Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Under koronapandemien har bruken av hjemmekontor økt kraftig. Med smitteoppblomstring flere steder den siste tiden, varslet regjeringen forrige uke at det kan bli aktuelt å styrke oppfordringen om bruk av hjemmekontor. I tillegg har flere arbeidsgivere signalisert at hjemmekontor også kan bli mye brukt etter at krisa er over.

Dette er bakteppet når arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) denne uka møter partene i arbeidslivet for å diskutere hjemmekontor.

Statsråden har varslet at han ønsker en gjennomgang av regelverket som er nesten 20 år gammelt.

Dette ønskes velkommen av LO.

– Vi må finne ut om hjemmekontor er regulert godt nok, sier LOs andre nestleder, Roger Heimli, til FriFagbevegelse.

Les også: Fungerer arbeidslivets lover og regler godt nok for hjemmekontoret? Slik svarer LO

Lite brukt i 2002

Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem er fra 2002 og er bygget opp rundt at hjemmekontor brukes i lite omfang, forklarer LO-toppen.

– Nå som hjemmekontor brukes mye – og stadig flere mener at hjemmekontor vil bli den nye normalen også etter koronakrisa, da reiser det seg mange spørsmål, sier Heimli.

Han forteller at LO allerede har løftet flere problemstillinger knyttet til bruk av hjemmekontor med statsråden, i et notat som ble overlevert før sommeren. LO etterlyser blant annet mer forskning.

– Vi mener vi har for lite kunnskap om konsekvenser av utstrakt bruk av hjemmekontor. Skal vi diskutere endringer, har vi ikke noe forskning av nyere dato på dette, sier Heimli.

Saken fortsetter under bildet.

Roger Heimli i LO arbeids- og sosialminister skal møte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for å diskutere problemstillinger knyttet til utstrakt bruk av hjemmekontor.

Roy Ervin Solstad

– Selv om mye bruk av hjemmekontor kan virke som en god løsning i en kort periode, er det ikke sikkert det er bra på en mer permanent basis, fortsetter han.

Heimli er fornøyd med at møteinnkallelsen fra Røe Isaksen viser at både kunnskapsbehov og regelverk skal diskuteres i møtet.

Kompensasjon for bruk av eget hjem

Heimli sier at flere problemstillinger knyttet til hjemmekontor allerede har dukket opp, men han forventer at det vil dukke opp mange flere i tiden framover.

Han trekker fram uttalelser om at utstrakt bruk av hjemmekontor vil redusere arbeidsgivers behov for arealer til kontorplass.

– Det vil i så fall bety at arbeidsgiver sparer penger. Og da kommer spørsmålet om hvem som skal kompensere arbeidstakeren for å utføre arbeid i eget hjem.

Heimli viser til at han i sin tid som rørlegger, fikk kompensert for bruk av privatbil i jobbsammenheng, fordi det betød merforbruk av bilen.

– Hvorfor skal det være forskjell på bil og hjem? Slike spørsmål vil komme opp.

Les også: Telenor åpner for mer hjemmekontor: – De ansatte har likt det

Tapet av det sosiale er ikke løst

Et annet viktig tema er det psykososiale aspektet ved hjemmekontor, knyttet til verdien av det å være med kolleger på arbeidsplassen, forklarer LO-toppen.

– Samtidig forsvinner mye av kreativiteten som oppstår spontant på en arbeidsplass når du sitter på hjemmekontor, sier Heimli og fortsetter:

– På kontoret er det mange uformelle møteplasser der man kan treffe folk tilfeldig og diskutere gode løsninger, det kan være ved kaffemaskinen eller på vei ut av møterom.

Saken fortsetter under bildet.

Arbeidsgivere flest har skjønt at når folk jobber hjemme, flyttes arbeidsmiljøet til hjemmet, sier forbundssekretær Guro Vadstein i Norsk Tjenestemannslag (NTL) til FriFagbevegelse.

Ole Palmstrøm

Forbundssekretær Guro Vadstein i Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer mange som har blitt henvist til hjemmekontoret under koronapandemien, er også opptatt av det psykososiale arbeidsmiljøet. Erfaringene så langt viser at det i for stor grad har blitt overlatt til private initiativ å finne erstatninger for det sosiale fellesskapet på kontoret.

– Dette er ikke løst når folk sitter hjemme, sier Vadstein til FriFagbevegelse.

Trodde det ikke skulle vare så lenge

Som leder av faggruppa for ergonomi i Norsk Fysioterapeutforbund og bedriftsfysioterapeut i bedriftshelsetjenesten på Universitetet i Oslo, har hjemmekontor vært et viktig tema for Carolina Lybäck-Forsbacka det siste halvåret.

I begynnelsen av pandemien var det få henvendelser, men det økte etter noen uker da ansatte begynte å oppleve blant annet muskel- og skjelettplager, forteller hun.

– Til å begynne med tenkte nok folk at de måtte være med på dugnaden, at det ville gå seg til og at hjemmekontorløsningen ikke skulle vare så lenge.

Mange sitter ved kjøkkenbordet på en stol som ikke kan reguleres, samtidig som det er en tendens til at folk beveger seg mindre i løpet av dagen og har tett kalender med få pauser og mange digitale møter, forklarer hun.

– En del har fått problemer fordi de ikke har utstyret de trenger og møblene de er vant til å ha på kontoret sitt. Og mange jobber på laptop hjemme, som ikke er like ergonomisk blant annet fordi skjermen er lav og tastaturet er lite.

Lybäck-Forsbacka har inntrykk av at noen arbeidsgivere har vært rause med å ordne utstyr, men at ikke alle får tilrettelagt hjemmekontoret sitt godt nok.

Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne

– Når folk jobber hjemme, flyttes arbeidsmiljøet til hjemmet

Vadstein i NTL forteller at det stort sett har gått greit å få arbeidsgiver til å tilrettelegge det fysiske arbeidsmiljøet.

– Noen steder har det vært krangling om hvor mye arbeidsgiver plikter å ordne av utstyr til hjemmekontoret, men de fleste steder har det ordnet seg. Arbeidsgivere flest har skjønt at når folk jobber hjemme, flyttes arbeidsmiljøet til hjemmet, sier hun og fortsetter:

– Men hvis man har en fysisk utfordring som gjør at man trenger ekstrautstyr, kan det være vanskeligere å få det på plass på hjemmekontoret, legger hun til.

Vadstein ønsker velkommen en oppdatering og tydeliggjøring av regelverket, særlig med tanke på de litt vanskeligere arbeidsgiverne.

– Dette vil gjøre det enklere og mer forståelig på arbeidsplasser der dette ikke har gått av seg selv.

Vadstein forteller at de også har sett eksempler på at en allerede utfordret tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan bli forsterket av at den ansatte jobber hjemmefra.

– Vi har ikke hatt mange saker om det, men i noen tilfeller har vi sett at arbeidsgiver mistenker at ansatte bare sitter hjemme og tvinner tommeltotter.

Arbeidstiden flyter ut

Også fysioterapeut Lybäck-Forsbacka er opptatt av at hjemmekontor ikke bare påvirker ergonomi. I tillegg til de psykososiale aspektene, håper hun arbeidstid på hjemmekontor blir et tema på møtet.

– Vi ser at på hjemmekontor har dette med arbeidstid en tendens til å flyte ut, fordi man ikke har den vanlige starten og avslutningen på dagen. Det er ingen som følger opp hvor mye man jobber, verken om det er for lite eller for mye. For dem som har store arbeidskrav og stress kan det resultere i at det blir mer arbeid utenfor normal arbeidstid, sier hun og legger til:

– Det bør også sies at for mange har hjemmekontor fungert veldig bra, for eksempel for langveispendlere, småbarnsforeldre som har levering/henting i barnehagen og skole – og fordi mange faktisk klarer å jobbe konsentrert og godt i et miljø uten forstyrrelser.

Korrigering: I første versjon av denne saken skrev FriFagbevegelse at møtet skulle avholdes onsdag. Det er feil, det ble avholdt mandag.