Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I 2019 kjøpte Direktoratet for e-helse konsulenttjenester for 471,7 millioner kroner – nesten en halv milliard kroner.

Totale driftskostnader ligger på rundt en milliard kroner – inkludert lønn og konsulenthonorar.

Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for SV, Nicholas Wilkinson, har brukt sin rett som stortingsrepresentant til å få innsyn i konsulentbruken i Direktoratet for e-helse. Han mener regjeringen ikke har kontroll over den elleville konsulentbruken.

– Regjeringens jobb er å kontrollere bruken av våre velferdskroner. Informasjon fra departementet viser at regjeringen ikke gjør noen ting for å kontrollere bruken av konsulenter.

Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen har sendt to brev til e-helsedirektoratet under denne tiden, med store bekymringer om bruken av konsulentbruken. Men helt uten føringer. Og brevene kom først etter avsløringer i pressen, sier Nicholas Wilkinson til FriFagbevegelse.

– Jeg må nesten spørre om Høie styrer e-helsedirektoratet, eller om konsulentene og direktoratet styrer Høie, legger han til.

SV-representanten mener det må ansettes folk med hele, faste stillinger for å styrke våre offentlige etater. Og at konsulentbruken er et bevis for at det både er nødvendig og fullt mulig å gjøre.

Ingen føringer

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, mener det er helseministerens ansvar å sikre at arbeidet med å digitalisere helsetjenesten har framdrift, er effektivt, tillitsfullt og drives av uhildede interesser.

Oslo kommune skal kutte i konsulenter og i stedet gi folk fast jobb

– Vi er svært kritisk til konsulentbruken i blant annet Akson-prosjektet. Konsulentbruken er toppen av isfjellet i den saken, sier Kjerkol til FriFagbevegelse.

Hun viser til at statens egen kvalitetssikringsrapport svart på hvitt sier at prosjektet har for høy risiko, for lang varighet for implementering og rett og slett mangler en troverdig gjennomføringsstrategi.

– Dette må helseministeren svare Stortinget på, sier Ingvild Kjerkol til FriFagbevegelse.

– Vi er mest opptatt av at helseministeren nå gjør jobben sin og sikrer at arbeidet med digitalisering av helsetjenesten ikke sporer av, men kommer tilbake på et spor med en troverdig gjennomføringsstrategi. Helseministeren må svare skikkelig på konsulentbruken i dette direktoratet, og den gjennomgangen bør gjøres av noen andre enn av direktoratet selv. Det er snart 10 år siden Stortinget behandlet stortingsmeldingen «En innbygger – en journal».

Helseministeren har brukt tida på å bygge opp en byråkratisk mastodont og en konsulentfest, mener Kjerkol.

Wilkinson reagerer på at helseministeren ikke kommer med noen som helst føringer om konsulentbruken til direktoratet, men bare ber om en nærmere redegjørelse for direktoratets bruk av konsulenter, rollen i prosjektene og utvikling over tid. Samt redegjørelse for rutiner i sammenheng med anskaffelser.

Ropte varsku

Direktoratet for e-helse er et fagdirektorat på e-helseområdet i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet har nasjonal myndighet, har en premissgiverrolle på e-helseområdet og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Oslo kommune byttet ut IT-konsulenter med fast ansatte – Fikk både mer penger og mer kompetanse

I juli ble direktoratet bedt om å redegjøre helseministeren for sin bruk av konsulenttjenester, som følge av et kritisk søkelys fra media på direktoratets bruk av konsulenter og anskaffelsespraksis. Det var særlig knyttet til arbeidet med «Én innbygger – én journal», som senere har fått arbeidsnavnet Akson.

23. september var direktoratet innkalt til orienteringsmøte hos statsråden.

Statssekretær Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet svarer på vegne av helseministeren. Hun poengterer at direktoratets rapport blir viktig for departementets videre oppfølging.

– Direktoratet for e-helse ble etablert i 2016 for å bygge opp et sterkt fagmiljø på e-helseområdet. Direktoratet har bygd opp egen kompetanse, men gjennomfører nå flere store nasjonale satsinger som blant annet Helseanalyseplattformen og Akson. Med så mange parallelle prosjekter blir også bruken av konsulenter stor i denne perioden. Det gir oss økt fleksibilitet og handlingsrom, og reduserer risikoen for overtallighet når oppgavene er utført, sier hun til FriFagbevegelse.

– Samtidig er det viktig at direktoratet finner den riktige balansen mellom innleide konsulenter og faste ansatte. Vi har derfor bedt Direktoratet redegjøre for konsulentbruken, legger hun til.

Hun poengterer også at direktoratet har hatt en strategi med å sette sammen tverrfaglige team bestående av både egne ansatte og innleide konsulenter for å løse oppdrag.

Direktoratet opplyser i rapporten om bruk av konsulenttjenester fra 17. august 2020 at andelen innleide timeførende konsulenter har utgjort fra om lag 20 til 30 prosent målt i årsverk i perioden 2016–2019. Ifølge den samme rapporten utgjorde kostnadene til bruk av konsulenter og egne ansatte omtrent like mye i 2019.

Direktoratets konsulentbruk har steget underveis, men den ser så langt ut til å ha blitt noe redusert etter at store utviklingsoppgaver ble overført til Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020.