Mye tyder på at hjemmekontor vil bli en del av jobbhverdagen for mange i lang tid framover.
colourbox.com
Mer hjemmekontor under og etter korona
Hjemmekontor-reglene fra 2002 er fortsatt gjeldende. Nå inviterer Isaksen til full gjennomgang
Et nesten 20 år gammelt regelverk, fra en tid da hjemmekontor var lite brukt, er ikke nødvendigvis godt nok for et arbeidsliv der mange jobber mye hjemme, mener LO - som også etterlyser mer forskning.
aurora@lomedia.no
Under koronapandemien har bruken av hjemmekontor økt kraftig. Med smitteoppblomstring flere steder den siste tiden, varslet regjeringen forrige uke at det kan bli aktuelt å styrke oppfordringen om bruk av hjemmekontor. I tillegg har flere arbeidsgivere signalisert at hjemmekontor også kan bli mye brukt etter at krisa er over.
Dette er bakteppet når arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) denne uka møter partene i arbeidslivet for å diskutere hjemmekontor.
Statsråden har varslet at han ønsker en gjennomgang av regelverket som er nesten 20 år gammelt.
Dette ønskes velkommen av LO.
– Vi må finne ut om hjemmekontor er regulert godt nok, sier LOs andre nestleder, Roger Heimli, til FriFagbevegelse.
Les også: Fungerer arbeidslivets lover og regler godt nok for hjemmekontoret? Slik svarer LO
Lite brukt i 2002
Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem er fra 2002 og er bygget opp rundt at hjemmekontor brukes i lite omfang, forklarer LO-toppen.
– Nå som hjemmekontor brukes mye – og stadig flere mener at hjemmekontor vil bli den nye normalen også etter koronakrisa, da reiser det seg mange spørsmål, sier Heimli.
Han forteller at LO allerede har løftet flere problemstillinger knyttet til bruk av hjemmekontor med statsråden, i et notat som ble overlevert før sommeren. LO etterlyser blant annet mer forskning.
– Vi mener vi har for lite kunnskap om konsekvenser av utstrakt bruk av hjemmekontor. Skal vi diskutere endringer, har vi ikke noe forskning av nyere dato på dette, sier Heimli.
Saken fortsetter under bildet.
Roger Heimli i LO arbeids- og sosialminister skal møte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for å diskutere problemstillinger knyttet til utstrakt bruk av hjemmekontor.
Roy Ervin Solstad
– Selv om mye bruk av hjemmekontor kan virke som en god løsning i en kort periode, er det ikke sikkert det er bra på en mer permanent basis, fortsetter han.
Heimli er fornøyd med at møteinnkallelsen fra Røe Isaksen viser at både kunnskapsbehov og regelverk skal diskuteres i møtet.
Kompensasjon for bruk av eget hjem
Heimli sier at flere problemstillinger knyttet til hjemmekontor allerede har dukket opp, men han forventer at det vil dukke opp mange flere i tiden framover.
Han trekker fram uttalelser om at utstrakt bruk av hjemmekontor vil redusere arbeidsgivers behov for arealer til kontorplass.
– Det vil i så fall bety at arbeidsgiver sparer penger. Og da kommer spørsmålet om hvem som skal kompensere arbeidstakeren for å utføre arbeid i eget hjem.
Heimli viser til at han i sin tid som rørlegger, fikk kompensert for bruk av privatbil i jobbsammenheng, fordi det betød merforbruk av bilen.
– Hvorfor skal det være forskjell på bil og hjem? Slike spørsmål vil komme opp.
Les også: Telenor åpner for mer hjemmekontor: – De ansatte har likt det
Tapet av det sosiale er ikke løst
Et annet viktig tema er det psykososiale aspektet ved hjemmekontor, knyttet til verdien av det å være med kolleger på arbeidsplassen, forklarer LO-toppen.
– Samtidig forsvinner mye av kreativiteten som oppstår spontant på en arbeidsplass når du sitter på hjemmekontor, sier Heimli og fortsetter:
– På kontoret er det mange uformelle møteplasser der man kan treffe folk tilfeldig og diskutere gode løsninger, det kan være ved kaffemaskinen eller på vei ut av møterom.
Saken fortsetter under bildet.
Arbeidsgivere flest har skjønt at når folk jobber hjemme, flyttes arbeidsmiljøet til hjemmet, sier forbundssekretær Guro Vadstein i Norsk Tjenestemannslag (NTL) til FriFagbevegelse.
Ole Palmstrøm
Forbundssekretær Guro Vadstein i Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer mange som har blitt henvist til hjemmekontoret under koronapandemien, er også opptatt av det psykososiale arbeidsmiljøet. Erfaringene så langt viser at det i for stor grad har blitt overlatt til private initiativ å finne erstatninger for det sosiale fellesskapet på kontoret.
– Dette er ikke løst når folk sitter hjemme, sier Vadstein til FriFagbevegelse.
Trodde det ikke skulle vare så lenge
Som leder av faggruppa for ergonomi i Norsk Fysioterapeutforbund og bedriftsfysioterapeut i bedriftshelsetjenesten på Universitetet i Oslo, har hjemmekontor vært et viktig tema for Carolina Lybäck-Forsbacka det siste halvåret.
I begynnelsen av pandemien var det få henvendelser, men det økte etter noen uker da ansatte begynte å oppleve blant annet muskel- og skjelettplager, forteller hun.
– Til å begynne med tenkte nok folk at de måtte være med på dugnaden, at det ville gå seg til og at hjemmekontorløsningen ikke skulle vare så lenge.
Mange sitter ved kjøkkenbordet på en stol som ikke kan reguleres, samtidig som det er en tendens til at folk beveger seg mindre i løpet av dagen og har tett kalender med få pauser og mange digitale møter, forklarer hun.
– En del har fått problemer fordi de ikke har utstyret de trenger og møblene de er vant til å ha på kontoret sitt. Og mange jobber på laptop hjemme, som ikke er like ergonomisk blant annet fordi skjermen er lav og tastaturet er lite.
Lybäck-Forsbacka har inntrykk av at noen arbeidsgivere har vært rause med å ordne utstyr, men at ikke alle får tilrettelagt hjemmekontoret sitt godt nok.
Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne
– Når folk jobber hjemme, flyttes arbeidsmiljøet til hjemmet
Vadstein i NTL forteller at det stort sett har gått greit å få arbeidsgiver til å tilrettelegge det fysiske arbeidsmiljøet.
– Noen steder har det vært krangling om hvor mye arbeidsgiver plikter å ordne av utstyr til hjemmekontoret, men de fleste steder har det ordnet seg. Arbeidsgivere flest har skjønt at når folk jobber hjemme, flyttes arbeidsmiljøet til hjemmet, sier hun og fortsetter:
– Men hvis man har en fysisk utfordring som gjør at man trenger ekstrautstyr, kan det være vanskeligere å få det på plass på hjemmekontoret, legger hun til.
Vadstein ønsker velkommen en oppdatering og tydeliggjøring av regelverket, særlig med tanke på de litt vanskeligere arbeidsgiverne.
– Dette vil gjøre det enklere og mer forståelig på arbeidsplasser der dette ikke har gått av seg selv.
Vadstein forteller at de også har sett eksempler på at en allerede utfordret tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan bli forsterket av at den ansatte jobber hjemmefra.
– Vi har ikke hatt mange saker om det, men i noen tilfeller har vi sett at arbeidsgiver mistenker at ansatte bare sitter hjemme og tvinner tommeltotter.
Arbeidstiden flyter ut
Også fysioterapeut Lybäck-Forsbacka er opptatt av at hjemmekontor ikke bare påvirker ergonomi. I tillegg til de psykososiale aspektene, håper hun arbeidstid på hjemmekontor blir et tema på møtet.
– Vi ser at på hjemmekontor har dette med arbeidstid en tendens til å flyte ut, fordi man ikke har den vanlige starten og avslutningen på dagen. Det er ingen som følger opp hvor mye man jobber, verken om det er for lite eller for mye. For dem som har store arbeidskrav og stress kan det resultere i at det blir mer arbeid utenfor normal arbeidstid, sier hun og legger til:
– Det bør også sies at for mange har hjemmekontor fungert veldig bra, for eksempel for langveispendlere, småbarnsforeldre som har levering/henting i barnehagen og skole – og fordi mange faktisk klarer å jobbe konsentrert og godt i et miljø uten forstyrrelser.
Korrigering: I første versjon av denne saken skrev FriFagbevegelse at møtet skulle avholdes onsdag. Det er feil, det ble avholdt mandag.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø