Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

10. desember gikk høringsfristen ut for regjeringens forslag om blant annet straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

I høringsforslaget om lønnstyveri foreslår regjeringen å innføre en egen bestemmelse i arbeidsmiljøloven for lønnstyveri med en øvre strafferamme på 5 års fengsel. Forslaget vil også ramme arbeidsgivere som misbruker permitteringsordningen. Det foreslås dessuten å skjerpe den generelle strafferammen i arbeidsmiljøloven.

Les også: Lønnstyveri må inn i straffeloven, mener LO

Ikke langt nok

Lønnstyveri brukes om situasjoner hvor arbeidsgiver på en eller annen måte beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidstilsynet opplyser blant annet at de har avdekket tilfeller av «doble kontraktsett» for å skjule at det ikke betales allmenngjort lønn.

Støre påpeker at en arbeidsgiver kan unnlate å betale ut både lønn, ytelser, feriepenger, overtid, yrkesskadeforsikring, men at det bare kan dekkes av ett eneste ord: Lønnstyveri.

– Det må være tydelig uttrykt fra politisk hold at dette er kriminalitet. Tyveri er kriminalitet. Dette er en avansert form hvor du ikke tar penger ut av noens lomme, men du tar like fullt fra ansatte penger som er deres. Forslaget fra regjeringen om å legge lønnstyveri inn i arbeidsmiljøloven er ett skritt på veien. Men det holder ikke. Kriminalitet hører hjemme i straffeloven. Og intet annet sted, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Det kom ikke inn i lovverket i 2005.

– Nå må det skje. Bare på denne måten kan vi anerkjenne at dette er kriminalitet, poengterer han.

Støre mener også at hvis det skal være noe mening bak dette, må det være et tilsyn som er operativt og har kompetanse, og politi og rettsvesen må ha kapasitet til å følge dette opp.

– Her er det snakk om firmaer som har advokathjelp og annet til å gjøre dette på måter som er vanskelig å oppdage, påpeker han.

Arbeidslivskriminalitet: Nå henger Norge etter Qatar på å straffe arbeidsgivere for lønnstyveri: – Flaut, mener LO

Budsjettforslag

I forbindelse med budsjettarbeidet på Stortinget fremmet Arbeiderpartiet et forslag til ny bestemmelse i straffeloven som omhandler de ulike formene for lønnstyveri.

Strafferammen for den nye bestemmelsen må harmoniseres med straffelovens lovtekst om underslag og grovt underslag, mener Støre.

Forslaget ber også regjeringen utrede og legge fram for Stortinget en gjennomgang av antall anmeldelser og straffereaksjoner knyttet til saker som kan anses som lønnstyveri de siste fem årene.

Les også: Torbjørn Røe Isaksen får 33 konkrete forslag til bedre innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeiderpartiet foreslår et lovforslag tilsvarende den svenske på området, som sørger for at regler for deling av eller taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige etter eller myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.

Ap-lederen får full støtte fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Politiet har henlagt alvorlige saker på grunn av manglende kapasitet, som eksempel med Fagarbeideren AS. Å henlegge slike saker t er det samme som å gi beskjed om at det er fritt fram for denne type kriminalitet, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Han skjønner ikke hvorfor en ansatt som stjeler skal omfattes av straffeloven, mens en arbeidsgiver som stjeler skal omfattes av arbeidsmiljøloven.

Les også: Regjeringen varsler flere lovendringer mot arbeidslivskriminalitet: – Lønnstyveri skal straffes

Anstendig arbeidsliv

– Det vi har å gjøre med her er en trussel mot et anstendig arbeidsliv og den norske velferdsstaten. Lønnstyveri må bli straffbart i henhold til straffeloven. Men en lavere strafferamme for arbeidsgivere som systematisk stjeler fra sine ansatte er ikke noe bedre enn at ansatte stjeler. Det må være likhet for loven. Det må straffes som all annen kriminalitet, ha høy prioritet og det må etterforskes, mener Hans-Christian Gabrielsen.

På spørsmål om hvorfor arbeidstakere som stjeler skal omfattes av straffeloven, mens arbeidsgivere som stjeler blir omfattet av arbeidsmiljøloven, svarer statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Vegard Einan (H) at straffelovens bestemmelse om tyveri gjelder helt generelt, uavhengig av om tyveriet skjer i eller utenfor arbeidslivet.

– Regjeringen foreslår en egen straffebestemmelse om lønnstyveri. Dette er ikke det samme som tyveri slik straffeloven i dag regulerer det. Betegnelsen lønnstyveri vil bare gjelde i arbeidslivet.

Derfor vil lønnstyveri saklig sett passe fint i arbeidsmiljøloven, som regulerer de viktigste sidene av et arbeidsforhold, mener Vegard Einan.

– Ellers er høringen nå akkurat avsluttet, og departementet vil nøye vurdere alle innspill før det konkluderes om videre oppfølging, legger han til.