Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Allmenngjøring skal motvirke sosial dumping og konkurransevridning. Måten det skjer på er å gjøre hele eller deler av tariffavtalene til standard for en hel bransje eller et område.

Etter at forskningsstiftelsen Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert allmenngjøringen av tariffavtalene, er konklusjonen følgende: Ordningen har fungert etter hensikten. Loven om allmenngjøring trådte i kraft med Norges inntog i EØS i 1994.

– Erfaringene fra vår bransje er at bedriftene er fornøyde med ordningen, sier Rune Dyrvik, advokat og fagsjef for arbeidsliv i arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge.

Fikk du med deg denne? Her er den nye lovfesta minstelønna i ni bransjar

Fra skepsis til tilfredshet

I fiskeindustrien, som har mye sesongarbeid og en stor andel arbeidsinnvandrere, var det en uttalt skepsis til å allmenngjøre tariffavtalene. Nå har derimot holdningen endret seg sett med arbeidsgiversidens øyne. Det bekrefter også Rune Dyrvik.

Dyrvik & co. ivret ikke for denne ordningen da Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) forhørte seg i kjølvannet av EU-utvidelsen. Fra 2014 ble det bestemt at utenlandske arbeidstakere i fiskeindustrien skal arbeide under samme vilkår som norske arbeidstakere.

Sjømat Norge organiserer om lag 770 medlemsbedrifter med 16.000 ansatte.

– Allmenngjøring innebærer like konkurransevilkår. Nå unngår man at nabobedrifter lønner sine arbeidstakere på ulike nivåer. Etter å ha vært skeptiske, har vi nå inntatt en positiv holdning til forlengelse. Vi synes ordningen har fungert godt hos oss, konkluderer Rune Dyrvik.

Krav til regjeringen

NHO Transport støtter fremdeles allmenngjøringen, men håper at den nye regjeringen vil innføre samme kabotasjebegrensninger som i Danmark. Det bekrefter Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport, overfor FriFagbevegelse.

Kabotasjekjøring er transport mellom to steder i ett land utført av en transportør fra et annet land. Mens lastebiler som kommer fra utlandet med gods til Norge, kan foreta tre slike kabotasjeoppdrag i løpet av sju dager før lastebilen må ut av landet igjen, gjelder ikke samme regler for buss.

I EUs begrensning om midlertidighet for buss står det ingenting om maksimalt antall dager.

– I Danmark er det innført en begrensning på maksimalt sju dagers virke før bussene må forlate landet. I tillegg har man en 30 dagers karantenetid før samme buss kan vende tilbake. Det er ikke helt ulikt reglene for gods, forklarer Stordrange.

Saken fortsetter under bildet.

Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport, støtter allmenngjøringen av bussbransjeavtalen.

Roy Ervin Solstad

Problemet for buss

NHO ble enige med arbeidstakersiden om en allmenngjøring av bussbransjeavtalen i 2015. Da hadde tariffnemnda bestemt at alle sjåfører på turbusser i Norge skal ha norsk lønn.

– Problemet med allmenngjøring i vår bransje er manglende muligheter for effektive kontroller og sanksjonering, mener NHO-direktøren.

Han begrunner det med følgende: Sjåførene er ansatt i utenlandske selskaper, og all dokumentasjon finnes dermed i hjemlandet. Dette er vanskelig og tidkrevende å få tak i for norske myndigheter.

– Manglende kontrollmuligheter har dermed gjort allmenngjøringen mindre effektiv enn i andre næringer, påpeker Stordrange.

NHO Transport tar til orde for at kontrollmyndighetene i større grad må kontrollere leddet for bestilling basert på solidaransvaret.

Solidaransvar for lønn ble innført i 2010. Solidaransvaret skal sikre at alle arbeidstakere i en kontraktkjede får utbetalt lønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrift.

– Noen av disse befinner seg riktig nok i utlandet, men det er nok av aktører å kontrollere i Norge. Undersøkelser viser at svært mange bestillere ikke er klar over solidaransvaret og ikke tar nødvendige skritt for å følge opp dette overfor sine transportører, påpeker NHO-direktøren.

Stor oversikt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Dette er Fafos evaluering

Det er blitt færre lavtlønte, både blant arbeidsinnvandrere og norskfødte, etter at allmenngjøring av tariffavtaler ble innført i Norge, ifølge Fafo-forsker Bjorn Dapi.

Fafo har sett på bygg, renhold og skips- og verftsindustrien i sin evaluering. I disse bransjene har allmenngjøringen hatt en positiv innvirkning på snittlønna for norske arbeidstakere. Det samme gjelder for renholdere med innvandrerbakgrunn.

Fagbevegelsens bekymring med allmenngjøringen har vært at færre vil organisere seg. Fafo-evalueringen, derimot, viser ingen utilsiktede konsekvenser – verken for organisasjonsgraden eller tariffavtaledekningen i de allmenngjorte områdene. Det er heller ingen bedrifter som er blitt lagt ned på grunn av ordningen.

Rekrutteringen av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn har ikke avtatt i bedrifter uten tariffavtale.

Kim Tomas har en av Norges dårligst betalte jobber: – Lønna gjør noe med stoltheten vår