Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.
NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe
Nav
Frp-kutt får Rødt til å rase: – Et målrettet angrep mot de som har minst
Syke som lever av arbeidsavklaringspenger, kommer dårligere ut av det med Frps opplegg.
aslak@lomedia.no
Kuttet i arbeidsavklaringspenger (AAP) som Frp foreslår i sitt alternative statsbudsjett, betyr at AAP-mottakere får cirka 9.000 kroner mindre å rutte med i året.
Det er utfallet hvis utgangspunktet for regnestykket er en årlig stønadsordning på 250.000 kroner.
– Dette er et målrettet angrep på de som har minst i samfunnet vårt. Et milliardkutt i arbeidsavklaringspenger vil sende tusenvis av syke mennesker lenger ut i fattigdom, hevder Mimir Kristjansson, arbeidspolitisk talsperson for Rødt på Stortinget, til FriFagbevegelse.
Aktuelt: Nav avviser Høyres påstand om AAP
Likestiller to ytelser
Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid. 137.400 personer mottok AAP ved utgangen av september i år.
AAP utgjør 66 prosent av tidligere inntekt. Frps ambisjon er å likestille ytelsesnivået for de som mottar dagpenger og AAP. Det betyr følgende:
I dag gis det 62,4 prosent av inntekt opp til 6G (statens grunnbeløp) på dagpenger. AAP utgjør 66 prosent av inntekten, og er altså et kraftig innhogg i økonomien for de som får det.
Frp foreslår å likestille ytelsene for AAP og dagpenger til 62,4 prosent av inntekten opp til 6G (668.862 kroner). Det innebærer et kutt på 3,6 prosent for AAP-mottakere.
Kuttet tilsvarer et beløp på nær 36 millioner kroner.
«Smålig og hjerterått»
Frp skriver i sitt budsjett at «det er uheldig at det er forskjellig ytelsesnivå på slike stønader, og det kan være et insentiv til å søke seg mot en helserelatert ytelse istedenfor å komme seg tilbake i jobb».
– Det er uforståelig for meg hvordan et parti som påstår å være for folk flest, kan rive grunnen under beina på de som er aller nederst på denne måten, sier Kristjansson.
Rødt-politikeren kritiserer også Frp for å kutte i dagpengene til arbeidsløse og overgangsstønaden til aleneforeldre som står uten inntekt. Ifølge Kristjansson er det «like smålig som det er hjerterått».
– Mener Frp-leder Sylvi Listhaug virkelig at det er arbeidsløse, syke og fattige småbarnsforeldre som skal få regninga når partiet vil gi nye skattekutt til de som har mest? undrer han.
Mye lest: Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det
Mer i lommeboka
Hans Andreas Limi, Frps finanspolitiske talsperson, vil ikke gå i en ordkrig med Mimir Kristjansson. Han presiserer at arbeidsavklaring skal være en midlertidig situasjon med mål om tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd.
– Vi foreslår store avgiftslettelser og bedre strømstøtte slik at folk flest sitter igjen med mer penger i lommeboka. Dette gjelder selvsagt også personer som mottar AAP eller andre offentlige ytelser, sier han til FriFagbevegelse.
Limi synes det er direkte misvisende å se på justeringer av enkeltordninger isolert sett.
– Det er ikke sånn at mottakere av AAP eller andre ytelser ikke bruker strøm, spiser mat eller kjører bil, sier han.
FrPs foreslår blant annet en halvering av matmomsen og 50 øre per kilowattime i makspris på strøm, ved siden av en reduksjon av bensin- og dieselprisene med henholdsvis sju og åtte kroner literen.
– Dette vil alene sørge for at alle vil spare tusenvis av kroner i året. Det betyr mest for de som har minst å rutte med fra før, påpeker Limi.
Kommentar: «Husk baksiden av Høyres medalje»
12 år gammel ordning
AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
Den borgerlige regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.
Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, den såkalte «karensperioden».
Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet en lang kamp for å få skrotet karensåret. De fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles.
Til slutt vant de fram. Nå har Støre-regjeringa fjernet ordningen fra lovverket.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
I ARBEID: Ida Haugen-Poljac (til venstre), Ane Kathrine Strand og Konrad Jervell bruker mye tid foran dataskjermen.
Jan-Erik Østlie