Martin Guttormsen Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

Det er stinn brakke på Folkets Hus i Trondheim, og det dufter fersk kaffe og nystekte vafler.

Rundt 120 medlemmer av Nidaros Sosialdemokratisk Forum har benket seg i lokalet for medlemsmøte og energidebatt, 30 medlemmer streamer møtet på nettet.

For 13 måneder siden besto lokallaget av 16 medlemmer. Siden den gang har det rent inn med nye medlemmer, også fra andre steder i landet, og lokallaget har blitt en maktfaktor i Arbeiderpartiet.

De har nå passert 3.000 betalende medlemmer. Sånt blir det kake av.

– Mye av veksten skyldes at medlemmene selv har vervet. Det er virkelig dem som fortjener å bli feiret, sier Giske, som bekrefter til Dagbladet at han tar gjenvalg på årsmøtet om to uker.

Og oppskriften på veksten virker enkel.

– Vi skal skape interessante og trivelige møter. Gi folk en mulighet til å bli hørt og være tydelig på de sosialdemokratiske verdiene, sier lokallagslederen.

Besøk fra oljehovedstaden

På plass i Folkets Hus var også Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun. Hun leder Aps energiutvalg, der både LO og Agenda også er representert.

Utvalget skal meisle ut Aps nye energipolitikk og har fått tre hovedoppgaver å svare ut, fortalte Nessa Nordtun til de fremmøtte.

• Hvordan sikre behovet for mer fornybar energi for å unngå kraftunderskudd og økte kraftpriser.

• Se på hvordan økt kraftoverskudd kan bidra til økt verdiskapning og sysselsetting.

• Hvordan bidra til forutsigbarhet for husholdninger, næringsliv og industri.

Medlemmene av lokallaget stilte spørsmål og kom med innspill til Nessa Nordtun om alt fra bergvarme, kjernekraftverk, og elektrifisering av sokkelen, til om det realistisk å reforhandle kabelavtalene med EU.

– Dette er veldig bra og det viser et stort engasjement, slik jeg opplever at det er i hele partiet, sier Nessa Nordtun.

Da diskusjonsnotatet til energiutvalget var ute på høring, fikk utvalget inn veldig mange innspill, forteller Nessa Nordtun. Hun sier at energipolitikk er noe som engasjerer folk over hele landet.

– Folk ser hva dette betyr for lommeboka for familier, og for industrien og for næringslivet. Det er helt naturlig at man ønsker en endring i energipolitikken. Det har sentralstyret i Ap erkjent når de satte ned utvalget for å utvikle ny politikk på dette området, sier Kari Nessa Nordtun.

På spørsmål fra Trond Giske sa Nessa Nordtun i sin oppsummering at både hun og utvalget var klare på at norske strømpriser må ligge lavere enn prisene i utlandet.

Fullt hus da rundt 120 medlemmer av Nidaros Sosialdemokratisk Forum deltok i energidebatt.

Martin Guttormsen Slørdal

Konkurransefordelen forsvinner

En av innlederne til debatten på Folkets Hus var Hogne Hongset, som sitter i Alternativ Energikommisjon, et alternativ til energikommisjonen som Støre-regjeringen nedsatte i februar, og oppnevnt av Industriaksjonen.

Hongset er også medlem av Nidaros Sosialdemokratisk Forum, og har engasjert seg i energidebatten på flere områder. Tidligere jobbet han som informasjonssjef i Statoil, og han arbeidet også i ti år som rådgiver i Industri Energi.

Hongset dro fram et bilde av to strutser med hodene i sanden. Han mener bildet symboliserer både den forrige, borgerlige regjeringen, og den sittende regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Sittende og forrige regjering ønsker full integrering i EUs energiunion. Det innebærer at den historisk norske konkurransefordelen som besto i lavere strømpriser enn i landene vi konkurrere med, blir borte, sier han.

Hongset sier at hele ideen med EUs energimarked er at strømprisene skal bli like i hele unionen. Han mener det er ufattelig at norske regjeringer har ført og fører en politikk som fjerner den kanskje viktigste konkurransefordelen landet har hatt.

Han sier at strømstøtten er et nødvendig krisetiltak, men det løser ingen ting på sikt.

– Det er som å gi Paracet mot lungebetennelse. Det behandler symptomene på den sykdommen som energipolitikken har ført oss inn i, sier han.

Regjeringen stikker hodet i sanden i energipolitikken, mener Hogne Hongset i Alternativ Energikommisjon.

Martin Guttormsen Slørdal

Mulig å reforhandle avtaler

Norge har i alt 17 strømforbindelser til sju forskjellige land. I 2021 økte den norske kapasiteten på eksport av strøm med kablene Nord Link og North Sea Link til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.  

I mai kom DeFacto med en utredning om årsaken til de norske strømprisene. Rapporten peker på en dobling av strømprisene i 2021 og en ny dobling i 2022, da strømkablene var i bruk hele året.

Hovedårsaken til de at strømprisene fyker i været, er ifølge Hogne Hongset og Alternativ Energikommisjon, at Norge er alt for tett koblet på det europeiske strømmarkedet.

– Vi vil ikke kutte strømkabler eller slutte med å utveksle kraft med Europa. Vi mener at Norge må frikoble flyten av strøm i kablene fra prismekanismen, og det mulig å få til, sier Hongset.

Ekspertisen som mener at det ikke er mulig å reforhandle avtalene Norge har på eksport av strøm med det europeiske markedet, tar fullstendig feil, mener Hongset. Det henger på politiske vilje, mener Hongset.

– Det som er skapt med politikk, kan forandres med politikk, legger han til.

– Norge har aldri nettoimportert mer enn 10 TWh. I løpet av 2021 og 2022, da næringsministeren og energiministeren påsto at vi hadde for lite strøm, nettoeksporterte vi 30 TWh. Det er mer enn tre ganger Oslos årsforbruk. At EU skal nekte oss å importere strøm når vi har behov for det, er en fiktiv problemstilling, sier Hogne Hongset.

Nidaros Sosialdemokratisk Forum har passert 3.000 medlemmer. Trond Giske sier at de feiret med for hvert 100. medlem tidligere. Det måtte de slutte med.

Martin Guttormsen Slørdal

Frykter utflagging og industridød

Hvis politikerne ikke tar grep, frykter Hogne Hongset og Alternativ Energikommisjon at konsekvensene kan bli industridød flere steder i landet og at tung, norsk industri flagger ut.

Han sier at flere av de store bedriftene langs kysten har strømkontrakter som er inngått før strømprisene føk i været, og at de varer et variabelt antall år fram i tid.

– Hvis bedriftene må tegne nye kontrakter med de strømprisene vi ser nå, så flytter de heller ut, sier Hongset, og viser til at Kronos Titan i Fredrikstad som nettopp flagget ut en tredjedel av produksjonen til Tyskland.

Politikerne bør forstå hva som kan skje med industrisamfunnene langs kysten, som for eksempel Sauda og Høyanger, sier Hogne Hongset.

– De bør ta inn over seg hva som skjer med disse samfunnene hvis vi gir fra oss den konkurransefordelen vi har hatt basert på norsk vannkraft. Konkurransefordelen besto ikke av lave priser, men av lavere priser enn i landene vi konkurrerer med, understreker Hongset.

Dårlig forhandlingsposisjon

Professor i industriell økonomi på NTNU, Stein-Erik Fleten, innledet også til debatten på medlemsmøtet.

Han er enig med Hogne Hognset i at effekten av strømkablene til Europa, er at vi importerer høyere strømpriser til Norge.

På spørsmål fra Trond Giske sa Fleten at økt produksjon av strøm i Norge nå, ikke vil gi lavere strømpriser. Bare økt eksport. Professoren sier at vi må forvente høye strømpriser framover. Han mener det ikke er mulig å reforhandle avtalene med Europa nå.

– Det er få verktøy for å sette ned engrosmarkedsprisen på kraft. Jeg mener det er lite å gjøre med de avtalene vi har. Vi har en dårlig forhandlingsposisjon akkurat nå fordi vi tjener veldig mye penger på krigen i Ukraina med eksport av olje, gass og strøm, sier professoren.