Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det var 27. september i fjor at regjeringa bestemte at den 112 dager lærerstreiken skulle avgjøres med tvungen lønnsnemnd.

Saken ble vedtatt i Stortinget i desember, til skarp kritikk fra opposisjonen.

Nå er resultatet rett rundt hjørnet: 13. februar skal rikslønnsnemnda behandle lærerlønningene.

Nemnda bruker gjerne tre dager fra drøftingsmøtet til kjennelsen blir avsagt. Det betyr at hva den nye lærerlønna blir, kan bli kjent 16. februar, muligens dagen etter.

Da kan det settes et endelig punktum for lønnsoppgjøret 2022.

112 dagers streik

Det var de tre forbundene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag som hadde hatt medlemmer i streik siden 8. juni.

Arbeidsgiverne i kommunenes organisasjon, KS, hadde blitt enige med de 38 andre forbundene i kommunal sektor om hvilken lønnsøkning de kommuneansatte skulle få.

Men lærerne var misfornøyde med resultatet, og var i konflikt i tre måneder.

Lurer du på hvorfor lærerne streiket? «For sjette året på rad har lærere blitt nedprioritert og tilbudt lønnsnedgang»

Tvungen lønnsnemnd

Det er lite trolig at lærerne får noe annet enn det de andre organisasjonene har fått. Det ville i så fall ha vært en sensasjon.

Hvis lærerne får mer enn de andre, kan de andre organisasjonene åpne forhandlinger igjen og kreve det samme.

Nå innebar det siste tilbudet fra KS til lærerne i siste runde av streiken at lærerne hadde fått et høyere lønnstillegg enn resten av de kommunalt ansatte.

Tre måneders lønnstillegg

Det mest spennende i rikslønnsnemndas behandling vil være når den nye lønna skal gjelde fra. De øvrige kommuneansatte har fått lønnstilleggene fra 1. mai. Men når en streik blir avsluttet med tvungen lønnsnemnd, er det vanlig at lønnstilleggene gis fra streiken avsluttes, i dette tilfellet fra 27. september.

Det vil i tilfelle bety at lærerne går glipp av lønnstillegg for tre måneder.

Men rikslønnsnemnda har anledning til å bestemme noe annet. De kan bestemme at lærernes lønnstillegg skal gis fra 1. mai.

Les mer: Lærerne tapte trolig 10.000 kroner hver på lærerstreiken

Tre ulike konflikter

Rikslønnsnemnda er satt sammen med tre nøytrale dommere. I tillegg har LO og NHO en representant hver uten stemmerett. Partene i konflikten oppnevner to dommere hver, hvor en har stemmerett.

Siden det er tre ulike konflikter, blir det tre separate saker med tre ulike nemnder.

Etter det FriFagbevegelse har fått opplysninger om, blir drøftingene felles, men når kjennelsene i de tre ulike konfliktene skal blir det en egen nemnd for konflikten mellom KS og Utdanningsforbundet, en nemnd for KS og Skolenes landsforbund og en tredje nemnd for Norsk Lektorlag.

Tilbake til start

De faste medlemmene og KS’ medlemmer er de samme i alle tre nemndene, mens lærerorganisasjonenes medlemmer skiftes ut etter hvilken konflikt som behandles.

Møtene i rikslønnsnemnda blir holdt i KS’ sitt møtesenter. Det var i de samme lokalene som lønnsoppgjøret i kommunen startet ved forhandlingsstart 6. april 2022.

Dette skjedde: Lærerne må tilbake på jobb. SL-lederen frykter streikeretten er truet