Tariffoppgjøret
Lønnsoppgjøret blir ikke like dramatisk som i fjor, tror riksmekleren
LO-streiket i fire dager i fjor. Da hadde riksmekler Mats Ruland, travle dager, men etter det ble det stille.
Bildet av de streikende fyrstikkarbeiderskene på kontorveggen minner riksmekler Mats Ruland på hvor viktig arbeidskamp er og har vært for folk i Norge.
Torgny Hasås
torgny@lomedia.no
– 2023 var et uvanlig år. Antall saker var omtrent som det pleier, men det som skilte seg ut var at det ikke ble enighet mellom LO og NHO i et mellomoppgjør. Det har ikke skjedd før, sier riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.
Fra 17. til 20. april var nesten 40 000 LO-medlemmer i streik. Etter streiken ble partene enige om en økonomisk ramme for oppgjøret på 5,2 prosent.
Men fortsettelsen var minst like spesiell. Etter at LO-NHO-oppgjøret var avsluttet, var det så si ingen som brøyt forhandlingene og havnet hos Riksmekleren.
Ingen meklinger i offentlig sektor
– Verken oppgjøret i Staten, kommunen eller noen av Spekter-oppgjørene havnet hos oss. De ble enige i forhandlingene. Det er det ikke ofte som skjer, sier Ruland. De eneste som havnet i mekling var to små oppgjør innen jernbanen.
Han trekker konklusjonen at dette skjedde fordi frontfagsoppgjøret så ut til å bli veldig godt oppgjør, at alle var fornøyde med å følge den ramma som frontfaget hadde lagt.
Det er prisveksten etter oppgjørene som har gjort at det ikke har blitt reallønnsvekst.
Tror på et vanlig lønnsoppgjør
15. mars starter årets tariffoppgjør. Hvis partene ikke blir enige i forhandlinger, havner de i mekling hos Riksmekleren.
Det er ulovlig å starte en streik uten at partene møtes til mekling.
Riksmekler Mats Ruland kan i år ta imot partene som ikke har blitt enige, i flunkende nye lokaler 150 meter fra de gamle.
Ruland forventer at 2024 kommer til å bli et helt vanlig år, i motsetning til fjoråret.
Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene
Stor usikkerhet
– Nå har du vært riksmekler i over fem år og har meklet før det. Kan du merke noen utvikling i sakene?
– Det var enklere å mekle før koronaen, slår riksmekleren fast. Han viser til at pandemien var den største krisa i Norge etter andre verdenskrig, og den ble fulgt av Russlands krig i Ukraina. Dette har gjort at prisutviklingen har vært usikker. Denne usikkerheten har smittet over på partene i noen tilfeller, mener han.
Riksmekleren har en rolle først når partene ikke blir enige. Nå følger han forberedelsene til årets oppgjør fra utsida.
Forbundsvist oppgjør
Han har registrert at årets oppgjør sannsynligvis kommer til å bli et forbundsvist oppgjør. Det kan bety mer å gjøre for ham og hans mekler-korps på til sammen 20 personer.
– Jeg forventer at årets mekling kommer til å bli et vanlig oppgjør. Vanligvis kommer til å være rundt 100 oppgjør som kommer hit, sier Ruland.
Han har notert seg at det ser ut som om årets oppgjør først og fremst kommer til å handle om økonomi, at de ansatte får mer i lønn. I tillegg har Fellesforbundet kommet med krav om etter- og videreutdanning. Det forutsetter at regjeringen blir med.
Men den som vil følge meklingen i frontfaget og dukker opp i Riksmeklerens nye kontorer, går feil.
Fellesforbundet og Norsk Industri har avtalt at årets oppgjør, som de siste årene, vil foregå på Hotel Opera i Bjørvika.