Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Oljeselskapet Aker BP ASA har søkt om konsesjon for bygging og drift av et nytt landstrømanlegg til de nye oljefeltene Noa og Krafla i Nordsjøen. I høringssvaret til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sekretariatet i LO vedtatt å si ja til utbyggingen. Høringsrunden ble avsluttet 31. januar.

– Oljeskattepakken er slik jeg vurderer det helt avgjørende for at Aker kom fram til denne løsningen. Dette gir en investering på 80 milliarder kroner og grunnlag for 50.000 årsverk i hele prosjektet inkludert energiløsningen, sier Jørn Prangerød, rådgiver i Fellesforbundet, til FriFagbevegelse. 

Gunstige skatteordninger

Oljeskattepakken er fra juni 2020. Da ble partiene på Stortinget, unntatt SV, Rødt og MDG, enige om midlertidige endringer i oljeskatten for å sikre aktivitet i koronatiden.

Pakken inneholder en rekke svært gunstige skatteordninger for alle nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel som det ble søkt for innen utgangen av 2022. Oljefeltene Noa og Krafla er to av dem.

– Det aller beste med oljepakken var nettopp utbyggingen av Noa og Krafla i Nordsjøen og Wisting-feltet i Barentshavet. Allerede nå har det gitt aktivitet i norsk leverandørindustri, sier Prangerød. 

Fram mot 2026 innebærer det at leveranser til disse tre oljefeltene vil bidra til å fylle verkstedhallene i Haugesund, på Stord og i Verdal.

– Det nye landstrømanlegget innebærer dessuten at Statnett må bygge ut linjer og flere transformatorstasjoner. Det gir nye arbeidsplasser, sier han.

I sitt høringssvar skriver også LO at det er «knyttet tydelige politiske forventninger til å sikre aktivitet og faste arbeidsplasser i hele verdikjeden».

Støtten til prosjektet med oljefeltene Noa og Krafla er nemlig basert på formålet om å opprettholde aktiviteten i leverandørindustrien.

– Vi ser at formålet med å sikre arbeidsplasser har fungert, sier Prangerød.

Fare for leverandørindustrien

Forbundet hans er Norges største fagforbund i privat sektor med over 160.000 medlemmer. Mange av disse jobber i nettopp industrien og oljesektoren.

– Utbyggingen av Noa og Krafla vil gå en usikker tid i møte dersom anbefalingen fra Statnett om å sende strøm fra land til disse to oljefeltene ikke blir en realitet. Ikke minst gjelder det for leverandørindustrien, mener Jørn Prangerød.

Rett før jul i fjor ble Fellesforbundet og ledelsen i LO innkalt til et møte med toppledelsen i oljeselskapet Aker BP ASA. Det skjedde via konserntillitsvalgt Atle Tranøy i Aker. Anbefalingen fra Statnett om utbyggingen av det nye landstrømanlegget ble et viktig samtaletema.

– Denne energiløsningen er også den eneste realistiske. Den vil gi nok kraft og ikke konkurrere med andre landprosjekter, mener Prangerød. 

Industri Energi-lederen: Oljeavtalen sikrer flere hundre tusen årsverk

Fordelen med ren elektrisitet

Prangerød minner om at produksjon av olje og gass har det høyeste utslippet i landet.

– Siden det i all hovedsak er gassturbinene på plattformene som bidrar til utslippet på sokkelen, vil vi kunne redusere utslippet ved å erstatte de med ren elektrisitet, sier Prangerød.

– Å avvikle produksjonen på sokkelen vil også kutte utslippene, men samtidig redusere inntektene på statsbudsjettet med 300 milliarder kroner i året og sende 200.000 ut i ledighet. Det er hovedgrunnen til at Fellesforbundet og LO støtter løsningen med elektrifisering på Noa og Krafla, påpeker han.

 Prangerød tror de fleste synes det er en dårlig idé «å legge ned det som trolig er de mest lønnsomme, mest produktive og mest høyteknologiske arbeidsplassene i Norge».

– Vi ønsker at mest mulig av elektrifiseringen offshore skal gjøres med havvind. Dersom utslippet skal halveres innen 2030, er det dessverre begrenset hvor mye havvind vi rekker å bygge ut. Derfor vil vi inntil videre måtte elektrifisere med kabel fra land, forklarer han.

Debatt: «Kraftselskapene tar superprofitt på salg av strøm. Nå må politikerne ta grep»

Mer havvind fra 2030

Ifølge LO er det viktig at denne elektrifiseringen gjøres uten at det går på bekostning av tilgangen til kraft til konkurransedyktige priser for landindustrien.

– Vi jobber for at havvind fra 2030 og framover skal levere betydelig mer kraft til det norske fastlandet enn det olje- og gassinstallasjonene vil bruke, understreker Prangerød.

– Når produksjonen er i gang på de havvindanleggene det er åpnet for, vil det dekke hele forbruket på norsk sokkel slik planene er nå. I praksis må imidlertid elektrifiseringen skje i et samspill med land. Stikkordet er stabil strømforsyning, føyer han til.

Dersom man ikke går for en elektrifisering av sokkelen, samtidig som Norge skal nå sine klimaforpliktelser om halvering innen 2030, må utslippene kuttes enda mer andre steder, ifølge rådgiveren i Fellesforbundet.

– Det vil være enda mer krevende og bli mye mer merkbart i hverdagen til folk hvis vi gjør disse kuttene i for eksempel industrien, transporten, jordbruket og på vei, mener han.

Mye delt: Oljeselskap nekter uvaksinerte å dra på jobb. Cris mener han har en bedre løsning

I tråd med Parisavtalen

For LO er det viktig at flertallet på Stortinget har vedtatt at CO2-utslippet skal halveres innen 2030 og ha mål om å være et nullutslippssamfunn i 2050. Det er også i tråd med Parisavtalen.

– Dagens regjering har sagt at utslippskuttene i Norge skal tas i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, sier han.

Utslippene fra petroleumsvirksomhet, landbasert industri og luftfart er kvotepliktige. Det betyr at bedrifter i disse næringene må levere kvoter for mengden CO2 de har sluppet ut.

Utslipp i ikke-kvotepliktig sektor er klimagassutslipp fra transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser. Dette betegnes som ikke-kvotepliktig sektor fordi disse utslippene ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp.