JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Annonse
Leder for TBU, Ådne Cappelen, sier de nye beregningene sannsynligvis vil føre til at TBU endrer sine tall.

Leder for TBU, Ådne Cappelen, sier de nye beregningene sannsynligvis vil føre til at TBU endrer sine tall.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Nye tall for prisvekst kan føre til høyere lønnskrav

Konsumprisindeksen kan vokse med 2,4 prosent i år, anslår Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det kan føre til økte lønnskrav.
12.03.2019
13:18
13.03.2019 07:55

På et møte tirsdag besluttet TBU å oppjustere inflasjonsanslagene for 2019. Årsaken er en mindre nedgang i oljeprisen og høyere strømpriser enn tidligere forventet.

I første kvartal er konsumprisindeksen (KPI) ventet å øke med 3 prosent, før den gradvis synker til 2,1 prosent mot slutten av året. Det gir en prisvekst på 2,4 prosent i snitt, ifølge TBU.

Les også: Her er LOs krav i lønnsoppgjøret

Økte lønnskrav

Statistisk sentralbyrå (SSB) økte mandag sine prognoser for kjerneinflasjon fra 2,1 til 2,6 prosent for 2019.

De siste tallene viser at kjerneinflasjonen økte med 1,2 prosentpoeng fra januar til februar, og at den for tolvmånedersperioden fra februar i fjor til samme måned i år lå på 2,6 prosent.

Økt inflasjon kan igjen bety økte lønnskrav. Forhandlingsleder for YS i privat sektor, Vegard Einan, tar også til orde for at TBU øker sitt inflasjonsanslag med mer enn 0,1 prosentpoeng.

– TBU bommet kraftig på inflasjonstallene i fjorårets oppgjør. Skal TBU opprettholde tilliten blant arbeidstakerne, kan de ikke over tid ligge for lavt og bomme på inflasjonstallene. Dette er tall som er grunnleggende viktige for lønnsforhandlingene og for hva vi ender på i lønn for 2019, sier Einan til Parat24.

NHO: Kan påvirke

Også NHOs fagdirektør for samfunnsøkonomi Torill Lødemel tror de nye tallene fra TBU vil påvirke lønnsforhandlingene.

– Dette vil partene måtte ta med seg inn i de videre forhandlingene, sier hun til Parat24.

LO tallfester ikke sine lønnskrav offentlig ved forhandlingsstart, men bruker som oftest formuleringen «økt kjøpekraft», hvilket betyr krav om at lønna skal øke mer enn prisstigningen. Økt prisstigning skulle dermed tilsi høyere lønnskrav fra den kanten.

Frontfagsmodell

For LO og NHOs del går også årets oppgjør etter frontfagsmodellen, hvilket innebærer at rammen det blir enighet om her, danner rammene også for de øvrige oppgjørene.

Det er tradisjon for at LO-forbundene, også innen offentlig sektor, holder seg til frontfagets rammer, mens forbund under andre hovedorganisasjoner gjerne prøver å gå noe lenger.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.

Les også: LO vil kjempe for de lavlønte i lønnsoppgjøret. Her overleveres kravene

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Følg oss på Facebook

Fakta om årets lønnsoppgjør

• Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.

• Oppgjøret i privat sektor startet med at LO overleverte sine krav til NHO mandag 11. mars. Selve forhandlingene begynner 13. mars og avsluttes 14. mars.

• Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.

• Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. I så fall må lønnstillegget bli høyere enn prisveksten, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått til 2,2 prosent.

• Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars. Når resultatet fra de sentrale forhandlingene er klart, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.

• I utgangspunktet skulle LO og NHO også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.03.2019
13:18
13.03.2019 07:55