Kommentar:
«Kontant krisehjelp fra staten»
Finansminister Jan Tore Sanner jobber på høygir med detaljene i den nye krisepakken for næringslivet.
Jan-Erik Østlie
Penger inn på konto i løpet av tre uker.
kjell.werner@anb.no
En slags kontantstøtte er regjeringens krisehjelp til bedriftene som er hardt rammet av korona-pandemien. Nå er det cash som gjelder. I den forrige krisepakken ble det gitt kreditter. Finansminister Jan Tore Sanner og næringsminister Iselin Nybø presenterte hovedgrepet fredag. Detaljene må det jobbes mer med og kommer derfor neste fredag.
Regjeringens nye økonomiske krisepakke overfor næringslivet er utarbeidet i nært samarbeid med LO, NHO, Virke og finansnæringen. Dette er trepartssamarbeidet i den norske modellen på sitt beste. Vi minnes med gru Siv Jensens utskjelling av den norske modellen på Frp-landsmøtet i 2013.
Nå skal kriserammede bedrifter få hjelp til faste kostnader som for husleie og forsikringer. Stort inntektsbortfall skal også kompenseres. Bedrifter som er pålagt å stenge ned virksomheten skal få størst kompensasjonsgrad. Sunne bedrifter skal hjelpes over korona-kneika. Jan Tore Sanner antyder månedlige statlige utgifter på mellom 10 og 20 milliarder kroner.
Det opprettes en digital portal der bedriftene selv søker om støtte. Søknaden blir automatisk behandlet ut fra kriteriene som legges inn. Og så kommer pengene inn på bedriftenes konti i løpet av kort tid. Denne geniale løsningen er gjort mulig fordi bankene har etablert en god felles betalingsstruktur som snakker godt med offentlige etater. Det er fristende å spørre hvorfor ikke Nav har klart å lage like god selvbetjening med stor grad av automatikk.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen legger vekt på at kontantstøtten til det kriserammede næringslivet må ha et regelverk som hindrer at useriøse aktører får et sugerør ned i statskassa. Det er et godt poeng. Regjeringen må balansere kontrollbehovet opp mot at systemet blir så enkelt som mulig basert på egenmelding.
Regjeringens løsning virker fornuftig. Her tas det klokelig et grep som favner vidt, og dermed ikke er rettet mot spesielle bransjer. På den måten kan vi unngå at bedrifter faller mellom to stoler. Det jobbes på høygir i regjeringen, og arbeidslivets parter vil også bli trukket med i den videre prosessen. Det synes beroligende at regjeringen sier seg villig til å justere kursen underveis.
Alle gode krefter forsøker å trekke i samme retning. I neste omgang blir det opp til de folkevalgte på Stortinget å sluttføre arbeidet. Det er god grunn til å håpe at den politiske dugnaden, som i forrige runde, vil føre fram til et enda bedre omforent resultat. Spørsmålene er fortsatt mange. Nå venter vi svært spent på det konkrete forslaget. Djevelen ligger som oftest i detaljene.