Statsbudsjettet 2022
LO og NHO mener skattelette til unge i jobb er en dårlig idé
Partene i arbeidslivet er imot jobbskattefradrag, men regjeringa vil bruke 1,5 milliarder kroner på en slik skattelette.
Finansminister Jan Tore Sanner mener at et jobbskattefradraget,, vil gi økt skattelette til de unge med lavest inntekt.
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
Regjeringen vil innføre et eget skattefradrag for unge i arbeidslivet. Unge mellom 17 og 29 år som har jobb, vil kunne trekke fra opptil 23 500 kroner i inntekten før skatt. Dette vil ifølge regjeringen gi disse gruppene en skattelettelse på inntil 5 170 kroner.
Statsbudsjettet 2022: Solberg-regjeringa vil kutte i feriepengar til arbeidslause neste år
Solid skattelette
– Vi ønsker med dette å gjøre det mer lønnsomt å jobbe for unge som står på kanten av arbeidslivet, samtidig som vi gir en solid skattelette til de som allerede er i jobb, men som har lav inntekt, skriver finansminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
For de som har en årlig inntekt på over 300 000 kroner reduseres fradraget med 10 prosent, og det gis ikke fradrag for inntekter over 535 000 kroner.
Har vært på høring
I pressemeldingen skriver Sanner at «med denne utformingen vil fradraget i hovedsak komme de med relativt lave inntekter til gode. Det bidrar til utjevning. 85 prosent vil gå til dem med inntekt under 400 000 kroner.
Jobbfradraget koster til sammen 1,5 milliarder kroner.
Aktuelt: Slik treffer statsbudsjettet lommeboka
Dyrt og liten effekt
Regjeringen sendte forslaget om jobbskattefradrag på høring tidligere i år. Da gikk LO klart imot et slikt forslag: «LO mener, (…) at et jobbskattefradrag for unge er dyrt og lite effektivt. Det er heller ikke i tråd med den norske modellen. Vi bør heller bruke de samme midlene på flere arbeidsmarkedstiltaksplasser, styrke etter- og videreutdanningen, heve kompetansen til unge, og styrke Navs kapasitet til å drive tett og effektiv oppfølging», heter det i høringssvaret fra LO.
Høy marginalskatt
Heller ikke NHO var begeistret for forslaget. Regjeringen satte ned et utvalg i juni som skal vurdere fremtidens skattesystem. NHO mener at regjeringen burde vente på konklusjonene fra dette utvalget før de foreslår å innføre et slikt fradrag. NHO mener spesielt systemet med nedtrapping mot en arbeidsinntekt over et visst nivå er uheldig. «Dette vil gi økt marginalskatt for en stor gruppe unge arbeidstakere», skriver arbeidsgiverorganisasjonen.
Mye lest: Her er Støre-regjeringens planer for arbeidslivet
Jobb til 3900 personer
NHO-foreningen Arbeid og inkludering, som organiserer bedrifter som leverer arbeidsmarkeds- og inkluderingstiltak, er svært kritisk til å bruke 1,5 milliard kroner til et slikt tiltak.
Dersom man bruker 1,5 milliarder kroner på Arbeidsforberedende trening (AFT), vil det «gi om lag 7 800 personer mulighet til å gjennomføre AFT i løpet av ett år. Om lag 3900 flere personer ville dermed kunne komme i arbeid/utdanning. Dette ville utgjøre en målrettet ekstra innsats for personer som står i fare for permanent å bli utestengt fra arbeidslivet», skrev de i sitt høringssvar
Arbeidsforberedende trening (AFT) er et viktig arbeidsmarkedstiltak for arbeidsmarkedsmyndighetene. Ordningen ble innført av regjeringen Solberg i 2016.