnsoppgjøret.

– Det må bero på en misforståelse. Det gjør oss heller ikke til en part i forhandlingene. Vi blander oss ikke inn direkte, men vårt forslag kan medvirke til et moderat oppgjør, sa Limi og viste til at Fellesforbundets leder i forkant av årets frontfagsoppgjør ga «signaler» om det samme til regjeringen blant annet i form av en strømstøtte.

– Dette er ikke noe brudd med den praksisen som har vært ført i Norge, og ikke i strid med trepartssamarbeidet, mener Limi.

Finanspolitiker for Høyre, Heidi Nordby Lunde (H), er uenig med Limi. Hun pekte på at dette er spørsmål som naturlig hører gjemme i det løpende arbeidet med budsjettet. Avgiftsendringer i sin helhet må slå ut på økonomien i sin helhet, sa hun.

Hun mener at dette er spørsmål som naturlig hører hjemme i det løpende arbeidet med statsbudsjettet.

– Vi styrer ikke landets finanspolitikk gjennom representantforslag i Stortinget, et forslag som i tillegg bryter med prinsippet om lønnsoppgjøret, poengterte hun.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) poengterte at Frps forslag i tillegg ville ha sin pris.

– Jeg ser forslaget som et forsøk på å gjøre hverdagen bedre for folk. Det er også regjeringspartiene opptatt av. Men å gjøre drivstoff, mat og strøm billigere vil ha sin pris. Det må finansieres med budsjettkutt eller økt oljepengebruk. Og en kraftigere renteøkning. Det vil være mer inngripende enn besparelsene som foreslås her, sa hun.

– Dermed vil effekten av forslaget, i tillegg til å bryte med lønnsfastsettelsen, ikke gi folk bedre, men dårligere råd, mente hun.