Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.
Jan-Erik Østlie
Arbeidsavklaringspenger
Høyre sier karensåret etter AAP gir raskere avklaring. Ikke mulig å fastslå, mener Nav
Høyre-nestleder Henrik Asheim mener innstrammingene til Solberg-regjeringa gjorde at folk på AAP fikk raskere svar fra Nav. Ikke mulig å fastslå, ifølge Nav selv.
yngvil@lomedia.no
Høyre vil gjeninnføre det mye kritiserte «karensåret» i ordningen for arbeidsavklaringspenger, som Støre-regjeringa nylig skrotet.
Arbeidsavklaringspenger er Nav-stønaden syke og skadde skal leve av mens de er i behandling, venting eller utredning i helsevesenet og Nav prøver å finne ut om de kan jobbe. Eller om de i stedet skal få uføretrygd.
Karensåret innebar at Nav etter tre år stanset arbeidsavklaringspengene til syke som verken er friske eller ferdig avklart i ett helt år.
«Vi gjeninnfører karensåret for AAP-mottakere, som bidrar til at flere raskere får svar på om de skal i jobb eller få uføretrygd», skriver partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 som Høyre presenterte tidligere denne uka.
Nav avviser påstanden
Høyre fastslår at karensåret uten inntekt bidro til at folk ble raskere avklart for arbeid eller uføretrygd. Nav avviser at det er mulig å fastslå det.
Navs kunnskapsavdeling har gått gjennom effektene av det strengere regelverket Høyre-regjeringa innførte. FriFagbevegelse spør Nav om det stemmer at karensåret bidro til raskere avklaring.
– Det kan vi verken svare ja eller nei på, sier Ivar Lima, seniorrådgiver i Navs kunnskapsavdeling, til FriFagbevegelse.
Lima forklarer at de så på hele gruppa samlet av AAP-mottakere som mottok stønaden i maksimal tid.
– Vi hadde ikke mulighet til å se på virkningene av karensåret isolert fra de andre regelendringene som ble innført i 2018, sier han. Han legger til at det er vanskelig å skille på hva som var hva.
To ulike tiltak
– Er kortere makstid og karensåret to forskjellige tiltak, spør FriFagbevegelse.
– Ja, det er ulike ting, svarer seniorrådgiver Ivar Lima i Nav.
Lima fastholder at innstrammingen i muligheten til å få arbeidsavklaringspenger i over fire år var den største regelverksendringen i 2018 for de som nådde makstiden på denne ytelsen.
Karensåret: Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav
Høyre står på sitt
FriFagbevegelse spør Høyre-nestleder Henrik Asheim om han fortsatt mener det blir riktig at karensåret bidro til at folk ble raskere avklart for arbeid eller uføretrygd.
– Ja, svarer Henrik Asheim, som representerer Høyre i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Asheim begrunner svaret ved å vise til en artikkel fra Navs kunnskapsavdeling, som konkluderer med at kortere makstid førte til raskere avklaring til arbeid og uføretrygd.
Han tolker dette som at alle regelendringene Solberg-regjeringa innførte, inkludert karensåret, til sammen bidro til en kortere avklaringstid.
FriFagbevegelse spør statistikksjef i Navs kunnskapsavdeling. Nav undersøkte ikke effektene av karensåret i denne artikkelen heller, kun reduksjonen i maksimaltid, forklarer statistikksjef Ulf Andersen.
Funnene i artikkelen kan derfor ikke brukes til å verken bekrefte eller avkrefte påstanden, skriver Andersen i en epost til FriFagbevegelse.
Henrik Asheim sier seg enig i at kortere makstid er noe annet enn karensåret, men de to tingene henger sammen, sier Asheim.
Høyre ville gi unntak fra karensåret
Henrik Asheim gjentar at hensikten med strengere regler var å få fortgang i avklaringen syke og skadde må gjennom. Han forteller at han har møtt mennesker som har gått mange år på arbeidsavklaringspenger og som savner en avklaring.
– Også Arbeiderpartiet er enig i at AAP skal være en tidsbegrenset ytelse. Det er rart å ikke ha noen verktøy for å få fortgang i avklaringen, mener Asheim.
Høyre-nestlederen minner om at den borgerlige regjeringa i 2021 foreslo å innføre unntak fra karensåret for folk som ikke var ferdig avklart fordi de sto i helsekø.
– Hvis man står i helsekø, er det helt urimelig å stanse arbeidsavklaringspengene av den grunn, sier Henrik Asheim.
Studie: Hva skjer når Nav-pengene blir satt på pause?
– Fattigdom gjør ikke frisk
– Det er så jeg ser rødt, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen, om at Høyre vil ha karensåret tilbake. Thoresen mener det tyder på at Høyre ikke har «fulgt med i timen».
– Ingen blir fortere avklart av å tvinges ut i karensåret. Ingen blir friskere av å være fattig, sier hun.
– Sender regninga videre
Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, mener gjeninnføring av karensåret vil være «uverdig og stygt». Det vil bety at folk igjen skal bli kastet ut i fattigdom, selv om de ikke er ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, mener hun.
«Høyre sender regninga for sine budsjettprioriteringer til dem som har det aller tøffest fra før», skriver stortingsrepresentanten i en epost til FriFagbevegelse.
– Hjelper lite med 300 ekstra i måneden
– Å gjeninnføre karensåret, betyr at syke folk på arbeidsavklaringspenger blir skjøvet ut av velferdsstaten, sier Mimir Kristjansson fra Rødt.
Han synes det er bra at Høyre vil øke barnetrygden, men påpeker at det ikke vil veie opp for andre kutt «for dem som trenger det mest».
– Hvis du har unger, ikke er ferdig avklart av Nav og mister arbeidsavklaringspengene dine på grunn av karensåret, hjelper det lite med rundt 300 kroner i måneden i mer barnetrygd, understreker Kristjansson, som også sitter i arbeids- og sosialkomiteen.
FriFagbevegelse spør om Høyres Henrik Asheim er enig med ham.
«At vi øker barnetrygden med 3000 kroner for alle barn opp til 18 år, er ikke til erstatning for disse ordningene men et tillegg til alle familier», svarer Asheim.
Han påpeker at folk som ikke er ferdig avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger, kan ha krav på andre stønader som tiltakspenger eller deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.
SV: – Et brutalt kutt
SVs nestleder Kirsti Bergstø kaller Høyre-forslaget «brutalt». Hun har snakket med folk som har vært så fortvila at de har vært på randen til å ta sitt eget liv, fordi Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres. Hun forteller at de ble stående på bar bakke, uten inntekt og uten helsa i behold.
– Det er brutalt å ta inntektsgrunnlaget til syke som ikke er avklart for verken arbeid eller uføretrygd, mener Bergstø, som også er leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Les også: Nav får ros fra AAP-aksjonen. 18.000 syke slipper å gå inn i jula uten inntekt
Fakta om arbeidsavklaringspenger
• Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger i 2018.
• Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.
• Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.
• Høyre-regjeringa innførte også mye strengere regler for å få unntak fra makstiden, og det ble dermed vanskeligere å få forlenget arbeidsavklaringspengene.
• Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet i flere år for å få skrotet karensåret.
• AAP-aksjonen fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram.
• I november i år ble ordningen permanent fjernet av Støre-regjeringa.
• Høyre sier nå at de ønsker å innføre karensåret igjen.
Kilde: FriFagbevegelse
Fakta om arbeidsavklaringspenger
• Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger i 2018.
• Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.
• Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.
• Høyre-regjeringa innførte også mye strengere regler for å få unntak fra makstiden, og det ble dermed vanskeligere å få forlenget arbeidsavklaringspengene.
• Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet i flere år for å få skrotet karensåret.
• AAP-aksjonen fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram.
• I november i år ble ordningen permanent fjernet av Støre-regjeringa.
• Høyre sier nå at de ønsker å innføre karensåret igjen.
Kilde: FriFagbevegelse
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard