Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Bufetat skal prøve ut en tjeneste som skal bistå institusjoner med å kartlegge og mobilisere tiltak for barn og unge, som har store og sammensatte vansker. Tjenesten har fått navnet Støttespillerne.

– De skal gi støtte til ungdom som strever og til de som hjelper. Når institusjoner ser at her lykkes vi ikke med en ungdom, kan de ta kontakt med Støttespillerne, sier Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat øst, som er prosjekteier.

Arbeidet med å få på plass et godt tilbud har vært i gang fra høsten 2019.

– Noen ganger vet vi ikke nok om hva ungdommen trenger, eller vi vet så mye det går an å vite, og så klarer vi likevel ikke gi et godt tilbud, kanskje fordi metodikken vår ikke fungerer for den enkelte ungdom, sier Ingrid Pelin Berg.

Bufdir presse

Utagering, vold, trusler og negativ utvikling i atferd, er kjente problemstillinger i institusjonshverdagen. Pelin Berg påpeker at Bufetat hele tiden leter hele etter bedre måter å møte dette på, for å få kontroll over skadelig atferd.

– Vi vet at slik atferd kan ha flere årsaker. Det kan handle om at vi ikke vet nok om behovene ungdommen har, eller at det for eksempel er mangel på stabilitet og forutsigbarhet ved institusjonen de bor på, sier hun.

Fontene har flere saker om vold på institusjon. Sakene kan du lese her:

– Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet, sier tidligere ansatt på barnevernsinstitusjon

– Det var som om vi drev en psykiatrisk avdeling, bare uten vern og sikkerhetstiltak

Kan sende ut ambulant team

Nå er altså Støttespillerne den nye brikken for å gi virkningsfulle tjenester.

De skal holde til i Skiptvet i Viken, i denne bygningen.

Avlastningsavdelingen som skal ta imot opptil to ungdommer på korttidsopphold åpner i mai.

Bufetat region øst

Herfra skal det kunne sendes ut et ambulant team til institusjoner som ber om bistand. I tillegg etableres en avlastningsavdeling, som i første fase av prosjektet skal kunne ta imot opptil to ungdommer på korttidsopphold.

Anne Lise Aardahl skal lede pilotprosjektet som skal gå over et år.

– Vårt ambulante team skal kunne sendes ut herfra for å være med å stabilisere en skjør situasjon og kartlegge hva som må på plass av tiltak. Så skal vi bistå institusjon med at det skjer. Vi kan også velge å ta ungdom inn på et korttidsopphold i Skiptvet, sier hun.

Hun legger til:

– Vi ser at det er behov for at ungdom kan få rask hjelp med å få kontroll over skadelig atferd og stoppe negativ utvikling. Da kan det være nødvendig å slippe å forholde seg til mange andre og at vi kan minimere forstyrrelser mens vi får kartlagt deres behov. Så vil teamet anbefale om ungdommen skal tilbake til det opprinnelige tiltaket eller om det er behov for noe annet enn institusjonen klarer å gi.

Fortvilte miljøterapeuter

– Et slikt tilbud kommer ikke en dag for tidlig?

– Det er nok riktig. Det er mange dedikerte miljøterapeuter som vi vet blir fortvilet når de ikke klarer å møte ungdommenes behov, så hvis vi med dette kan være med å gi støtte og mobilisere de ulike tjenestene, så er det kjempeviktig, sier hun.

Anne Lise Aardahl skal lede Støttespillerne. Hun er utdannet vernepleier og har siden 2005 jobbet i Bufetat, blant annet med godkjenning og kvalitet av barnevernsinstitusjoner.

Skjema

– Er det nok, ett team og to avlastningsplasser?

– Det vet vi ikke, det er det piloten handler om, sier hun.

I utprøvingsperioden skal det ambulante teamet være tilgjengelig for institusjoner i region øst. Avlastningsavdelingen skal imidlertid være åpen for ungdom fra alle regionene.

Fem fagpersoner i teamet

Teamet skal bestå av fem fagpersoner med bakgrunn fra barnevern, psykisk helse og skolevesen og rekrutteres nå, opplyser Pelin Berg.

– Teamet skal kartlegge ungdommens behov og mobilisere tiltak, sørge for at det faktisk skjer. Det er forskjellen vi skal utgjøre. Det kan handle om bedre og forsterket hjelp fra helse eller skole, sier Pelin Berg.

Tanken med avlastningsavdelingen er å kunne ta imot en ungdom for en periode dersom det er nødvendig.

– Noen har store behov, og vi ser at det av hensyn til en beboergruppe kan være best å flytte ut en ungdom til en avlastningsavdeling, sier Pelin Berg.

Hun understreker at det vil være aktuelt i de tilfellene man ser at det er stor fare for at hele tiltaket på en institusjon sprekker.

Les også: «Trine» ble drapstruet på jobb – det tok fire måneder før ledelsen anmeldte

Åpner i mai i år

Avdelingen skal stå klar til å ta imot ungdom fra mai i år.

– Hvordan blir bemanningen?

– Vi legger opp til tett bemanning på hver ungdom. Vi er i gang med å rekruttere kompetent miljøpersonell og de som kan bidra i kartlegging og tiltak, sier Pelin Berg.

– Hvorfor har du tro på prosjektet Støttespillerne?

– Det blir en måte å styrke både det direkte arbeidet med ungdommen og med institusjonene som system. Ved å få inn et ambulant team bygger vi kompetanse i de ordinære institusjonene samtidig, sier hun og legger til:

– Vi vet at den samtidige hjelpen av og til svikter – at tre av fire beboere i institusjon også trenger hjelp fra helsetjenester eller andre instanser og at det er utfordringer med systemenes evne til å finne hverandre og samarbeide, sier hun.

Dette er det de nå ønsker å få på plass med Støttespillerne.

Les også: Da Jens Petter fikk en kniv mot brystet og avverget stikket med hånda, kjørte han selv til legevakten. Etterpå var det ingen debrif

Prøver å matche gruppen

I løpet av 2020 bodde til sammen 770 barn på institusjoner i region østs område for en kortere eller lengre periode. Institusjonene deres er dimensjonert for to til sju plasser, der tre til fem beboere er det mest utbredte. Fontene har skrevet flere saker om hvordan det er å jobbe på institusjoner som har ungdom som utagerer og har sterke smerteuttrykk.

– Hva gjør dere for å få gruppen som bor sammen, til å fungere?

– Før plassering ser vi på beboergruppen og hvordan en ny vil passe inn. Vi ønsker å matche gruppen så godt som mulig, men det som skjer med dynamikken i gruppen er ikke alltid så lett å forutse. Da må miljøpersonalet jobbe aktivt for å skape trygge miljøer, sier Pelin Berg.

– Hender det at dere må plassere ungdom sammen som dere på forhånd vet at ikke bør være sammen?

– Hvis det ikke er forsvarlig så gjør vi det ikke. Vi lytter til institusjonsleders forsvarlighetsvurdering. Men vi plasserer selv om det kan være moderat risiko for at gruppedynamikken ikke er på plass fra starten. Så må det heller jobbes med gruppetiltak for å få det til å fungere. Å ikke tillate risiko, ville innebære langt flere enetiltak, påpeker Pelin Berg.

Ingen av institusjonene i region øst er planlagt for en ungdom, men regionen har likevel i dag 16 aktive tiltak hvor en ungdom bor alene.

Aktuelt: Rusreformen: – Tenk hvis vi bommer! Jeg her redd mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier sosionom

Vil unngå unødvendige flyttinger

– Hvem lar dere flytte om det ikke fungerer, ungdommen som utagerer, eller den på avdelingen som føler seg utrygg?

– Det er ikke vanlig å flytte ungdom av slike grunner. Flytting er ikke et virkemiddel. Dersom en ungdom er utrygg, må det jobbes med vedkommende og øke tryggheten i beboergruppen, se om det er grep man kan gjøre i institusjonen.

– Hva slags grep?

– Miljøtiltak, dagsplan, hvem som er sammen med hvem, hvilke voksne som følger opp hvilke ungdommer, sier Pelin Berg.

– Hvorfor er dere imot å flytte dem?

– Vi er ikke imot, men vil heller jobbe for å skape forutsigbarhet og trygghet der de er. Å flytte kan bety at ungdommen får endret skolesituasjon, lengre vei til behandling, eller kommer lenger unna familienettverk. Det er mange komponenter, også juridiske, sier Pelin Berg.

I 2020 ble det foretatt 84 flyttinger i regionen fra en institusjon til en annen. 21 av flyttingene var utilsiktet og kan skyldes at ungdom trakk samtykket sitt eller at institusjonen ikke klarte å oppfylle det ungdommen trengte.

– De utilsiktede flyttingene er ikke veldig høye, det ligger omtrent på det nivået hvert år, sier Pelin Berg.

Les også: Stephanie flyttet fra barnevernsinstitusjon og inn på hybel hos vertsfamilie