Eksperten svarer:
Hva sier tariffavtalene om fleksibel arbeidstid og hjemmekontor?
Ingen mal og mange variasjoner. Statsansatte har likevel gått lengst i å inngå en overordnet avtale med mange detaljer.
Dette er et utdrag fra Fafo-rapporten Fleksibel arbeidstid: En analyse av ordninger i norsk arbeidsliv (side 35–39) forfattet av Kristine Nergaard, Rolf K. Andersen, Kristin Alsos og Johannes Oldervoll. For øvrige funn og omtale med mer kontekst, se artiklene:
• Halvparten av oss kan «flekse»
• Hva er «fleksibel arbeidstid» og «hjemmekontor» – og hvordan fungerer det?
I denne artikkelen, derimot, vil vi blant annet presentere følgende:
• Det er først og fremst tariffavtalene i offentlig sektor som har bestemmelser om fleksibel arbeidstid. Her skiller særavtalen i statlig sektor seg ut ved å gi omfattende regulering av hvordan slike ordninger skal bygges opp.
• Avtalen ble reforhandlet i 2018, og det skal bli enklere å avspasere opparbeidet tid. I kommunal sektor (KS-området og tariffavtaler som bygger på denne) legges det til grunn at ordninger med fleksibel arbeidstid skal drøftes med tillitsvalgte.
• I privat sektor finner vi først og fremst generelle formuleringer i tariffavtalene på sentralt nivå. Mange avtaler åpner for å avtale avvikende arbeidstidsordninger med utgangspunkt i individuelle behov, og at det kan inngås lokale avtaler om fleksibel arbeidstid.
• Noen få avtaler har bestemmelser om hva som må reguleres i lokale avtaler, for eksempel kjernetid. Det er unntaksvis at tariffavtalene knytter forbindelsen mellom plusstid, avspasering, kompensasjon og overtid.
• Hjemmekontor er sjelden regulert i tariffavtalene med unntak av at dette kan være en form for tilrettelegging for eldre arbeidstakere. Ett unntak er flere av Virkes avtaler.
Nærmere bestemt skriver Fafo-forskerne følgende i rapporten (Arbeidslivet.nos uthevinger):
Offentlig sektor
Det er få landsdekkende tariffavtaler som har detaljerte reguleringer om fleksitid. Fleksitidavtalen i staten er sannsynligvis den mest kjente, men også nesten det eneste eksemplet på at partene sentralt har forhandlet fram utfyllende reguleringer på dette området. Avtalen beskrives som en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning ved at totalregnskapet skal være tilnærmet null ved periodens utløp.
• Følg oss på Facebook.
For at ordningen med fleksibel arbeidstid skal kunne innføres i statlige virksomheter, må dette avtales i den enkelte virksomhet. Ved uenighet blant arbeidstakerne avgjøres spørsmålet gjennom avstemning.
Selve fleksitidavtalen inneholder bestemmelser om kjernetid (09.00 til 14.30) og en ytre arbeidstid (06.00 og 21.00 mandag til fredag). Avtalen setter videre begrensninger på hvor mye den enkelte arbeidstaker kan jobbe, og åpner for individuell avtale om arbeid på lørdager.
Avregningsperioden fastsettes av arbeidsgiver, men må være mellom seks og tolv måneder. Avtalen begrenser også hvor mange pluss og minustimer som kan overføres til neste periode, og fastsetter hvordan avspasering skal avtales.
Partene i staten inngikk i 2017 en ny særavtale om fleksibel arbeidstid. Den nye avtalen er en prøveordning for perioden 1. januar 2018 til 30. juni 2019, og den skal evalueres. Prøveordningen innebærer en utvidelse av de ytre rammene for den fleksible arbeidstiden og skal gjøre det enklere å ta ut opparbeidet plusstid i avspasering.
Det finnes ingen tilsvarende avtale i KS-området. I hovedtariffavtalens fellesdel kapittel 1 § 4.5 heter det at «eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte».
Avtalen gir ikke noe nærmere retningslinjer for hvordan en slik avtale kan se ut. Tilsvarende gjelder for andre avtaler som bygger på KS-avtalen. Det gjelder for eksempel overenskomsten for Private barnehagers landsforbund og enkelte av HUK-avtalene i Virke.
Oslo kommune er et eget tariffområde, og her er det også inngått en rammeavtale om fleksibel arbeidstid som synes å bygge på den statlige avtalen slik den var før den ble reforhandlet i 2017.
Privat sektor
(Artikkelforfatterne er forskere ved den norske forskningsstiftelsen Fafo.)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad