Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Gjennom årene er det en tendens til at et godt likelønnsoppgjør nulles ut i neste oppgjør.

Forrige hovedtariffoppgjør, i 2012, var et relativt godt oppgjør for kommunesektoren, som sysselsetter store kvinnegrupper. Det ga utslag på det statistiske lønnsgapet

– Når vi opplever et likelønnsløft i ett oppgjør, er det fordi det tenkes og satses bevisst. Når vi i neste oppgjør gjenoppretter balansen, skjer det helt automatisk. Derfor må dere holde trykket oppe, mante Claus Jervell, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, da han i dag innledet på FOs likelønnsseminar torsdag.

Trenger flere saker

Deltid/heltid og valg av yrke/sektor forklarer en god del lønnsgapet mellom kjønnene. Manglende likelønn er et bilde på manglende likestilling, fastslo Jervell. Og oppfordret til innsats på bred front.

Lovverket og ombudet er en viktig brikke.

– Noe av poenget med likelønnsbestemmelsen i likestillingsloven er nettopp å oppjustere typiske kvinneyrker. Den må brukes mer aktivt.

Ombudet får inn få saker om brudd på likelønnsbestemmelsen, bare 43 saker de siste åtte årene. I sju av dem konkluderte ombudet med lovbrudd. Opp et nivå, i nemda, ble bare et lovbrudd opprettholdt. Det var den såkalte SFO-saken, der det ble fastslått at kommunen diskriminerte en SFO-leder når de lønnet henne lavere enn sammenlignbare stillinger i teknisk sektor.

– Vi trenger flere saker for å avklare rettstilstanden, sa Jervell.

Yrkers markedsverdi

Forsamlingen, 40-50 personer fra ulike fagforeninger i og utenfor LO, nikket gjenkjennende til Jervells innledning om hvordan typiske kvinneyrker konsekvent nedvurderes.

Odd Ravn fra FO Akershus pekte på at kommunene gjerne hever lønna for å rekruttere ingeniører, mens de innvilger dispensasjon fra kompetansekravet i den såkalt myke sektoren.

– Alle kan liksom passe på barn. Jeg kan også tegne hus, men jeg tviler på om det blir stående, sa Ravn.

En passus i likestillingsloven om markedsverdi gir arbeidsgivere anledning til å bruke lønn i rekrutteringsøyemed, men de har da plikt til å dokumentere at det var nødvendig. Hvis de blir utfordret på den plikten, vil det i mange tilfeller vise seg at arbeidsgiver har handlet i strid med loven, mener Jervell.

– Heng på arbeidsgiverne

Han minnet også om arbeidsgivernes aktivitets- og rapporteringsplikt, og ba fagforeningene om å henge på også her. Likestillingsombudet har på sin side en veiledningsplikt, og vil gjerne hjelpe tillitsvalgte rundt i landet med å avkreve og analysere arbeidsgivernes egne vurderinger.

– Husk på historien

Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla satte likelønnskampen inn i et historisk perspektiv. Så seint som i 1975 fikk kvinner sparken fordi var kvinner, mens arbeidsgiver holdt på menn med kortere ansiennitet fordi de «kunne bli familieforsørgere».

– I dag er det ingen som vil si at de ikke ansetter kvinner fordi det er så mye heft med dem, men det er det samme tankegodset som ligger under. Hvis vi ikke har med oss det, vil vi aldri nå fram, mente Valla.

Spagat er fullt mulig

Samtidig advarte hun mot å svartmale situasjonen. Verden går framover, om enn sakte, påpekte den tidligere LO-lederen, og pekte på 2002 som en milepæl i likelønnshistorien.

Da vedtok LO i forkant at tariffoppgjøret at frontfagsmodellen, det vil si at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, skulle ligge fast, men at denne ikke skulle være til hinder for å løfte grupper og områder som har blitt hengende systematisk etter i lønnsutviklingen. Som følge av det vedtaket gikk Valla i bresjen for et oppgjør med både lavtlønns- og likeslønnsprofil. Et krav Dagens næringsliv kalte Valla-spagaten.

– Til det er det å si at spagat, det er jo mulig det, det er bare å trene, fastslo Valla.

– Vår tur nå

Både Valla og Jervell pekte på politikkens betydning for likelønn, og ga barnehageutbygging og fedrekvote ære for det som er oppnådd. FO-leder Mimmi Kvisvik uttrykte i sin innledning bekymring for at den sittende regjeringen kutter i tiltak som beviselig har effekt og har trukket tilbake den første stortingsmeldingen om likestilling på flere tiår. Tallenes tale viser at det snarere er grunn til å skru opp tempoet, påpekte Kvisvik.

– Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen viser at kvinner nå tjener 86,5 prosent av menn, dette tallet var 84,3 prosent i 2003. En økning, ja, men kun på 2 prosent. For høgskolegruppene går det enda saktere: her tjener kvinner 80,6 prosent av menn med sammenlignbar utdanning. Det tallet var 80,2 i 2003. På 10 år har vi altså redusert forskjellen med kun 0,4 prosent, fastslo Kvisvik.

Likelønnskampen handler om mange grupper og flere problemstillinger, men tallene viser at det er rimelig å kreve at gruppene med inntil fire års høgskole- eller universitetsutdanning prioriteres i år, konkluderte Kvisvik.