ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

– Tillitsvalgte bør stille seg i posisjon til å forhandle om innholdet i arbeidet, det vil styrke fagbevegelsen, uttalte arbeidslivsforsker Ann Cecilie Bergene til FriFagbevegelse nylig.

Hun mener langt på vei at fagforeningene har akseptert arbeidsgivernes styringsrett over antall oppgaver og produksjonsmål som kreves av de ansatte.

Sissel Karlsen, forbundssekretær i Norsk Transportarbeiderforbund, er ikke enig med forskeren i at de har overlatt styringsretten til arbeidsgiver.

– I 2011 vant vi en arbeidsrettssak om nettopp arbeidsgivers styringsrett over hvor lang tid en avisbudrute skal ta, sier hun.

– Vi har ikke akseptert noe

Sist sommer tapte riktignok forbundet en konkret sak mot Adressa Distribusjon AS; avisbud som har fast arbeidstid på ruta får ikke timelønn om de bruker lengre tid, fastslo Arbeidsretten.

Retten ga arbeidsgiverne medhold i at det dreide seg om en akkordavtale.

Forbundet var uenig og varslet omkamp i tarifforhandlingene med motparten noen måneder senere. Der kom de et lite stykke på vei: de fikk presisert at dette ikke er en akkordavtale, samt at det nå skal kunne settes ned en uavhengig nemnd i saker der bud og tillitsvalgt ikke blir enig med bedriften om tiden som brukes på budruten.

Tissepause og svettetørk

Budrutene blir kontrollmålt ved at en tillitsvalgt og en representant fra bedriftsledelsen følger budet rundt og måler lengde og tidsbruk. Hvis budet distribuerer såkalte slengprodukter, som reklame og kataloger, i tillegg til de vanlige produktene, tar ruta naturlig nok lengre tid. I tillegg kommer kanskje tørking av svette og et toalettbesøk.

– Det skjer at arbeidsgivere krever ny opplæring dersom budet bruker mer tid enn det som er stipulert, selv om personen har vært ansatt i 20 år. Og de kan trekke minutter fra rutetiden bare fordi budet tørker dugg i bilen. Frekt, fastslår Karslen.

Hun mener essensen her er at budene ikke kan jobbe mer hver dag enn det de får betalt for. Hvis tilleggsproduktene gjør at de går utover rutetiden, så har de krav på mertid og overtid.

– Vi har kommet et godt stykke på vei i forhold til arbeidsgiver, selv om jeg føler at vi fortsatt omtrent drukner i denne typen saker, sier Karlsen.

Mindre akkord enn før

– Dette er en kjerneproblemstilling i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som er vanskelig fordi det veldig ofte ender opp med å handle om den enkelte arbeidstakers prestasjon. Dermed er det nesten ikke mulig å avtale seg ut av det, kommenterer Håvard Sivertsen, forbundssekretær i Postkom.

Noe som er et passe prestasjonskrav til en arbeidstaker, kan være uoverstigelig for en annen.

Akkordarbeid, hvor arbeidstaker får betalt for produsert mengde, er ifølge Sivertsen et eksempel på at fagbevegelsen jobber med utfordringen om prestasjonskrav – dette er nemlig i vesentlig mindre bruk nå enn på 70- og 80-tallet.

– Akkorarbeid illustrerer arbeidsgivers ønsker om å drive opp de individuelle arbeidsprestasjonene. Like typisk er arbeiderkollektivets strategier om ikke å "sprenge" akkorden, sier Sivertsen.

Én av grunnene til at postbud må ha lengre utetid og flere husstander å oppsøke nå enn tidligere, er at maskiner gjør vesentlig mer sorteringsarbeid.

– Hvordan kan tillitsvalgte stille seg i posisjon til å forhandle om innholdet i arbeidet?

– Vi har rett til å kreve drøfting. I Posten har vi stadige feider om rutelengder og prestasjonskrav til manuell sortering, fortsetter Sivertsen.

Handler om styrkeforholdet

– Mener du at fagbevegelsen har akseptert arbeidsgivers styringsrett?

– Delvis, men innenfor avtalte rammer regulert av hovedavtalene og arbeidsmiljøloven, fortsetter Sivertsen.

Tillitsvalgte har ikke egentlig forhandlingsrett på spørsmålet om prestasjon, men alle hovedavtaler har paragrafer om drøfting av arbeidsorganisering, hvor også prestasjonskrav dekkes. Det er også dekket av en av Arbeidsmiljølovens paragrafer, forklarer Sivertsen.

– Arbeidsrettslig er det ikke tvil om at arbeidsgiver har rett til å lede og fordele arbeidet. Dermed dreier det seg om de kollektive avgrensningene man greier å lage på den ene siden, i tillegg til de individuelle mestringsstrategiene, fortsetter Sivertsen.

– Vil forhandlinger rundt dette være mulig?

– I betydningen av maktmidler? Gå sakte-aksjoner og overtidsnekt er virkemidler som har blitt brukt. Til sjuende og sist handler det om organiseringsgraden på arbeidsplassen og dermed styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og fagforening, mener Sivertsen.

– Endringer vil ikke skje over natta

– Fagbevegelsen har ikke tatt dette nok på alvor. Det er vanskelig å gjøre noe med problemstillingen så lenge dette ikke er tariffregulert, kommenterer leder Tore Skjelstadaune i Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer i hotell- og restaurantbransjen.

Han mener arbeidslivsforskeren har et poeng når hun peker på hvem som har styringsrett over arbeidets innhold.

– Er det mulig å få mer styringsrett?

– Ja, endringer vil komme, men ikke over natta. Spørsmålet er også hvor dette skal fremmes, om det er i tariffoppgjør eller andre steder.

Et velkjent scenario i Skjelstadaunes kretser er at renholderen på hotell får tildelt et visst antall rom klokka åtte om morgenen. I totida ser personen at tida ikke strekker til, og skal da egentlig si fra til sjefen sånn at gjenstående arbeid overføres til neste skift.

– Men det finnes en rekke eksempler på at folk stempler ut for så å gå inn igjen og jobbe – gratis.

Skjelstadaune mener tida bare blir dårligere og jobben mer omfattende for mange arbeidstakere, og at hans bransje ikke er enestående.

Les også:

– Forhandlinger om arbeidets innhold vil styrke fagbevegelsen.

Avisbudene tapte i Arbeidsretten

Romkappløpet