Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

YS, Unio og Akademikerne har krevd å få endret sammensetningen av Rikslønnsnemnda. I slutten av januar fikk de svar fra departementet, og svaret var nei.

Departementets begrunnelse var at nemndas sammensetning er regulert i lover og at «det verken (er) praktisk mulig eller aktuelt å gjøre endringer i dette regelverket nå.»

Men departementet lover å ta med seg innspillet i den videre dialogen med partene i dette arbeidet.

Det var E24 som først omtalte avslaget fra departementet.

Uten faste representanter

Det var i desember at alle organisasjonene på arbeidstaker sida, vel å merke unntatt LO, henvendte seg til departementet. De mener at Rikslønnsnemnda bør settes uten faste representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversida.

De faste representantene har siden 1952 vært fra LO og NHO. De faste representantene har ikke stemmerett i nemnda, men er med på rådslagningen når avgjørelsene skal fattes.

Rikslønnsnemnda avgjør tariffspørsmål når regjeringa har vedtatt at en streik må avsluttes med tvungen lønnsnemnd.

Konflikt under streiken

Konflikten rundt nemndas sammensetning spisset seg til under streiken i staten i sommer. Da ville Akademikerne og Unio ha en egen tariffavtale for de statsansatte. LO, YS og arbeidsgiveren, Staten, ville ha en felles tariffavtale for alle statsansatte.

Akademikerne og Unio gikk til streik. Streiken ble avsluttet med at regjeringa grep inn og vedtok tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda hvor LO er representert skulle avgjøre.

Unio fremmet da forslag om at det skulle opprettes en egen nemnd uten LO hadde sin representant til stede. Dette forslaget fremmet Fremskrittspartiet på Stortinget.

Venstre og Pasientfokus støttet forslaget da det ble tatt opp til avstemning. Men forslaget falt.

Streiken ble stanset (juni 2024): Unio vil ikke ha med LO i lønnsnemnda

Høyre imot

Høyre stemte imot forslaget. Nestleder Henrik Asheim sa under debatten at det ville være skadelig av Stortinget å begynne å endre på sammensetningen av nemnda med begrunnelse i pågående saker.

– Når en stor arbeidstakerorganisasjon uttrykker at de ikke er sikre på en rettferdig behandling i Rikslønnsnemnda, bør det bekymre alle arbeidslivets parter og det politiske Norge, sa Asheim under debatten.

Leder i YS Hans-Erik Skjæggerud har vært med å underskrive brevet til departementet. Han mener at det er viktig at det er de som er i konflikten som er med i nemnda.

Nemndas legitimitet

YS-lederen viser til at styrkeforholdene i arbeidslivet har endret seg, og at det bør avspeile seg i sammensetningen av nemnda for å opprettholde nemndas legitimitet.

– Betyr det at legitimiteten i kjennelsene i rikslønnsnemnda er svekket?

– Nei, det vil jeg ikke si, men det er viktig å tenke igjennom sammensetningen, sier han.

Ansvarlig for frontfaget

Når vi stiller spørsmålet til NHO om deres syn på hvorfor LO og NHO skal ha fast sete i rikslønnsnemnda, svarer Jon Claudi, forhandlingsdirektør for lønn og tariff i en e-post.

– Som ansvarlig for frontfagsmodellen, og dermed bærere av den koordinerte lønnsdannelsen, mener NHO det både er viktig og fornuftig at NHO og LO er representert i rikslønnsnemnda, skriver han.

Leder for forhandlingsavdelingen i LO, Tone Faugli, er enig i departementets beslutning. Hun sier til FriFagbevegelse at det er tre grunner til at LO bør ha en fast plass i rikslønnsmnda.

– For det første er LO størst. For det andre er vi mest representative. Vi organiserer båe i privat og offentlig sektor, og vi organiserer alle fra assistenten til de som har tatt doktorgrad. Det tredje argumentet er at det er vi sammen med NHO som forvalter frontfaget, sammen er det vi som verner om den koordinerte lønnsdannelsen.