Tri Willy Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Svenske Joachim Garis var kokk på Havila Kystruten-skipet «Pollux». Da han i februar i år skulle tømme en frityrkoker, fikk han varm olje på hendene og tredjegradsforbrenning.

En sykmelding var ikke til å unngå.

Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager med sykepenger, ble Garis henvist til Nav.

Først i starten av juli fikk han utbetalt sykepenger fra Nav.

– Hadde jeg ikke hatt en kone og en raus familie, vet jeg ikke hvordan jeg ville klart meg. Folk flest har ikke så mye oppsparte midler og er helt avhengige av regelmessig utbetaling, sier Garis.

Som EØS-borger på norskregistrert skip er Garis omfattet av norsk folketrygd og har rett til sykepenger.

Skipsarbeidsloven gir også rett til full lønn under sykdom, men retten faller bort «i den utstrekning arbeidstaker har rett til sykepenger etter folketrygdloven».

I Havila Kystruten, Hurtigruten og Color Line får ikke de ansatte sykelønn av arbeidsgiver etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. De må vente på vedtak om sykepenger fra Nav.

Personer som er bosatt utenfor Norge får sine saker behandlet av Nav Utland, og ikke lokale Nav-kontorer.

Nav Utland opplyser på sine hjemmesider at de har 10 ukers saksbehandling. Mange sjøfolk FriFagbevegelse har vært i kontakt med har erfart at det kan ta enda lengre tid å få sykepenger.

Redd for å bli syk

Garis forteller at de utenlandske sjøfolkene i Havila var godt kjent med den lange saksbehandlingstiden i Nav, og at det var en snakkis om bord.

De utenlandske arbeidstakerne var redde for å bli syke eller utsatt for en arbeidsulykke, fordi de fryktet for hvordan de skulle klare seg økonomisk mens de var syke.

– Jeg bodde i Spania, og barna mine gikk på skole med en kostnad på 93.000 kroner i halvåret. I tillegg hadde jeg både bokostnader og andre faste utgifter. Det var veldig dramatisk da jeg ikke fikk penger inn på konto, sier Garis.

Han forteller at han og mange av kollegaene jobbet selv om de var syke og egentlig burde vært hjemme.

Like før han ble brannskadd fikk Garis lungebetennelse. Likevel jobbet han i 6–7 dager. Han spiste febernedsettende og smertestillende piller og drakk Red Bull for å komme seg gjennom arbeidsdagen. Til slutt måtte han sykmelde seg.

– Jeg jobbet med feber og var helt utkjørt. Men jeg visste at jeg ikke fikk sykelønn hvis jeg sykmeldte meg, så jeg måtte stå i det, sier Garis.

Joachim Garis er ikke alene om å frykte stans av innbetalinger når han blir syk.

I en lukket Facebookgruppe for utenlandske sjøfolk som jobber i Norge, blir temaet diskutert.

Mange har selv opplevd problemer med stans av utbetalinger. Det kommer fram at mange kvier seg for å sykmelde seg selv om de er syke.

Gården forfalt

Maria Ekdahl fra Skåne i Sverige jobber på Spa-avdelingen i Hurtigruten-skipet «Otto Sverdrup». Der jobber hun alene på vakt og selger produkter, ansiktsbehandlinger og massasjer.

BRUKTE OPPSPARTE MIDLER: Maria Ekdahl måtte bruke penger som egentlig skulle vært til renovering av gården.

Privat

– På vinterhalvåret har vi mange gjester, og spaavdelingen er veldig populær, forteller Ekdahl.

De travleste dagene er det mye å gjøre. Når gjestene bruker saunaene blir det mange våte håndklær som skal vaskes. De samles og puttes i store poser som skal bæres for hånd. Med 12-timers vakter blir det mange tunge løft.

– Jeg har vært massør i 37 år. Jeg er svært sjelden sykmeldt og har aldri hatt noen skader. Men en dag sa det stopp for håndleddet. Jeg hadde store smerter, og den var skadet, forteller Ekdahl.

I april måtte Ekdahl kaste inn håndkleet. Da ble hun sykmeldt fram til 23. august. Hun har fortsatt ikke fått utbetaling for denne perioden, siden Nav Utland ikke har fattet vedtak om sykepenger, til tross for omfattende dokumentasjon og rapporteringer.

Nav har bekreftet at de har all informasjon de trenger. Likevel har hun, 7 måneder etter at hun ble sykmeldt, ennå ikke fått en krone utbetalt i sykepenger fra Nav og heller ingenting fra rederiet.

– Jeg bor på en gård. Jeg har oppsparte midler for å bruke på gården som trenger kontinuerlig restaurering og fiksing. Jeg brukte oppsparte midler på å overleve, siden jeg ikke fikk noen sykepenger fra verken Nav eller rederiet. Alle prosjekter på gården måtte stoppe, og gården forfalt. Hadde jeg ikke hatt pengene som skulle brukes på gården, så hadde det vært en enda større katastrofe, sier Ekdahl.

Ulovlig

At Hurtigruten ikke betaler sykelønn fram til Nav har fattet vedtak om sykepenger, mener Norsk Sjømannsforbund er ulovlig.

Forbundet har rundt 400 medlemmer bosatt innenfor EØS som jobber i Havila Kystruten, Color Line og Hurtigruten Norge. Maskinistforbundet og Sjøoffisersforbundet har henholdsvis 280 og 240 medlemmer i samme situasjon.

Nå har Sjømannsforbundet saksøkt de tre rederiene for brudd på Skipsarbeidsloven paragraf 4–4 om retten til sykelønn for sjøfolk. Bakgrunnen er at mange NSF-medlemmer har kontaktet forbundet om sin frustrasjon rundt dette temaet.

– Vi mener skipsarbeidsloven må forstås slik at rederiet har en plikt til å betale sykelønn inntil Nav har fattet vedtak om sykepenger, sier Sjømannsforbundets leder Kurt Inge Angell.

 Angell påpeker at det særlig er utenlandske sjøfolk som rammes.

– Når våre medlemmer verken får sykepenger fra Nav eller sykelønn fra arbeidsgiver stilles de i en umulig økonomisk situasjon. Det er helt uakseptabelt at syke arbeidstakere skal måtte gå flere måneder uten noen form for økonomisk støtte, og jeg er sikker på at det aldri ville blitt akseptert hvis det gjaldt de som bor i Norge. Det er skuffende at rederier som tidligere utbetalte sykelønn etter arbeidsgiverperioden, har sluttet med det.

Saken skal behandles av Nord-Troms og Senja tingrett til neste år.

Unaturlig å kommentere

FriFagbevegelse har kontaktet de tre aktuelle rederiene i denne saken for spørsmål og tilsvar. De ønsker at Norges Rederiforbund, deres arb­eids­­giverorganisasjon, skal svare på deres vegne.

I en e-post til FriFagbevegelse skriver Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund, følgende:

 – Vi kan bekrefte at Rederiforbundets advokater representerer de navngitte rederiene i saken som Sjømannsforbundet har reist. Det er i utgangspunktet ikke naturlig å kommentere saker som står for retten. Særlig gjelder dette når dine spørsmål knyttes til konkrete eksempler som vi ikke kjenner til og som Sjømannsforbundet heller ikke presenterer i stevningen.

Byttet jobb

Kokken Joachim Garis er glad for at Sjømannsforbundet har saksøkt rederiene. Han mener dagens praksis er en stor belastning for sjøfolkene og håper at rederiene vil endre på det.

Selv har han måttet si opp sin faste stilling i Havila Kystruten for å begynne som vikar i et offshorerederi.

– Jeg skulle gjerne fortsatt i Havila Kystruten. Der hadde jeg fast og trygg jobb og mange gode kollegaer. Men jeg kan ikke risikere å måtte gå i lange perioder uten penger, så jeg måtte ta et grep og si opp, sier Garis.

Han kjenner til fire andre i Havila Kystruten som også har sagt opp etter å ha vært i samme situasjon.

– Norge trenger sjøfolk og maritim kompetanse, men hvis rederiene fortsetter denne praksisen vil de ikke få rekruttert sjøfolk bosatt utenfor Norge. Jeg håper søksmålet fører til at sjøfolk skal slipper å måtte vente i månedsvis på å få sykelønn, og at rederiene stilles ansvarlige, sier Garis.

Mange syke, lengre kø

Nav bekrefter at det er lengre behandlingstid for arbeidstakere som er bosatt i utlandet, fordi det tar lengre tid å innhente opplysninger på grunn av lengre postgang.

– Vi har stor forståelse for at det er krevende for mange å vente på svar fra Nav. Vi gjør samtidig det vi kan for å sikre at ingen blir stående uten penger til nødvendig livsopphold, sier Morten Svenkerud, avdelingsdirektør i Nav arbeid og ytelser Innlandet.

Han forklarer at den lange behandlingstiden skyldes at sykefraværet i Norge har skutt i været de siste årene. I 2024 er det en betydelig økning i antall søknader om sykepenger. Siden 2022 har antall søknader mer enn tredoblet seg.

– En annen utfordring er at det er betydelig mer komplisert å innhente nødvendige opplysninger om den sykmeldte eller arbeidsforholdet i Norge. Vi trenger også opplysninger fra trygdemyndigheter i andre EØS-land for å kunne avklare hvilket lands trygdelovgivning den sykmeldte skal være omfattet av, sier Svenkerud.

GÅR TIL SAK: Joachim Garis legger fram fakta for NSFs Terje Hernes Pettersen og Jan Erik Lundby, som skal forberede saken mot rederiene.

Tri Nguyen Dinh