Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Regjeringen vil gjøre det forbudt for byggebransjen i Oslo, Viken og gamle Vestfold å leie inn arbeidere fra bemanningsbyråer. Samtidig skal regelverket for innleie strammes inn i resten av landet, foreslår regjeringen.

Forslagene som nå behandles av Stortinget, har skapt usikkerhet blant ansatte i bemanningsbransjen.

Fellesforbundet som organiserer blant andre bygningsarbeidere, får mange henvendelser om dette.

Her er noen av spørsmålene forbundet har fått, og svarene de har gitt til bekymrede bygningsarbeidere i bemanningsbyråene.

1) Når vil de nye lovene for bemanningsforetak gjelde fra?

Det vet vi ikke ennå. Først må lovendringene og forskriften vedtas – og så vil det gå noe tid før de trer i kraft.

2) Jeg jobber for et bemanningsbyrå. Mister jeg jobben når loven trer i kraft?*

Det blir fortsatt tillatt å drive bemanningsbyrå i Norge. De som er ansatt, kan leies ut andre steder hvis byrået har oppdrag. Hvis bemanningsbyrået ikke har oppdrag, vil byrået sannsynligvis si opp de ansatte.

3) Mange ansatte i bemanningsbransjen er utlendinger. Er lovforslaget et forsøk på å fjerne utlendinger fra det norske arbeidslivet?

Nei, forslagene er ikke spesielt rettet mot utlendinger. Tvert imot trenger Norge utenlandsk arbeidskraft. Formålet med de nye reglene er at også utenlandske arbeidere skal få ordinære ansettelser i bedrifter i Norge. 

4) Bemanningsbyråene skaffer også bolig for sine ansatte. Hva skjer med dem?

Det er ingenting i veien for at din nåværende arbeidsgiver kan fortsette å leie ut boligen selv om arbeidsforholdet er avsluttet. Det kan også være at en ny arbeidsgiver kan hjelpe til med å skaffe bolig. Det er vanlig at arbeidsgivere i byggebransjen hjelper til med bolig hvis de ansatte ikke kan bo i eget hjem, når de skal arbeide. 

5) Hvordan vil timer i timebanken bli avviklet/avsluttet ved bytte til et annet selskap?

Du må sjekke med din arbeidsgiver hvordan dette håndteres hvis bemanningsbyrået vil si opp folk. Fagorganiserte vil ha rett på bistand fra fagforeningen hvis bedriften sier opp sine ansatte. 

6) Hvordan blir overgangen til andre bedrifter gjennomført, får man med seg betingelsene i tariffavtalen og lønnstabell/lønnsavtale?

Det er ikke noen lovfestede prosedyrer for dette i Norge. Hvis du søker en ny jobb og får den, vil det lages en arbeidskontrakt med den nye arbeidsgiveren. Hvis den nye bedriften har tariffavtale, er det den som gjelder. Hvis bedriften ikke har tariffavtale, må de som et minimum følge vilkårene i allmenngjøringsforskriften for byggeplasser i Norge.

Denne inkluderer blant annet satser for minstelønn.  

7) Arbeidsgiveren har betalt premien til avtalefestet pensjon (AFP) i alle år. På hvilke vilkår kan AFP overføres?

Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb som også har AFP-ordning, så legges opptjeningstiden din i disse to ordningene sammen. I praksis skjer det ingenting med din AFP og overføringen skjer automatisk. Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb uten AFP-ordning, har du ikke lenger rett til AFP. 

8) Planlegges det å innføre sluttvederlag for ansatte som mister jobben i forbindelse med lovendringen?

Det finnes ingen offentlig ordning for sluttvederlag i Norge. Det er derfor opp til bedriften om de vil gi noen form for sluttvederlag eller sluttpakke hvis de sier opp sine ansatte. 

9) Hva vil skje med ansatte som er sykemeldte, på ferie, i pappapermisjon osv.?

Sykemeldte kan ha et særskilt vern mot oppsigelse, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Fagforeningen kan gi råd til medlemmer som er i en slik situasjon. 

10) Hva vil skje med dem som jobber rotasjon og er i friperioder i hjemlandet?

Det er viktig å huske på at det ikke blir forbudt med bemanningsbyrå eller forbudt å ha ansatte i bemanningsbyrå. Det er foreslått restriksjoner på hvor det er lov å leie inn. Hvis for eksempel bemanningsbyrået skulle ønske å beholde de som nå er ansatt i Oslo, men sender dem til oppdrag andre steder i landet, er det fortsatt mulig. 

11) Vil staten hjelpe ansatte som mister jobben? På Nav får de kun 62,4 prosent av lønna som dagpenger.

Hvis noen mister jobben og ikke får ny jobb, har de rett på dagpenger. Staten kommer ikke til å gi noen støtte utover det. Derfor er det viktig at de som eventuelt mister jobben, raskt kommer i arbeid. Det er stort behov for bygningsarbeidere både i Oslo-området og ellers i Norge for tida, og det vil gjøre det lettere å finne ny jobb.

12) Har Nav et program for bistand og støtte i forbindelse med lovendringene?

Fellesforbundet har foreslått at Nav snarest mulig bør opprette et eget tilbud for jobbformidling i byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold. Dette må være lett tilgjengelig både for arbeidstakere og arbeidsgivere, og det må gis tilbud om hjelp på flere språk. Vi har også foreslått at det settes av midler til språkopplæring og videreutdanning, som fagforeninger og bedrifter kan søke på.

13) Fagforeningene har arbeidet for at vi som er ansatt i bemanningsbyråer, skal miste jobbene våre. Er det noe poeng fortsatt å være fagorganisert?

Fagforeningene har ikke arbeidet for at de ansatte i bemanningsbyråene skal miste jobben, men for at de skal ha faste stillinger i produksjonsbedriftene, med ordnede ansettelsesvilkår. Fagforeningen kan også være en viktig hjelp for å sørge for at nedbemanning og oppsigelser går riktig for seg, om det blir aktuelt.

Kampen mot innleie: Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det

*Dette spørsmålet er lagt til etter publisering. Det var opprinnelig 12 spørsmål, nå er det 13.