Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Den økonomiske situasjonen i kommunene er verre enn på lenge. Over hele landet ropes det om dårlig økonomi og røde tall fra kommuneledere og politikere.

6,8 milliarder kroner var det satt av til å løfte kommunene da regjeringen la fram sitt budsjettforslag for 2025. Så kom ekstrapakken på fem milliarder kroner.

Nå åpner SV, som har en direkte innvirkning på neste års statsbudsjett fordi partiet er regjeringens foretrukne budsjettpartner, for en enda større satsing.

– Jeg har en drøm som folkevalgt. Det er å bygge gode samfunn og ikke være med i kampen om hvor kuttene skal foregå. Skal vi få til det, er det viktig at kommunene har en økonomi som gjør det mulig, sier SV-leder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

3 milliarder til frie midler

Totalt øker SV utgiftene i sitt budsjett med 17,6 milliarder, men øker samtidig inntektene med 18 milliarder kroner. Det gjør partiet ved å øke inntektsskatten for de høyeste inntektene og økt formuesskatt.

Summen som partiet vil bruke på kommuneøkonomien neste år, er nesten det dobbelte av det regjeringen foreslo før de kom med fem milliarder kroner ekstra.

Beløpet på nesten 6,6 milliarder kroner fordeler seg slik:

· 3 milliarder kroner mer i frie midler, altså midler som kommunene kan fordele etter eget behov

· Snaut 1,6 milliarder kroner mer til SFO og sosialhjelp

· Snaut 2 milliarder kroner i økte overføringer på prioriterte områder som SFO, barnehage, barnevern og krisesentertilskudd

Løftet til barnehagene innebærer blant annet å øke bemanningen med 1.524 ansatte.

– Vi ønsker at folk som jobber i velferden og gir innbyggerne et tilbud de kan nye godt av, skal få flere kolleger og ikke oppleve kutt, understreker SV-lederen.

Milliardsummen til frie midler betyr at kommunene kan bruke pengene til egne behov.

– Det som går igjen i hele landet, og som ikke skiller én kommune fra en annen, er behovet for folk og flere ansatte, mener Kirsti Bergstø.

– Kommunene trenger penger for å kunne betale løpende utgifter til helt grunnleggende velferdstjenester som omsorg, opplæring og helsehjelp. Det er vår oppgave å sette kommunene i stand til det, føyer hun til.

Aktuelt: SV vil gi milliarder til uføre og barnefamilier

Etterlyser mer penger

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS synes det er svært bra at SV prioriterer å styrke kommuneøkonomien fordi det handler om avgjørende tjenester i folks liv og hverdag.

– Regjeringen har kommet med en håndsrekning som letter noe på situasjonen, men det er behov for mer. Det er derfor gledelig at SV ser ut til å prioritere dette i forhandlingene, sier hun.

Hun synes primært det er forslaget fra SV om styrkingen av de frie inntektene utover regjeringens forslag som vil hjelpe kommunesektoren.

– Det er kommunene selv som vet hvor skoen trykker. Forslag om øremerkede midler vil ikke bidra til den omstillingsevnen og muligheten for å prioritere som kommuner og fylkeskommuner har behov for nå, mener KS-lederen.

Reformer koster penger

SVs betydelige satsing skyldes også at «stadig flere oppgaver pålegges kommunene uten at det følger med en finansiering».

Partiet er også opptatt av at befolkningen blir eldre samtidig som omfattende velferdsreformer krever store ressurser.

Kostnadene til viktige tjenester som pleie og omsorg har økt kraftig og mer enn forventet. Samtidig har skatteinntektene til kommunene gått mer ned enn beregnet.

– Staten har påført kommunene reformer og lovpålagte oppgaver som i sum ikke har vært fullfinansiert. Da blir det enormt mye å gape over når det hoper seg opp med regninger og ansatte som skal ha lønn, påpeker Bergstø.

SV-lederen nevner blant annet samhandlingsreformen, som har gitt et annet trykk på kommuneøkonomien, høye renter og økte utgifter generelt som i sum har forårsaket en stramme kommunehverdag.    

Tomme for penger

I løpet av neste uke starter SV forhandlingene med regjeringa om neste års statsbudsjett. Bergstø vil ikke si hvor viktig kommuneøkonomien blir, men påpeker at situasjonen er alvorlig.

For første gang på flere år er det igjen flere kommuner som havner på ROBEK-lista, som er et register over kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse. 

Kort fortalt innebærer dette at kommunen settes under «statlig administrasjon». Per oktober i år er 23 kommuner inne på lista. Det er 11 kommuner mer enn i desember i fjor, ifølge Fagbladet.

Gunn Marit Helgesen i KS understreker at penger ikke er løsningen på alt.

– Vi kan ikke rekruttere oss ut av bemanningsutfordringen, fordi det rett og slett ikke er nok folk. Derfor må vi endre og omstille tjenestene, slik kommuner og fylkeskommuner har drevet med i mange år allerede. Vi må organisere arbeidet bedre og mer effektivt, sier hun.