JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
De siste restene fjernes fra taket på Høyblokka. De to øverste etasjene, som før huset Statsministerens kontor, er fjernet.

De siste restene fjernes fra taket på Høyblokka. De to øverste etasjene, som før huset Statsministerens kontor, er fjernet.

Hanna Johre / NTB

Nytt regjeringskvartal:

Høyblokka er ført tilbake til sin opprinnelige høyde fra 1958

Målet med bomben 22. juli var at Høyblokka skulle rase sammen. Men betongbygget ble stående. Nå ruver den videre i originalhøyden.



28.06.2021
10:04
06.07.2021 12:01

– Vi var oppe der i sted. Der var det luftig, og man glemmer litt at det mangler to etasjer når man står på toppen, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg til NTB ved det enorme byggeområdet rundt blokka.

Det var opprinnelig planlagt å legge til fire nye etasjer på Høyblokka. Etter at det ble besluttet at Statsministerens kontor ikke lenger skulle være i toppen av bygget, ble det imidlertid bestemt å skrelle vekk de to øverste etasjene som ble lagt til på slutten av 1980-tallet.

Nå er de to etasjene fjernet, og Høyblokka har igjen sine opprinnelige 15 etasjer fordelt på 48 meter.

Saken fortsetter etter bildet.

Slik skal det nye regjeringskvartalet se ut når det etter planen står ferdig i 2029. Høyblokka i midten av bildet.

Slik skal det nye regjeringskvartalet se ut når det etter planen står ferdig i 2029. Høyblokka i midten av bildet.

Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis

Tilbake til 1958

På innsiden står den helt tom og ser nærmest ut som et nedlagt parkeringshus. Arbeidet er i full gang for å føre den tilbake til sin opprinnelige arkitektoniske form fra 1958.

– Vi ønsker å ivareta dagens krav og behov, samt fremtidens behov, samtidig som vi ivaretar det gamle, sier assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg til NTB.

Rehabiliteringen av Høyblokka er en sentral del av det som kalles trinn 1 i byggingen av det nye regjeringskvartalet.

Denne første fasen har en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner.

De to siste byggetrinnene er ennå ikke ferdigbehandlet. Her er ikke kostnadene spikret, og dermed er ikke den endelige prisen for hele prosjektet fastslått ennå.

Kommentar: Det nye regjeringskvartalet kommer til å bli dyrt. Det bør ikke komme som et sjokk

Dette bildet er tatt rett før rivinga av Y-blokka. Nå er også de to øverste etasjene på høyblokka tatt vekk.

Dette bildet er tatt rett før rivinga av Y-blokka. Nå er også de to øverste etasjene på høyblokka tatt vekk.

Ole Palmstrøm

– Hull i bakken

To menn sykler langs byggegjerdene ved regjeringskvartalet, og begge titter og peker mot det enorme avsperrede området.

– Ti år etter, og så er det fortsatt bare et hull i bakken! Ti år, utbryter den ene mannen til den andre.

For det har vært en lang prosess etter at bomben gikk av utenfor Høyblokka 22. juli i 2011. Fire bygg fikk betydelige skader i eksplosjonen, mens enda flere fikk mindre skader.

Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.

– Det var masse viktige papirer som man ville ha med seg videre, og mange av disse var jo fulle av asbest. Så da satt det folk i første etasje og støvsugde hvert eneste ark som ble tatt vare på, sier Weiby.

Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.

Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.

Tri Nguyen Dinh

Noen år senere, i 2014, ble det besluttet å gjenoppbygge det ødelagte regjeringskvartalet, fremfor å bygge nytt et annet sted i byen.

LO og NHO stiller krav: – Må bruke norsk design i regjeringskvartalet

Byggestart i år

I årene som har gått, har tre sentrale bygg blitt revet. Det er S-blokka og R4 som lå på plassen der bomben gikk av. I fjor ble det også til slutt vedtatt at den mye omtalte Y-blokka skulle rives etter en årelang prosess. Rivingen startet på forsommeren i fjor, og i løpet av våren i år var de siste restene borte.

Veidekke river Y-blokka i regjeringskvartalet

Veidekke river Y-blokka i regjeringskvartalet

Eirik Dahl Viggen

Så sent som i høst fikk man endelig tommel opp fra Stortinget til byggestart for det nye regjeringskvartalet, og arbeidet ble sparket i gang 4. januar i år.

– Vi er nå i gang med det fysiske arbeidet. Mye har jo pågått, og alle bygg som skulle rives, er revet. Ting er også gjort i bakken, påpeker Weiby.

Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til det nye nabobygget, D-blokka. Byggingen starter i år og vil bli ferdig innen 2025.

Allerede i 2024 vil de første byråkratene flytte inn i deler av regjeringskvartalet, som først ventes å være helt ferdig i 2029.

Illustrasjon av nye regjeringskvartalet, i fugleperspektiv.

Illustrasjon av nye regjeringskvartalet, i fugleperspektiv.

Statsbygg/Team Urbis

– Polert bort

Anders Behring Breiviks uttalte mål med bomben var at Høyblokka skulle rase sammen. Men konstruksjonen i bygget var av en så høy kvalitet at bygget ble stående, sier sivilarkitekt og professor Espen Surnevik, som er instituttleder ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo.

– Dette er kraftige bygninger som i all hovedsak ble stående etter smellet. Kun såkalte myke bygningsdeler ga etter, altså vinduer, dører og den type ting, sier han til NTB.

Han sier det samme også gjaldt Y-blokka, som er tegnet av samme arkitekt som Høyblokka, Erling Viksjø.

Y-blokka kunne ha stått i hundrevis av år dersom man ikke hadde revet det, mener Surnevik. Han understreker samtidig at man må erkjenne de komplekse vurderingene som ligger bak alle beslutningene knyttet til regjeringskvartalet.

Han ser fram til å se det ferdige resultatet av det nye kvartalet. Samtidig fremhever han hvordan byggene i det gamle regjeringskvartalet var en god blanding av svært ulike tidsepoker.

– Man kunne egentlig lese hele Norges historie i ett område i arkitekturen, lag på lag. Det blir nok nå i større grad polert bort, sier han.

(©NTB)

fredrik.moen.gabrielsen@ntb.no

Fakta om byggingen av det nye regjeringskvartalet

NTB

* 2011: Terrorbomben går av i regjeringskvartalet klokken 15.25 fredag 22. juli 2011. Fire bygg får store skader som følge av eksplosjonen, mens enda flere får mindre skader.

* 2012: Opprydningsarbeidet starter kort tid etter angrepet og tar et drøyt år.

* 2014: Regjeringen beslutter at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges fremfor å bli bygget på et nytt sted. Det blir starten på en langvarig politisk prosess, som skal ta flere år.

* 2015: S-blokka som fikk store skader i eksplosjonen, rives. Samtidig starter grunnarbeider under bakken.

* 2016: Plan- og designkonkurransen for å utforme det nye regjeringskvartalet lyses ut.

* 2017: Prosjektgruppa Team Urbis trekker det lengste strået og får utforme det nye regjeringskvartalet med sitt prosjekt «Adapt».

* 2018: Skisseprosjektet til det nye kvartalet ferdigstilles, og forprosjektet til byggearbeidet starter opp.

* 2019: Oppstart i rivingen av R4-bygget, som også fikk store skader i smellet. Det besluttes at Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til den nye D-blokken, som blir nabobygget.

* 2020: Forprosjektet ferdigstilles, og R4-bygget rives ferdig. Til tross for demonstrasjoner og politiske debatter, kommer til slutt det endelige klarsignalet om å rive Y-blokka. Arbeidet starter om på forsommeren. Stortinget gir grønt lys til byggetrinn 1.

* 2021: Byggetrinn 1 starter 4. januar. Trinn 1 omfatter rehabiliteringen av Høyblokka, bygging av store deler av kjellerområdene under regjeringskvartalet, samt byggestart på den nye A-blokka og D-blokka.

* Byggetrinn 1 er ventet ferdig i 2025. Kostnadsrammen for trinn 1 alene er beregnet til å være 20,5 milliarder kroner. Hele regjeringskvartalet er ventet å være helt ferdigstilt innen 2029, og kostnadsrammen for det endelige resultatet er ennå ikke klart.

(Kilde: Statsbygg, regjeringen)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.06.2021
10:04
06.07.2021 12:01



Mest lest

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

Stein Inge Stølen

«Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen

FRIVILLIG MANNSKAP: Ronny Frantzen var også en del av Norsk Folkehjelps frivillige mannskapet denne dagen.

FRIVILLIG MANNSKAP: Ronny Frantzen var også en del av Norsk Folkehjelps frivillige mannskapet denne dagen.

Brian Cliff Olguin

Dette er historien om tre folkehjelpere som ble dratt inn i dramaet 22. juli fra hver sin kant

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med en Listhaug-strategi

Næringsminister Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto)

Næringsminister Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto)

Erlend Angelo

Hemmelig notat ble ikke lagt fram for Stortinget i Bergen Engines-saken

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

SV-leder Audun Lysbakken kaller saken en skandale og mener at arbeidsfolk har betalt prisen for krisen.

SV-leder Audun Lysbakken kaller saken en skandale og mener at arbeidsfolk har betalt prisen for krisen.

Colourbox.com

Louis Vuitton Norge fikk nær 900.000 i koronastøtte – eierne vil ta ut 40 millioner i utbytte

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Kommentar

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Roy Ervin Solstad

«Frislippet i taxinæringen har fått negative følger både for drosjesjåfører og kundene»

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

– Dette er et veldig kraftig signal om at folket vil ha forandring, sier SV-leder Audun Lysbakken. (Arkivfoto)

– Dette er et veldig kraftig signal om at folket vil ha forandring, sier SV-leder Audun Lysbakken. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Sju av ti mener rike nordmenn skatter for lite: – Et veldig kraftig signal, sier SV-lederen

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

Tormod Ytrehus

Her driver vekstbedriften sin egen campingplass: – Den beste arbeidsplassen jeg har hatt


Flere saker