Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Kuttet i arbeidsavklaringspenger (AAP) som Frp foreslår i sitt alternative statsbudsjett, betyr at AAP-mottakere får cirka 9.000 kroner mindre å rutte med i året.

Det er utfallet hvis utgangspunktet for regnestykket er en årlig stønadsordning på 250.000 kroner.

– Dette er et målrettet angrep på de som har minst i samfunnet vårt. Et milliardkutt i arbeidsavklaringspenger vil sende tusenvis av syke mennesker lenger ut i fattigdom, hevder Mimir Kristjansson, arbeidspolitisk talsperson for Rødt på Stortinget, til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Nav avviser Høyres påstand om AAP

Likestiller to ytelser

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid. 137.400 personer mottok AAP ved utgangen av september i år.

AAP utgjør 66 prosent av tidligere inntekt. Frps ambisjon er å likestille ytelsesnivået for de som mottar dagpenger og AAP. Det betyr følgende:

I dag gis det 62,4 prosent av inntekt opp til 6G (statens grunnbeløp) på dagpenger. AAP utgjør 66 prosent av inntekten, og er altså et kraftig innhogg i økonomien for de som får det.

Frp foreslår å likestille ytelsene for AAP og dagpenger til 62,4 prosent av inntekten opp til 6G (668.862 kroner). Det innebærer et kutt på 3,6 prosent for AAP-mottakere.

Kuttet tilsvarer et beløp på nær 36 millioner kroner.

«Smålig og hjerterått»

Frp skriver i sitt budsjett at «det er uheldig at det er forskjellig ytelsesnivå på slike stønader, og det kan være et insentiv til å søke seg mot en helserelatert ytelse istedenfor å komme seg tilbake i jobb».

– Det er uforståelig for meg hvordan et parti som påstår å være for folk flest, kan rive grunnen under beina på de som er aller nederst på denne måten, sier Kristjansson.

 Rødt-politikeren kritiserer også Frp for å kutte i dagpengene til arbeidsløse og overgangsstønaden til aleneforeldre som står uten inntekt. Ifølge Kristjansson er det «like smålig som det er hjerterått».

– Mener Frp-leder Sylvi Listhaug virkelig at det er arbeidsløse, syke og fattige småbarnsforeldre som skal få regninga når partiet vil gi nye skattekutt til de som har mest? undrer han.  

Mye lest: Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

Mer i lommeboka

Hans Andreas Limi, Frps finanspolitiske talsperson, vil ikke gå i en ordkrig med Mimir Kristjansson. Han presiserer at arbeidsavklaring skal være en midlertidig situasjon med mål om tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. 

– Vi foreslår store avgiftslettelser og bedre strømstøtte slik at folk flest sitter igjen med mer penger i lommeboka. Dette gjelder selvsagt også personer som mottar AAP eller andre offentlige ytelser, sier han til FriFagbevegelse.  

Limi synes det er direkte misvisende å se på justeringer av enkeltordninger isolert sett.

– Det er ikke sånn at mottakere av AAP eller andre ytelser ikke bruker strøm, spiser mat eller kjører bil, sier han.

FrPs foreslår blant annet en halvering av matmomsen og 50 øre per kilowattime i makspris på strøm, ved siden av en reduksjon av bensin- og dieselprisene med henholdsvis sju og åtte kroner literen.

– Dette vil alene sørge for at alle vil spare tusenvis av kroner i året. Det betyr mest for de som har minst å rutte med fra før, påpeker Limi.

Kommentar: «Husk baksiden av Høyres medalje»

 12 år gammel ordning

AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.

Den borgerlige regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.

Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, den såkalte «karensperioden».

Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet en lang kamp for å få skrotet karensåret. De fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles.

Til slutt vant de fram. Nå har Støre-regjeringa fjernet ordningen fra lovverket.