Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Lønnsomheten i industrien er god. Det betyr fulle ordrebøker, høy aktivitet og god inntjening.

– De ansatte skal ha sin rettmessige del av verdiene de skaper, er beskjeden fra sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Lederlønn og bonuser

Årets lønnsforhandlinger starter når Fellesforbundet leverer sine krav til Norsk Industri 23. mars.

Dette oppgjøret avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge.

LOs viktigste krav er at lønningene må stige mer enn prisene. Da har du mer penger å kjøpe varer og tjenester for.

– Vi skal ikke forhandle om en uforsvarlig høy lønnsvekst, og vi kan være med på dugnaden som kreves hvis usikre tider også stopper investeringsprosjekter, sier Bjørnstad.

– Det vi ikke kan gjøre er å se at bedriftene betaler ut pengene til lederlønninger eller bonuser. Arbeidsgiverne må også være med på den dugnaden, påpeker han.

Høy rente og dårlig råd

Et godt lønnsoppgjør har mye å si for folk.

Mange husholdninger har fått dårligere råd på grunn av høye rentesatser på lån.

Andelen husholdninger med stor rentebelastning økte fra 4 til 14 prosent fra 2022 til 2023, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dagens styringsrente på 4 prosent tilsier at du må betale 5 prosent eller mer på boliglånet.

Lønnsoppgjøret kan ikke øke renta, mener LO.

– Norges Bank bestemmer renta, og vi er uenige om hvordan de har gjort det tidligere, men det kan ikke være sånn at det vi deler av verdier i industrien skal få skylda for renteøkningene, mener Roger Bjørnstad.

Enslige og nyetablerte

Disse treffes hardest av høye renter:

• Enslige og nyetablerte. De har gjerne størst boliggjeld

Disse hadde høyest vekst i renteutgifter mellom 2022 og 2024:

• Enslige

• Par med barn under 6 år

• Par mellom 30 og 44 år, uten barn

– Vi er uenig i at husholdningene skal straffes med høyere renter – all den tid inflasjonen er importert fra utlandet, sier Roger Bjørnstad. 

Han sier det vil være prekært for økonomien til mange familier dersom rentene fortsetter å holde seg oppe.

– En del peker på faren for en renteøkning på grunn av oljeprisoppgangen, men det vil vi advare sterkt mot, sier LOs sjeføkonom.

– Det norske boligmarkedet er ikke rigget for å ha så høye renter over så lang tid. Dersom vi skal ha en rentesetting som straffer de med høy gjeld i en dyrtid, vil det være svært alvorlig for mange familier.

Sårbare for økt rente

I dag bor tre av fire husholdninger i eid bolig, ifølge LO.

Bokostnadene er derfor i stor grad påvirket av pengepolitikken. Dessuten ligger Norge i verdenstoppen i husholdningsgjeld.

Kombinert med at de fleste husholdninger har lån med flytende rente, gjør dette at norske husholdninger svært sårbare for et høyt rentenivå.  

Rentebelastningen forventes å bli litt mindre i 2026 fordi husholdningene vil få mer å rutte med.

– Likevel vet vi at bokostnadene har økt, og at mange husholdninger fortsatt tynges av økt kostnadsvekst og renteutgifter, minner Roger Bjørnstad om. 

Han mener at renta må ned fordi arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå - i tillegg til at den høye prisveksten er utenfor Norges Banks kontroll.

Prisvekst på 2 prosent 

Bjørnstad er sikker på at LO skal få prisstigningen ned til målet på 2 prosent innen rimelig tid. Det betinger imidlertid at lønnsforskjellene minsker.

– Den høye lønnsveksten som vi forhandler fram i industrien, vil kunne veltes over på forbrukerne i en del tjenestenæringer, sier han.

– Sånn sett bidrar vi til å importere høy inflasjon fra utlandet til Norge. Og det må vi gjøre gjennom frontfaget, understreker Bjørnstad,

Alternativet vil ifølge LOs sjeføkonom være å skape stor ulikhet og urettferdighet.

– Hvis Norges Bank vil motvirke det med å øke renta, vil det være dobbelt urettferdig, mener han.

Minst 11.000 i økt lønn

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at årets prisvekst vil bli på 3,0 prosent.

Lønnstilleggene må altså bli høyere enn det om du skal få reallønnsvekst i 2026.

Eksperter mener lønnsoppgjøret kommer til å ende på 4-tallet.

Da kommer folk i snitt til å sitte igjen med minst 11.000 kroner mer i år enn i fjor.

Beregningen tar utgangspunkt i en årslønn på 600.000 kroner – omtrent på nivå med den gjennomsnittlige lønna for arbeidere i industrien.