Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

De kritiske stemmene til det ferske pensjonsforliket begynner å bli mange. Søppelkjører Jan Lange på Franzefoss Gjenvinning er blant dem. Han blir sint av tanken på at LO vil stille seg bak et sånt forslag.

Lange bruker ord som «forkastelig» om at kolleger på 22 år skal holde på til de er 70.

Renholder Naemy Trandum Aasen hevder at det nå «bygges opp en pensjonsordning der vi skal jobbe alle våre friske år og pleies alle våre pensjonist-år». Hun synes ikke dette er en gladsak.

Fra 67 til 68 på ti år

LO-nestleder Steinar Krogstad beroliger kritikerne om hva LO har gått med på.

– Vi godtar ikke noe annet enn at aldersgrensen for å gå av med pensjon øker med ett år – altså fra 67 år til 68 år – før reglene skal evalueres på nytt om ti år, sier Krogstad til FriFagbevegelse.

LO-nestleder Steinar Krogstad.

Jonas Fagereng Jacobsen

Pensjonsalderen skal økes gradvis fra og med 1964-kullet. Normert pensjonsalder er i dag 67 år. I forliket som et flertall på Stortinget står bak, står det at folk må jobbe lenger i takt med økt levealder eller godta lavere pensjon.

Men regelendringene skal evalueres hvert tiende år framover. Første evaluering er om drøye ti år.

– Vi har vært med på et vedtak som gjelder i denne perioden. Så må vi ta en evaluering for å se om utviklingen har vært i tråd med forutsetningen. Dersom verken levealderen har økt eller forholdene på arbeidsplassene er blitt bedre, må vi sette en fot i bakken, understreker Krogstad.

Første evaluering i 2036

LO er kun med på regelendringer ti år fram i tid.

Det betyr følgende:

• Aldersgrensen økes med to tredels år (åtte måneder) av forventet vekst i gjenstående levealder. Det gjelder for personer født i 1964 og senere.

• Aldersgrensen økes dermed én til to måneder per årskull. Det betyr rundt ett år per tiår.

• Er du født i 1974, må du arbeide ett år lenger enn folk eldre enn 1964-årgangen.

Den nedre aldersgrensen for å gå av med pensjon i dag, er i dag 62 år. Også denne aldersgrensen skal økes gradvis.

Det nye pensjonssystemet vil trolig virke fra 1. januar 2026. Da vil første evaluering være i 2036.

– Vi må ha ambisjoner om at arbeidslivet forbedrer seg slik at folk også kan jobbe lenger. I et historisk perspektiv har også forholdene endret seg markant – fra at pensjonsalderen og gjennomsnittlig levealder var 70 år til at man nå kan få 15–20 aktive år som pensjonist, påpeker Krogstad.

Aktuelt: Pensjonen endres: Ti spørsmål og svar

Tvinges til å gå av før

LO-nestleder Steinar Krogstad blir fortalt at Bente Nagel jobber inne på et søppelanlegg og står hele dagen. Der jobber hun med farlig avfall, og arbeidsdagen består av mange tunge løft.

– Jeg vil ikke klare å stå i jobb til jeg er 68 år. Kroppen kommer ikke til å klare det. Jeg mangler noen sener og sliter allerede, og jeg er bare 51, forteller hun.

I og med at også nederste pensjonsalder økes gradvis med én måned fra 62 år til 63 år, vil det bety en økning til 63 års aldersgrense for Bente. 

Krogstad minner også om at sliterne i arbeidslivet nå er sikret et tillegg på inntil 30.000 kroner i årlig pensjon. Sliterordningen er ment for dem som ikke klarer å stå i jobb til normal pensjonsalder, som nå er 67 år. 

De som går av fem år før normal pensjonsalder får betydelig lavere pensjon fra folketrygden, men det nye i pensjonsforliket er at en del av tapet kompenseres med et slitertillegg.

LOs nestleder påpeker også at det hviler et stort ansvar på arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud overfor Bente og andre i krevende yrker.

– Personer som på grunn av sykdom eller andre årsaker ikke får gått av med pensjon ved normal aldersgrense, blir ivaretatt av et system for uføretrygdede. Uføre blir også skjermet for å komme bedre ut av det økonomisk, sier Krogstad.

Det betyr at uføre som er født mellom 1954 og 1962, vil bli skjermet for om lag halve effekten av levealdersjusteringen av alderspensjonen beregnet etter gamle regler, mens de vil få inntil tre års økt pensjonsopptjening etter nye regler (fram til 65 år mot tidligere 62 år).

Dette vil LO gjøre

LO ønsker å gjøre følgende når pensjonsalderen gradvis skal justeres:

• Plikt til bedriftshelsetjeneste i alle virksomheter.

• Tydeliggjøre seniorperspektivet når avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) skal revideres.

• Styrking av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i bedriftene.

– Arbeidsmiljøutvalget (AMU) på arbeidsplassene er en viktigere arena enn noensinne etter at de nye reglene om pensjon vil begynne å virke, mener Steinar Krogstad.

Alle bedrifter med mer enn 30 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter med mellom 10 og 30 ansatte, kan en part kreve at det opprettes et slikt utvalg.

Ansvaret for å få på plass verneombud og slike arbeidsmiljøutvalg, ligger hos arbeidsgiveren.

– Vi har sett at arbeidsmiljøutvalgene brukes i for liten grad. Her kan det fattes vedtak som er i tråd med det vi ønsker å gjøre av endringer og tilpasninger i arbeidslivet, sier LO-nestlederen.

Makt bak kravene

Oppfordringen hans er derfor klar:

Arbeidsmiljøutvalgene må brukes mer bevisst enn i dag. Også når det gjelder de spørsmålene som LO er opptatt av før de nye pensjonsreglene blir en realitet.

– Dette er et viktig og beslutningsdyktig organ. Her kan det fattes vedtak som forplikter, sier Krogstad.  

Når vi spør hvilken makt LO kan stille bak kravene, svarer nestlederen slik:

– Vi ønsker å få dette inn i IA-avtalen når regjeringen starter forhandlingene til høsten. Blir vi bedre på forebygging i arbeidslivet, vil mulighetene også være større for å stå i jobb lenger, påpeker Krogstad.

IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, og skape et bedre og mer inkluderende arbeidsliv for alle. Dagens IA-avtale gjelder ut 2024.

Motiverte arbeidstakere

Det er en lang vei å gå før de som klarer og ønsker å jobbe opp mot den nye pensjonsalderen på 72 år. Det har også Steinar Krogstad, nestleder i LO, tidligere bekreftet overfor NTB.

Partene i arbeidslivet skal derfor se på hva de kan gjøre for å forebygge, tilrettelegge og sørge for at arbeidstakerne blir motiverte for å jobbe til de kan gå av med pensjon ved normal aldersgrense.

– For de som kan og vil jobbe lenger, kan det være kombinasjonen av kortere arbeidsdager og mer fritid eller mindre stillingsbrøker. En av våre viktigste oppgaver framover blir å endre arbeidslivet. I en slik sammenheng er bedriftsledere, verneombud og tillitsvalgte viktige bidragsytere, sier han.

Krogstad minner også om at de som er kvalifisert for avtalefestet pensjon (AFP), kan gå av tidligere enn normert pensjonsalder. LO har mange medlemmer som får AFP både i privat og offentlig sektor. 

Lange karrierer

Måten arbeidsgiverne skal sikre lange karrierer for de ansatte, er å utvikle kompetansen på arbeidsplassene, sørge for gode arbeidsmiljøer og øke satsingen på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

– Skal fellesskapet ha råd til ordninger for dem som ikke kan jobbe, må vi få flere av dem som kan jobbe, til å jobbe lenger, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO til NTB.

I pensjonsforliket står det også at det skal «gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid».