Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener at det er rom for økte lønninger for store grupper i bedriftene. Han viser til de ferske lønnstallene som SSB publiserte torsdag.

– Det har vært et godt år for norsk næringsliv, og det er grunn til å tro at mange har tatt ut høyere lønnsvekst i lokale forhandlinger. Lønnsveksten har vært størst blant de som er best betalt, sier Bjørnstad i en epost til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

Men han mener det ikke er greit at arbeidsgiverne først forteller i lønnsoppgjøret at det ikke er lønnsevne i bedriftene til å møte LOs krav, for så å tildele store lønnstillegg til ledelsen i bedriftene.

– Vi ser at lønnsveksten ble høyere enn det partene anslo i lønnsoppgjøret, som var 3,7 prosent. Vi må være forsiktig med å tolke tallene, før vi har endelig fasit fra teknisk beregningsutvalg, sier sjeføkonomen.

Han viser blant annet til at lærerne ennå ikke fått sin lønnsvekst etter at lærerstreiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i fjor høst. Det bidrar til at tallene for offentlig sektor er lave. 

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Bjørnstad peker på at verdiskapingen har steget mye mer enn lønnsveksten i fjor. Lønnskostnadsandelen har falt. Det betyr at overskuddene i store deler av næringslivet er høye.

– For LO er det sentralt at arbeidstakerne i alle sektorer skal ha sin del av kaka. Det vi har sett er at det har vært høy lønnsvekst blant de som tjener mest, men flere av LOs medlemmer må få sin del av verdiskapingen. I privat og i offentlig sektor.

LOs sjeføkonom også fornøyd. Han mener at de nye tallene viser at LOs lønnspolitikk bidrar til å løfte de som tjener minst.

– SSB peker på at de lavest lønte fikk et betydelig lønnsløft i fjor på grunn av et lønnsoppgjør som ga ekstra lavlønnstillegg i flere bransjer. På tross av dette drar de med høyest lønn ifra, sier Bjørnstad.