Tri Nguyen Dinh

tri.nguyen@lomedia.no

Hvert eneste minutt i de tre ukene de er på vakt, er kroppen og hodet i konstant beredskap.

– Jeg må sove og dusje med nødradioen på. Jeg må ha med radioen når jeg går på toalettet, forteller matros Hogne Kirkebø.

Han og de andre på ambulansebåten må alltid være klar til utrykning.

Sliter med å stå i det

Om bord ambulansebåten «Roseflora» i Florø slurper matros Kirkebø i seg varm kaffe. Han må være våken og beredt om det skulle inntreffe en hendelse.

Går en alarm, har mannskapet ti minutter på seg til å kaste fortøyningene og komme seg av gårde.

Som matros i ambulansebåten kan man også få utkalling på lokal ambulanse, når de to døgnbilene i Florø er opptatt, og pasienten ikke kan vente til bilene er ledige igjen.

Hyppigheten på dette er høyst uregelmessig, opplyser matrosene.

– Det er spørs hvor lenge hjula går rundt. Vi sliter med å klare og stå i dette. Belastningen er stor, legger matroskollega Leiv Johnny Fjellro til.

Tærer på psyken

Fjellro har vært ansatt i Gulen Skyss siden 2022, da rederiet begynte å drifte ambulansebåten for Helse Førde. Kirkebø har vært ansatt siden 2023.

I begynnelsen tenkte sjøfolkene at det skulle gå bra med denne vaktordningen, siden det tross alt ikke er utrykninger så ofte, rundt 300–350 turer i året.

Men etter noen år i denne turnusen og vaktbelastningen, er ikke er ikke sjøfolkene i tvil: Dette er ikke bærekraftig for verken helsen eller trivselen.

– Å gå rundt med en radio «limt» på kroppen 24 timer i døgnet, der du aldri veit når det kan pipe, tærer på psyken, hvilen og søvnen. Privatliv er ikke-eksisterende, sier Fjellro.

– Folk klarer rett og slett ikke å stå i dette over tid. De blir sjukmeldte og skifter jobb, sier Kirkebø.

Sjøfolkene er raske med å legge til at det er en fantastisk arbeidsplass med gode kollegaer, flott båt og meningsfull og viktig jobb.

Det er vaktbelastningen som er «hodepinen».

Jobber dobbelt, tjener likt

Ambulansebesetningen består av en skipsfører, en matros og en helsearbeider fra Helse Førde.

De bruker mye tid på å gå gjennom prosedyrer med helsearbeiderne som ikke har vært i ambulansebåten tidligere.

Siden helsearbeiderne er landarbeidere, jobber de aldri mer enn tre dager på rad før avspasering. De får også tillegg for ubekvem arbeidstid og for utrykning etter klokken 21.

Til sammenligning har sjøfolkene 21 dager sammenhengende vakt. Og de får ikke lønnstilleggene.

I løpet av et år er sjøfolkene på vakt rundt 180 døgn, mens helsearbeiderne går på rundt 90 vakter i døgnturnus.

Det betyr at en helsearbeider tjener omtrent det samme som matrosen, med halvparten av vaktene.

– Helsepersonellet har et vaktsystem som jeg synes er sunt, så vi støtter deres arbeidstid. Jeg synes at vi sjøfolkene også fortjener en sunn vaktordning, sier Fjellro.

Om matrosen og de andre sjøfolkene hadde jobbet 1:2-ordning, ville det hjulpet mye på restitusjonen, mener han.

Da kunne de stått bedre i beredskapsvaktene, sier Fjellro, som sammen med resten av mannskapet har meldt fra om dette til rederiet.

Ny bransjeavtale

Norsk Sjømannsforbund (NSF) er bevisst på utfordringen til sjøfolkene og har satt i gang et arbeid for å bedre situasjonen.

– En endring kan ta tid, så vi må ha tålmodighet og skikkelig dialog med partene. Vi samler trådene og jobber med hvordan dette skal gjøres, sier NSF-rådgiver Ove Kaland.

Det kan bety en bransjeavtale for ambulansebåter. I dag er avtalen under passasjerbåt, og tariffen er lik kommersiell passasjertrafikk i hurtigbåttariffen.

NSF har kontaktet Sjøfartsdirektoratet for å framskynde en inspeksjon der de skal se på vaktordningen, opplyser Kaland.

Det er høyst usikkert om dagens vaktordning er i tråd med hviletidsforskriftene, påpeker han.

Med en beredskap 24 timer i døgnet kan det kanskje kreve to skift for å overholde hviletidsbestemmelsene slik at mannskapet får minimum ti timer hvile i døgnet.

– Derfor kan vi ikke bare gå for en 1:2-ordning med samme vaktordning som i dag, så lenge vi ikke vet om det er lovstridig eller ikke.

– Lovlig

Daglig leder i Gulen Skyss, Frode Sønstabø, har forståelse for at noen kan synes det er stressende å leve med en timinutters responstid døgnet rundt.

Men han slår fast at det er god tid til å få nok hvile for sjøfolkene, og at ambulansebåten drives innenfor lovverket.

– «Roseflora» hadde i 2025 cirka 250 oppdrag, hvor hvert oppdrag tok i snitt rundt to timer. Det blir 500 timer fordelt på to skift når de går 1:1, sier Sønstabø.

Han legger til at det ikke er vanlig å praktisere en 1:2-vaktordning ved så lav aktivitet.

Sønstabø påpeker at mannskapet er ansatt på ambulansetariff hvor de har 7,5 timers arbeidsdag, og resten av døgnet har de beredskapsvakt.

– Dette er vanlig praksis på mange ambulanse- og redningsfartøy langs kysten. Tariffen er forhandlet fram mellom Hurtigbåtforbundet og sjømannsforbundene.

– Sjømannsforbundet må gjerne ta en gjennomgang på dette, men Sjøfartsdirektoratet er om bord på årlig inspeksjon, hvor de har full tilgang til arbeid og hviletid, sier Sønstabø.

Ulovlig å jobbe hele døgnet

Å være i beredskap med krav om kort responstid, må ses som sammenhengende arbeidstid, slo en EU-dom fast i 2018.

Begrunnelsen var at det begrenser den ansattes mulighet for andre aktiviteter.

Om man er på jobb 24 timer i døgnet, vil det i så fall være i strid med norske hviletidsbestemmelser, opplyser Sjøfartsdirektoratet til Maritim Logg.

Mannskapet skal ha minst ti timer hvile i løpet av et døgn. Den kan deles opp i maksimalt to perioder, hvor den ene må være minst seks timer.

Korte pauser på under én time regnes ikke som hviletid.

– Slik situasjonen beskrives kan dette føre til at ambulansebåten ikke kan rykke ut på grunn av hviletidsbestemmelsene, sier rådgiver i Sjøfartsdirektoratet Eivind Kallevik.

Han uttaler seg på generelt grunnlag, fordi han ikke kjenner til om det er avvik hos Gulen Skyss eller ikke.

– Dersom det skal være 24/7-beredskap, er den mest aktuelle vaktordningen kanskje såkalt «12/12-skift», det vil si at fartøyet bemannes med et dagskift og et nattskift.

Baseres på tilfeldigheter

– Er det teknisk mulig å ha beredskap 24/7 dersom man bare har ett skift på vakt i døgnet?

– Man kan ha en slags 24/7-beredskap med ett skift, men dersom man får flere oppdrag i en 24-timers periode kan det føre til at de til slutt må legge båten i ro mens de avvikler hviletid. Med andre ord blir dette basert på tilfeldigheter, og det er ikke en reell 24/7-beredskap, svarer Sjøfartsdirektoratets Kallevik.

«Ved akutt- og hasteoppdrag vil AMK sitt behov for bruk av ambulansebåten gå framfor mannskapets behov for hviletid», står det i avtalen med Gulen Skyss.

Inspektør i Sjømannsforbundet, Kim Helge Fjereide, påpeker at definisjon av hviletid er som følger:

«Hviletid refererer til et sammenhengende tidsrom utenfor arbeidstiden, som skal være på minst én time. I denne perioden har arbeidstakeren frihet til å disponere tiden til hvile uten arbeidsrelaterte forpliktelser, unntatt nødssituasjoner og lovpålagte øvelser.

– Om mannskapet har beredskapsvakt, har de da ikke hviletid som «fritt kan disponeres uten arbeidsrelaterte forpliktelser», sier Fjereide.

Advarer mot 12/12

En vaktordning med 12/12-skift er ikke den riktige veien å gå, mener tillitsvalgte i Gulen Skyss.

12/12-skift vil skape store problemer for rekrutteringen av sjøfolk til ambulansefartøyene, advarer skipsfører og tillitsvalgt for NSOF, Sigve Lerpold.

For de travleste ambulansebåtene er det helseforetakenes bruk av båtene som er utfordringen, mener han.

– Både luftambulanse og ambulansebiler har et tilsvarende regelverk for hviletid, men når båtene skal på oppdrag er det ikke alle helseforetak som respekterer de maritime hviletidsforskriftene på lik linje med helikopter eller deres egne ansatte på ambulansebiler, sier Lerpold.

Her kan en bedre forståelse av regelverket fra helseforetakenes side løse mye av utfordringene, mener de tillitsvalgte.

– Selv om vi er i beredskap, har vi hviletid når vi ikke utfører arbeid om bord eller er ute på oppdrag. Utfordringen med hviletid gjelder kun et fåtall av ambulansebåtene langs kysten, så vi er veldig skeptiske til en ny ordning med 12/12-skift.

– Belastningen med å gå i kontinuerlig beredskap over tid er lik for alle, uansett hvilken yrkesgruppe man tilhører. Derfor bør sjøfolk på ambulansebåter bli kompensert for beredskapen på lik linje med både brannmenn og ambulansearbeidere på land, sier matros og NSF-tillitsvalgt Roy Even Kjellevold.

Målet til sjøfolkene er å få en bedre kompensasjon for beredskapen og en felles avtale med 1:2-turnus for alle ambulansefartøy som skal inn på nye kontrakter.

Penger er problemet

Matros Leiv Johnny Fjellro er bare 65 år gammel. Han håper på fortsatt mange år i arbeidslivet og på sjøen. Men allerede nå vet han at dagens vaktordning vil korte ned karrieren.

– Man må ta hensyn til helsa. Helse Førde, som er oppdragsgiver til Gulen Skyss, har også et ansvar i forskriften om offentlige anskaffelser. Hadde de gitt rederiet nok penger, kunne Gulen Skyss hatt en sunnere vaktordning, sier Fjellro.

Helse Førde ønsker ikke å uttale seg om arbeidstidsordningen i Gulen Skyss, da dette er et anliggende mellom Gulen Skyss og sjøfolkene, skriver de til Maritim Logg.

– Men vi er kjent med det nasjonale fokuset som ansatte har tatt opp knyttet til skiftordningene for maritim sektor, sier ambulansesjef i Helse Førde, Stian Sægrov.

– Helse Førde gjennomførte anskaffelsen av ambulansebåt med bistand fra Sykehusinnkjøp HF, og driftsavtalen regulerer krav og vilkår mellom partene. Vi har sammen med Gulen Skyss utarbeidet retningslinjer med verneregler, som trer i kraft om arbeidsbelastningen har vært høy, sier Sægrov.

Helse Førde vil ikke kommentere om dagens vaktordning kan være lovstridig eller ikke.