Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

17 år gamle «Jonas» tok sitt eget liv våren 2019. Det var kort tid etter at han hadde fått avslag i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for andre gang.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har undersøkt hva som skjedde i guttens historie, som fikk et fatalt utfall. Mandag la de fram rapporten Ungdom med uavklart tilstand – Samhandling mellom kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester og BUP.

– Tapet er uendelig stort, sa Ukom-direktør Pål Iden da han presenterte rapporten på stream.

Han takket samtidig foreldrene som har valgt å dele sine opplevelser og refleksjoner om det som skjedde med gutten de har anonymisert som «Jonas».

– Dette bør endre norsk barne- og ungdomspsykiatri, sa Iden.

• Vernepleier: – Skolen er ingen behandlingsarena, men det burde den være

Mange år med skolefravær

Rundt 500 seere fulgte rapportframlegget på stream, og chatmeldinger tikket inn: «Kanskje på tide å møblere skikkelig nå, så ungdom slipper å falle mellom stolene».

Jonas sin historie er ikke unik. Rapporten tegner et bilde av hvordan en ungdom kan ha opplevd møtet med tjenester som verken hver for seg eller samlet lyktes i å gi ham den hjelpen han trengte.

– Vi fant aldri spor av at noen, noen gang, stilte ham spørsmålet: «Hva trenger du hjelp med Jonas?» sa direktør Pål Iden.

Pål Iden er direktør i Ukom, som står bak rapporten «Ungdom med uavklart tilstand».

Ukom

Gutten strevde med skolearbeid. På barneskolen ble han utredet av flere ulike instanser fordi han slet. Tilsammen fem saksbehandlere i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) var involvert, dessuten etterhvert ungdomskontakt, kommunepsykolog, helsesykepleier, barnevernstjeneste og fastlege.

Vernepleier: – Skolen er ingen behandlingsarena, men det burde den være

– Flere prøvde å snu utviklingen, men klarte det ikke. Samhandling og informasjonsdeling mellom tjenestene var fraværende. Tjenestene opererte i hvert sitt spor, sa Iden.

• Mye lest: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Hadde dysleksi

Først i andre året på videregående ble det slått fast at gutten oppfylte kriteriene for dysleksi. Han hadde på denne tiden fysiske plager og fikk beskjed fra skolen om at han ikke ville klare å gjennomføre videregående på grunn av høyt fravær. Foreldrene og fastlegen var svært bekymret, og gutten gikk med på å la seg henvise til utredning.

– Gutten ble avvist to ganger. BUP mente han ikke oppfylte kriteriene for helsehjelp. Etter dette fikk han heller ikke oppfølging i kommunen. Alt stoppet opp. Kort tid etter tok han livet sitt, fortalte Iden.

Sikkerhetsnett ikke godt nok

Rapporten konkluderer med at sikkerhetsnettet rundt ungdom som trenger hjelp, ikke er godt nok vevd sammen. Rapporten viser også at en stor andel barn og unge som blir henvist til BUP, får avslag. De ulike helseforetakene gir avslag i svært varierende grad, fra åtte til 56 prosent, og Ukom finner ingen faglig forklaring på variasjonen.

Sikkerhetsnettet i tjenestene er ikke vevd godt nok sammen, mener Ukom.

Colourbox

– Modellen med å henvise fra instans til instans passer voksne med et vondt kne, men ikke ungdom som trenger oss som mest, sa Iden.

Han tar til orde for at det han kaller «stafettmodellen» avvikles.

• Mye lest: Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Flere risikoområder

– Vi ser at avslag fra BUP i seg selv utgjør en risiko, sa Iden.

At ungdom også er eksponert for mange fagfolk der ansvaret er uavklart, er også svært kritikkverdig. Et av budskapene fra Ukom er også at skolevegring må tas på alvor.

– Fravær er ofte symptom på noe bakenforliggende, et tegn på at noe er galt, sa han.

Han understreket også at dersom legens portvaktfunksjon overprøves av spesialisthelsetjenesten, må oppfølging likevel gjøres.

Rapporten identifiserer flere risikoområder knyttet til kommunal samordning av psykisk helsehjelp til barn og unge. Med dette som bakteppe kommer Ukom med tre klare tilrådinger til nasjonale myndigheter.

– Samhandling må bli forpliktende, departementet må redusere variasjonen i BUP, som i dag består av et vell av modeller og løsninger. Den faglige forventningen til hva BUP skal gjøre må bli tydeligere, og Fylkesmannen må se på helheten i tjenestene når de gjør tilsyn, sa Iden.

• Mye lest: Etter fem års kamp mot barnevernet har mor fått sønnen hjem: – Han har fortalt at han trodde jeg var død

Barneombudet er enig

Inga Bejer Engh er kjent med rapporten fra Ukom. Hun sier det er de samme funnene Barneombudet gjorde i sin rapport om BUP, som ble publisert i oktober, Jeg skulle hatt BUP i en koffert.

– Dagens psykiske helsevern er ikke rigget for ungdom som sliter. Nå har vi mulighet til å få gjort noe med dette. Rapporten fra Ukom er svært viktig, sa hun, da hun var invitert til å kommentere funnene.